REISER VERDEN RUNDT: Arnhild Hatland begynte å jobbe offshore da hun var 50 år gammel. Målet var å bruke friperiodene til å oppfylle drømmene sine. Her er hun på Everest base camp på 5360 meter, med den berømte fjelltoppen i bakgrunnen. Foto: Privat (Bilde: Privat)
ELSKER MALING: Bjørn Johannes Meidel Hansen hospiterte hos Odd Nerdrum våren 2009, og er levende opptatt av maling. Han ser for seg å male på heltid når han en gang slutter å jobbe offshore. Foto: Hanne Solheim (Bilde: Hanne Solheim)
PÅ DYPT VANN: I september hvert år er det tid for et av de største høydepunktene for Knut Ljungquist. Da går konkurransen Arctic Trophy i Russland av stabelen, en offroadkonkurranse der målet er å komme først fra Hvitehavet i sør til Barentshavet i nord på Kolahalvøya. Foto: Privat

2-4-ORDNINGEN PÅ SOKKELEN

Arnhild bestiger fjelltopper, Bjørn maler og Knut kjører rally i Russland

Tips oss!

Har du erfart spesielle fordeler eller ulemper ved å jobbe offshore?

Ta kontakt med våre journalister Peder Qvale og Lars Taraldsen.

Uværet herjer på Statfjord-feltet. Gardinene på kontoret til plattformsjef Arnhild Hatland svaier sakte fra side til side og skygger vekselvis for utsikten til de frådende hvite bølgetoppene og de lysende plattformene i horisonten.

Vi er på Statfjord B, en av de mestproduserende plattformene i norsk oljehistorie. Hatland, som er sliten etter to ukers hardkjør, pakker de siste småtingene i bagen og ser på klokken. Munnvikene trekkes opp.

– Nå er det bare to timer til avreise, sier hun.

Hjemme venter fire uker i frihet.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

Står i fare

Hatland var 50 år gammel da hun begynte som offshorearbeider. Før det hadde hun jobbet i det offentlige som ingeniør og lærer.

Ett av trekkplastrene for å starte offshore var en gunstig arbeidstidsordning.

Men denne ordningen kan nå bli gjenstand for politisk diskusjon.

For med regjeringserklæringen fra de blåblå går det frem at man vil gå inn for å redusere kostnadene på norsk sokkel. To relativt kontroversielle rapporter hentes opp i det arbeidet: Åm-rapporten og Reiten-rapporten.

Førstnevnte ble av forbundsleder i Industri Energi omtalt som «et makkverk som olje- og energiministeren kan putte i søppelbøtta fortest mulig».

Arbeidet i Reitens riggutvalg skapte heller ikke jubel i fagforeningene – og LOs representant i utvalget, Frode Alfheim, trakk seg i protest da arbeidstidsordningene ble tatt opp.

Ordningen det er snakk om er den såkalte 2–4-ordningen, der arbeiderne går i rotasjon med to uker på jobb og fire uker fri.

Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på

Grep dagen

Denne ordningen er gjeldende for plattformsjef Arnhild Hatland.

I løpet av åtte hektiske år har Hatland gått gradene i Statoil. Fra å være prosessoperatør på Oseberg feltsenter gikk hun videre til Grane, så til en lederstilling på Åsgard B og deretter til stillingen som plattformsjef på Statfjord B.

Før alt dette hadde hun i et langt arbeidsliv undervist i kjemi og prosess og vært rektor på Bergen Maritime videregående skole. I bakhodet boblet likevel drømmen om å jobbe med fagfeltet sitt på en annen måte. Aller helst på en plattform i Nordsjøen.

Da de to barna hennes flyttet hjemmefra og jobbtilbudet kom, var hun ikke vanskelig å be. Hun brøt tvert med jobben og kastet seg i det. Hun har ikke angret et sekund.

– Jeg har alltid reist mye, men nå har jeg veldig god tid til å gjøre det, sier hun og smiler.

– Jeg så at det var veldig positivt for det jeg hadde lyst til å oppnå i livet mitt. Etter å ha jobbet i det offentlige lenge setter jeg svært stor pris på fritiden min. Jeg er også veldig bevisst på hva jeg bruker fritiden på. Jeg føler jeg er kommet på den rette hyllen, og det er en god følelse, sier hun til Teknisk Ukeblad.

I AFRIKA: Her er Arnhild Hatland ved Mount Toubkal i Marokko. Privat

Reiser mye

At hun vet å ta vare på fritiden er en underdrivelse. Turer til Kilimanjaro, Everest base camp på 5360 meters høyde ved foten av Mount Everest, Mount Meru i Tanzania og Machu Picchu i Peru er bare noen av stedene hun har besøkt i tiden som turnusarbeider.

Her hjemme drar hun titt og stadig til hytta i Geilo fra hjemkommunen Lindås.

Hun er også en ivrig bruker av den norske fjellheimen. Høsten bruker hun til hjortejakt, morgen som kveld. Alene og sammen med andre.

– Jeg vet hvor privilegert jeg er. Jobben min gir meg en fantastisk mulighet å kunne gjøre disse tingene. Det var et mål for meg å få det til, og jeg er veldig glad for at jeg har klart det. Noen satser på sitt neste liv, jeg satser alt på det livet jeg har akkurat nå, sier hun.

Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben

– Har det ikke for godt

Hatland går ikke med på at livet som offshorearbeider er for godt.

Hun forstår at det kan virke enkelt å ha fire uker fri etter en toukers jobbeperiode, men forteller at jobben krever både stor innsats og tålmodighet.

– Vi jobber minst 12 timer hver dag i 14 dager, og måten vi jobber på gjør at vi går glipp av bursdager, julefeiringer og daglig oppfølging av barna våre. I tillegg bor vi veldig tett. Mange deler også bad, så man blir godt kjent med naboen sin, sier hun.

Hun sier også det kan være utfordrende for noen å finne balanse i livet i jobben som turnusarbeider.

– Det er noen som ikke klarer å etablere noe å drive med når de er hjemme. Noen har planter, natur og sjø der de bor, og de fleste har interesser de bruker all sin fritid på. Men hvis du ikke har noe å gjøre i friperioden, kan det være tøft. For dem som bor i en blokk i en by, kan det kanskje være vanskelig, sier hun.

Les også: Bilmekaniker? - Velkommen til oljebransjen

Kunstneren

Bjørn Johannes Meidel Hansen har jobbet offshore i 15 år. Han bruker hver eneste friperiode til å male, morgen som kveld.

– Hvis jeg noen gang slutter å jobbe offshore, er det ikke for å gå over til et annet selskap. Da er det for å male, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.

Den FMC-ansatte 49-åringen, som bor på Os utenfor Bergen, jobber med reparasjon og vedlikehold av subseainstallasjoner.

Han er på en fire-fire-ordning, som betyr at han er på vakt i fire uker og dermed kan bli kalt ut til diverse oppdrag når som helst.

Han er imidlertid ikke låst til en plattform. Mye av tiden er han på vakt hjemme på Os.

ÅNDER FOR KUNSTEN: Her er ett av mange motiver som Meidel Hansen har malt i friperiodene sine. Foto: Privat Bjørn Johannes Meidel Hansen

Maler portretter

Uansett har han helt fri i fire uker når vakten er over.

Den tiden bruker han i all hovedsak til å følge opp de tre barna sine, men den store maler­interessen tar også mye plass.   

– Jeg maler hjemmefra minst en gang om dagen. Jeg prøver å få en økt om morgenen og en økt om kvelden. Målet på sikt er å male på heltid, men det gir en veldig uforutsigbar inntekt. Noen måneder får man penger, andre måneder ikke. Derfor er det veldig greit sånn jeg har det nå. Jeg må jo betale regningene, sier han.

Hansen maler på oppdrag og har spesialisert seg på portretter. Han hospiterte også hos Odd Nerdrum våren 2009, noe som har satt spor.

– Han maler på en veldig spesiell måte og tar til seg dem som kan føre tradisjonen hans videre. Jeg er en av dem, og det er artig. Det er en grundig læringsprosess, og man lærer håndverket skikkelig, forteller han.

Les også: Statoil bruker fjernstyrte helikoptre for å inspisere fakler

Mister ikke touchen

Selv om Hansen må legge fra seg penselen når han reiser offshore, mener han selv at kunsten ikke tar skade av det.

– Jeg kan ikke male når jeg er ute på jobb, men jeg har alltid med tegneblokken. Jobbingen gjør at jeg får et avbrudd fra hverdagen og er sammen med folk som ikke driver med kunst. De fleste er opptatt av biler og andre ting, så jeg blir ofte litt ertet. Men hovedpoenget er at jeg ikke er avhengig av å selge kunsten min. Det er en fin kombinasjon nå, og jeg er veldig fornøyd med turnusordningen, sier han.

Kjører rally i Russland

En annen som bruker friperiodene sine til å dyrke hobbyene sine er FMC-ansatte Knut Ljungquist.

Hadde det ikke vært for offshore-jobben kunne han ikke kjørt billøp på Kolahalvøya i Russland eller vært med på veteranbilturer rundt om i Europa.

Så fort Ljungquist er ferdig med sitt toukersskift som skiftleder for komplettering og oppstart av brønner, både på den norske og russiske sokkelen, er det én ting som gjelder: Bil, bil og atter bil.

Lidenskapen hans er nemlig å finne veteranbiler og restaurere dem til de fremstår plettfrie. Lakkering, nye komponenter og trimming av motorer er bare en liten del av det han gjør når han først setter i gang.

Ljungquist innrømmer at jobben som offshorearbeider er det som gjør guttedrømmen mulig.

– Jeg kunne ikke hatt hobbyen min hvis jeg hadde hatt vanlig arbeidstid. Jeg gjorde mye før, men nå kan jeg komme hjem til familien min til vanlig tid. Jeg bruker tid til dette hver dag og prøver å gjøre det til en slags arbeidsdag, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne

VIL HA 2-4: Ljungquist jobber nå i en 2-3 ordning for FMC, og er fornøyd med det. Han skulle likevel ønske han kunne få en 2-4-ordning i likhet med mange andre offshoreansatte. Foto: Privat

Reiser til Russland

44-åringen kom nettopp hjem fra en 340 mil lang kjøretur gjennom Frankrike og Tyskland, der Moseldalen, Normandie og Paris var noen av stoppestedene.

Ferden gikk selvfølgelig i en egenrestaurert Porsche sammen med andre veteranbilentusiaster, som alle fikk med seg bilmuseer og flere berømte bilstoppesteder. Høydepunktet var ifølge Ljungquist Oldtimer Grand Prix på Spa-banen i Belgia.

Men september hvert år er det tid for et av de største høydepunktene. Da går konkurransen Arctic Trophy i Russland av stabelen, en offroadkonkurranse der målet er å komme først fra Hvitehavet i sør til Barentshavet i nord på Kolahalvøya. Ljungquist bygger sin egen bil her hjemme i friperiodene.

Deltagerne kjører på steder der det ikke er veier, har med mat, drikke, reservedeler, drivstoff, sover ute og bruker vinsj når de setter seg fast. Det er et åtte dager langt blodslit, som bare de mest utholdende klarer å vinne.

– Det går over litt samme lest som Paris-Dakar-rallyet. Det er en egen klasse for ATV og motorsykler, men vi kjører bil. Man krysser elver som er halvannen meter dype og må vinsje seg frem gjennom endeløse myrområder. Jeg har vært med fire ganger, med en annenplass som beste plassering. Det er virkelig en adrenalinfylt friluftsopplevelse, sier han.

Ønske om 2–4

Ljungquist jobber i dag to uker med tre uker påfølgende fri. Han kjenner han kunne ønske å være offshoreansatt med 2-4-rotasjon.

– Flere og flere firmaer går over til en 2-4-ordning. Jeg tror det kan være lettere å stå en uke til på vakt i pressperioder, hvis man har fire uker disponibel friperiode. Men jeg klager ikke, jeg trives så godt i jobben min. Jeg syns uansett ikke vi skal klage i Norge når vi ser hva som skjer andre steder i verden. Det er lett å bli bortskjemt, sier han.

Les også:

– Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling

2-4-ordningen kan bli umulig å bruke i Barentshavet

Tjener én månedslønn på to døgn