Utkilen

Bestiller skip som skal vare i 30 år. Da må motoren kunne bytte drivstoff

Fire nye skip skal seile fram til 2050. Kjemikalietankrederiet Utkilen har bestilt skip med motorer som kan konverteres til gass eller andre alternative drivstoff.

Mostraum til kai i Bergen.
Mostraum til kai i Bergen. (Foto: Rolf Sylta/Utkilen)

Fire nye skip skal seile fram til 2050. Kjemikalietankrederiet Utkilen har bestilt skip med motorer som kan konverteres til gass eller andre alternative drivstoff.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bergen: Teknologivalget var ikke lett da Utkilen skulle bestille nye kjemikalietankskip for fire år siden.

Ut fra antatt levetid kommer skipene til å seile fram til IMOs krav om 50 prosent utslippsreduksjoner gjelder. Tre av de fire nybyggene er allerede i drift. Det fjerde kommer i løpet av sommeren, litt korona-forsinket.

Styreleder Bjørn Sjaastad i Utkilen regner med at de fire nybyggene skal være attraktive i minst 30 år. Da må man ta høyde for nye utslipps- og miljøkrav i perioden.

Les også

IMO-mål

- Det gjelder å være fleksibel og ha mulighet til å endre drivstoff og kunne supplere med batterier, sier Sjaastad til Teknisk Ukeblad.

Han sier at de jobbet med alle mulige teknologivalg og muligheter de kunne se for seg. Det var før IMO i april 2018 vedtok en ambisjon om 40 prosent reduksjon i drivhusgasser fra shipping i 2030 og minst 50 prosent innen 2050, med 2008 som basisår.

– De nye skipene bruker 30–40 prosent mindre drivstoff sammenliknet med et tilsvarende skip fra 2008, sier Sjaastad.

Bjørn Sjaastad, styreleder i Utkilen og en nestor i kjemikalietankskipssektoren. Foto: Tore Stensvold

Grønt og isklasse

Rederiet har en flåte på 24 kjemikalietankskip. Kjernevirksomheten er drift av mindre og mellomstore kjemikalietankskip med rustfrie lastetanker. De kan ta de fleste typer kjemikalier og flytende produkter.

De nye 10.000-tonnerne har 14 tanker som kan ta hver sin type last. Det er individuelle rør og pumper til hver tank. Isklasse 1A sørger for at de kan seile i Østersjøen vinterstid

Det svenske skipsdesignselskapet FKAB, verftet Avic Dingheng Shipbuilding Co. Ltd. og Utkilen jobbet med mange parametere for å få et så miljøvennlig skip som mulig.

Skrogform optimalisert for økonomifart på 12,5 knop og Nordsjøbølger, varmegjenvinning, LED-lys, landstrømtilkobling og plass til batterier er blant tiltakene. Skipstypen med betegnelsen Utkilen T32 er på 10.500 dødvekttonn og har 11.360 m³ tankvolum.

Les også

LNG-klare

Teknisk sjef Sven Rolfsen sier at de opprinnelig ønsket å bygge med LNG-drift, (flytende naturgass) men at infrastruktur for bunkring ikke var optimal i vårt fartsområde på det tidspunktet.

Skipene seiler ikke i faste ruter, men mellom mange havner i Nord-Europa.

– LNG-bunkring var ikke godt nok utbygget da vi bestilte skipene. Vi kunne ikke ta sjansen på gass, sier Rolfsen. For å få skipene så grønne som mulig med dieseldrift ble NOx-katalysator installert som kompensasjon.

Et annet tankekors er at LNG-motorer ikke betyr mer enn 10–15 prosent lavere utslipp av drivhusgasser (GHG) sammenlignet med diesel. Årsaken er uforbrent metan som slipper ut med eksosen, såkalt metanslip.

Kaj Portin i Wärtsilä opplyser til TU at W34 DF har en metanslip på 3,5-4 g7kWh på en IMO arbeidssyklus.

LNG-infrastruktur

Utkilen

Kjemikalieskipsrederi

Etablert 1967 (røtter fra 1916)

Operer en flåte på 24 skip

Små/mellomstore (5.000-20.000 dvt)

Alle med rustfrie tanker

Kjernevirksomhet: 18 skip i Nord-Europa, inkludert is-klasse for Østersjøen

Seks skip på 20.000 dvt – for  world wide trade (Fire nye bygget i Japan 2018/19)

Fire nye skip fra Kina:

Mostraum

Vikstraum

Saltstraum

Sydstraum

Design: FKAB, Sverige: Utkilen T32

Verft: Avic Dingheng Shipbuilding, Kina

10.500 dødvekttonn / 11.360 m³

Lengde: 129,5 m

Bredde: 19,66 m

Dybde: 10,29 m

Isklasse 1A

Hastighet: 12,5 knop økonomifart

Hovedmotor: Firetakts dieselmotor, W34 DF (4320 kW/720 rpm)

Hjelpemotorer: 1x1400 kW og 2x510 kW

Baug-thruster: 500 kW

Lugarer til 19 personer

Utkilen valgte likevel en W34 DF (dual fuel) fra Wärtsilä, som kan gå på både gass og marine oljer.

Nå er LNG tilgjengelig i så mange havner i Nord-Europa at Utkilen kan få bunkret i tilstrekkelig antall havner.  Men de mangler noe av utstyret om bord til å gå på gass.

– Motorene er klare og testet med gass. Men vi må ha nye drivstofftanker på dekk, rørsystem og  «GVU-enhet» som sitter i forkant av motorene, sier Rolfsen.

Det er satt av plass, dekket forsterket der tanker skal stå og alt gjort klart for installasjon.

Venter ikke på ammoniakk

Utkilen er usikker på om ammoniakk vil bli tilgjengelig på kort/mellom lang sikt.

– Det tok 15–20 år for LNG. Vi kan ikke satse på ammoniakk i dag, det er vanskelig å si når fasilitetene rundt ammoniakk vil gjøre det aktuelt, sier Rolfsen.

Wärtsilä har satt i gang utvikling av ammoniakkmotorer basert på Dual Fuel-motorer. Ifølge Kaj Portin i Wärtsilä kan de første testes på landbaserte energiverk i løpet av et par år. Det tar litt mer tid før de vil tas om bord og testes på skip.  

Industri-fokus

Utkilen har hovedkontor i Bergen, som er ett av verdens største sentre for kjemikalieskipsrederier. Verdens nest største kjemikalietankrederi, Odfjell holder til der med Utkilen, Bergen Tankers, Seatrans, Stenersen, Hansa Tankers og Nyhill Tankers som eksempler. Verdens desidert  største er Stolt-Nielsen, som har sitt utspring fra Haugesund.

– Vi har hatt industrialiserte rederier som har jobbet tett sammen i klynge og utviklet skip og utstyr med fokus på kunders spesielle behov, sier Sjaastad.

Les også

Vask og logistikk

Drift av skipene er også komplisert, både om bord og for landorganisasjonen.

Alle tanker, pumper, rør og flenser må rengjøres mellom hver last. I og med at skipene kan ta forskjellige laster i hver tank, gjerne også med forskjellige kunder for hver enkelt last, så stiller dette store krav til renhet og kontroll.

– Det stiller krav til logistikk, planlegging og oppfølging. Det gjelder å fylle hver tank og ha så fulle skip som mulig og ikke seile i ballast mer enn høyst nødvendig, sier Sjaastad.

Pakker og mottakere

På engelsk går kjemikalieskip under betegnelsen «parcel tankers» – pakketankskip. Hver tank kan ha hver sin «pakke» til hver sin mottaker.

Utkilens kjemikalietankskipet Nordstraum på vei til Yara på Herøya. Skipet er bygget i 2012 og er på 8.363 dødvekttonn. Foto: Tore Stensvold

Bjørn Sjaastad var i mange år sjef for Odfjell og initierte et stort nybyggingsprogram på 90-tallet. Da ble slike spesialskip som kjemikalietankere med rustfrie tanker bygget i Norge.

Odfjell og Stolt-Nielsen bestilte 37.000-tonnere med opptil 52 tanker og kompliserte røropplegg med neddykkede pumper i hver tank.

Framo utviklet pumper i tett samarbeid med kjemikalieskipsrederiene. Nå har Bergens-selskapet levert hydrauliske pumper til mer enn 4.000 kjemikalieskip.

Verft og konkurranse

Kjemikalietankskip er kostbare og avanserte skip som norske verft klarte å konkurrere om fram til slutten av 90-tallet.  Sjaastad tror ikke norske verft kommer tilbake i markedet.

– Verftene ble fristet av offshoremarkedet som også krevde avanserte og kostbare løsninger. Nå er det mange verft i Asia som kan levere spesialiserte skip med høy kvalitet. Det krever noe mer fra design og oppfølging, men skipene blir veldig gode, sier Sjaastad.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå