renseanlegg
Av og til vet man ikke om man skal le eller gråte. Først blar vi opp TU 13 på side 16 og konstaterer at den tabloide ånden vi en stund fryktet hadde bredd seg i redaksjonen, tilsynelatende er drevet ut. Der ser vi at bladet bringer til torgs opponenter til Rune Bakkes påstander om rådgivende ingeniører som "kloakkgribber". Litt sent selvfølgelig, men nå er det i hvert fall balanse i saken.
Men akk: På lederplass klamrer redaktøren seg til den opprinnelige redaksjonelle vurdering: "Saken må være ømtålig for foreningen (RIF) når den må bruke en kommunikasjonsrådgiver til å slukke brannen, og ikke stille opp med egen ledelse".
Sukk. Der er det tabloid-spøkelset igjen. Tenk, en kommunikasjonsrådgiver. Tittelen lyder like tillitvekkende i ingeniørkretser som innvandrer i Fremskrittspartiets ledelse.
Tilfeldigvis er det slik at kommunikasjonsrådgiveren hører til blant RIFs ansatte, og det vet nok TUs redaktør. At RIF har valgt å gjøre den jobben TU burde gjort, å lytte til mer enn én kilde, er ikke tegn på panikk eller dårlig samvittighet. At man velger å la fagfolk komme til orde er normalt et tegn på seriøsitet.
Det nevnes også at rådgiverne sitter i posisjon til å melke kommunene økonomisk. En kjapp titt på gjeldende timepriser og økonomiske resultater i rådgivernæringen skulle tilsi at rådgiverne ikke misbruker sine påståtte posisjoner.
Tor Saghaug
Adm. direktør i RIF - organisasjonen for rådgivere
