.jpg){kind=small}
Mandag offentliggjorde Bane Nor sin interne rapport, laget av deres undersøkelses- og analyseenhet etter stengningen av Follobanen før jul.
Rapporten avdekker tidspress og svikt i Bane Nor-ledelsen.
I tillegg kommer en rekke nye ting frem i rapporten. Ingen i Bane Nor hadde tenkt at høyspentkablene i tunnelen kunne bli skjøtet feil. Bane Nors egne eksperter advarte også mot at det ble brukt andre komponenter enn det var prosjektert for i kontaktledningsanlegget.
Uten erfaring fra Norge
Det er det spansk-italienske konsortiet Acciona Ghella Joint Venture (AGJV) som er totalentreprenør på Blixtunnelen på Follobanen.
Entreprenørens evne til bore tunnel ble vektet langt høyere enn erfaring med jernbaneteknikk, kommer det nå frem i rapporten. AGJV hadde ikke tidligere erfaring med jernbanetekniske kontrakter i Norge.
AGJV hyret inn underentreprenøren Elecnor til å stå for de jernbanetekniske arbeidene. For å redusere risikoen gjorde Bane Nor en omfattende sjekk av spanske Elecnor høsten 2017. Elecnor ble den gang vurdert til å være godt kvalifisert, og Bane Nor mente de hadde gode rutiner for kvalitetssikring.
Men Bane Nor beskriver nå at samhandlingen med AGJV om jernbaneteknikk likevel ble utfordrende. I rapporten heter det at «nøkkelpersonell hos AGJV ikke viste tilstrekkelig forståelse for jernbanetekniske fag».
En av tingene som skapte friksjon, ifølge Bane Nor, var at i henhold til kontrakten måtte all kommunikasjonen med underentreprenøren gå gjennom AGJV.
Valgene av jernbanetekniske løsninger svarte heller ikke til Bane Norsforventninger. Her viser statsforetaket til at underentreprenøren Elecnor valgte å kjøpe inn andre komponenter til kontaktledningsanlegget enn de som anlegget var prosjektert med. Komponentene var også basert på Elecnors tegninger, ikke på Bane Nors tegninger.
Advarte mot stengning
Da anlegget ble kontrollert, fant Bane Nor avvik i dimensjonene til komponentene. De ba om hjelp fra egen ekspertise for å vurdere konsekvensene. Ekspertene hos Bane Nor mente Follobane-prosjektet ikke burde akseptere løsningen.
«Anlegget var ikke bygget slik det er prosjektert, og at dette har skjedd med fullt overlegg og med en forventning om at byggherren nå i etterkant skal godta dette og overta det anlegget som er bygget», skrev ekspertene i drift- og teknologidivisjonen i Bane Nor i et internt notat som ble oversendt 9. september 2021.
«Det vil være en stor omdømmemessig belastning å måtte stenge et løp i Blixtunnelen for reparasjon eller ombygging av KL-anlegget», skrev de videre.
Ifølge presseansvarlig Anne Kirkhusmo i Bane Nor ble løsningen til Elecnor senere godkjent av drift- og teknologidivisjonen etter at ekspertise fra Tyskland hadde gått gjennom hele anlegget og anbefalt at det kunne godkjennes med de installerte komponentene.
Hun sier videre at anmerkningen gikk på at drift- og teknologidivisjonen ventet at denne løsningen ville medføre økte vedlikeholdskostnader og ikke var knyttet opp mot at valgt løsning ikke ville fungere.
– Kontrakten vi har med AGJV er en totalentreprise. I totalentreprise er det funksjonaliteten som er beskrevet, ikke detaljerte løsninger, sier Kirkhusmo.
Hun legger til at kontraktsformen gjør at entreprenøren står fritt til å velge løsning, så lenge den er innenfor de kriteriene som er gitt. I dette tilfellet var det teknisk regelverk og alle norske lover og bestemmelser for slike anlegg.
– Bane Nor hadde ingen øvrige føringer knyttet til design for dette anlegget, derfor hadde vi ikke grunnlag i kontrakten for å avvise den bygde løsningen, sier Kirkhusmo.
«Varmgang og smelting»
På Follobanen valgte entreprenøren å jorde kabelskjerm i begge ender, noe som ikke er vanlig på jernbanen i Norge. Det var intern skepsis i Bane Nor til denne løsningen, ifølge rapporten.
En kabelskjerm er den metallskjermen som ligger rundt kabelens leder, som blant annet tar opp strøm i ubalanse og sikrer mot berøring.
Den tradisjonelle løsningen er at høyspenningskabler jordes kun i én ende for å ikke skape en parallell vei til returstrøm. På Follobanen er høyspenningskablene jordet i begge ender, og derfor er det laget en parallellvei som returstrømmen kan gå gjennom.
Bane Nor advarte selv mot at løsningen kunne føre til problemer, i en usikkerhetsanalyse fra november 2022. De viste til at entreprenøren i tunnelen hadde jordet høyspentkablene i begge ender.
«Dette gir en god returforbindelse for returstrøm tilbake til Oslo koblingshus, ikke bare i tunnelen, men også for strømmer fra Ski og omegn. Usikkert om kablene tåler den ekstra termiske belastningen. Kan føre til kabelbrudd, varmgang i komponenter eller smelting og medfølgende togstans», heter det i analysen.
Bane Nors undersøkelsesgruppe konkluderer med at den direkte årsaken til feilen på Follobanen er elektrisk varmgang i kabelskjøter.
Feilen hadde sannsynligvis ikke skjedd hvis det hadde blitt valgt en løsning med jording i én ende og ut-isolering i den andre, slik som er vanlig ellers i jernbaneinfrastrukturen. Det hevder flere undersøkelsesgruppen har intervjuet.
Undersøkelsesgruppen anser påstanden som riktig, men at det ikke nødvendigvis betyr at den prosjekterte og bygde løsningen ikke var riktig prosjektert og kunne fungert.
Ingen tenkte på skjøtene
De skriver at anlegget ville fungert som tiltenkt dersom kablene var skjøtet korrekt. Da skulle kablene tålt den kortslutningsstrømmen som oppsto.
Før Bane Nor overtok tunnelen, var det mye fokus på utfordringene jording i begge ender kan gi. Men tilsynelatende tenkte ingen på at det kunne være feil med kabelskjøtene.
Undersøkelsesgruppen skriver at de ikke er kjent med at noen vurderte muligheten for at kabelskjøtene eller endeavslutningene ikke var utført tilfredsstillende og i henhold til kabelleverandørens spesifikasjoner.
Det har heller ikke vært vanlig å bruke aluminiumslaminat over skjøter og endeavslutninger på høyspenningskabler på jernbaneanlegg i Norge, ifølge dem.
Svakhet i kabelskjøter var ikke et kontrollpunkt, «noe som medførte at feil utført arbeid av entreprenør ikke ble oppdaget», ifølge rapporten.
Undersøkelsesgruppen anbefaler nå at det vurderes hvordan man best kan sikre at kabelskjøter og endeavslutninger i høyspenningsanlegg er utført på en tilfredsstillende måte.
Leverandøren skal dokumentere
Teknisk Ukeblad har spurt Bane Nor om kontrollen av arbeidet underveis i prosjektet har vært god nok.
Kirkhusmo forteller at Bane Nor har hatt et stort antall kontrollingeniører til å følge med på bygging og installasjon av de ulike delene av anlegget og at disse har deltatt på ferdigstillelsesbefaringer, men at kontraktsformen gjør at ansvaret for dette ligger hos entreprenør.
– I en totalentreprise velger leverandøren hvordan de skal prosjektere og bygge, og sitter dermed med risiko knyttet til både feil i prosjektering og feil knyttet til utførelsen. Leverandøren skal dokumentere at de har levert rett kvalitet, og Bane Nor som byggherre kontrollerer også arbeidet gjennom stikkprøvekontroller basert på risikovurderinger og dialog, sier hun.
TU har spurt både entreprenøren AGJV og underleverandøren Elecnor om de vil kommentere rapporten som Bane Nor offentliggjorde mandag, men de har foreløpig ikke besvart henvendelsen.
I tillegg til Bane Nors interne granskning pågår to eksterne granskninger. En av PWC på vegne av Bane Nors eiere, Samferdselsdepartementet, og en av Implement Consulting Group, bestilt av Bane Nors styre. PWC-rapporten skal være ferdig i midten av juni, mens Implement Consulting Group-rapporten har frist 22. juni.
