Forestill deg at du kan sette deg på sykkelen før du har kommet deg ut av døra hjemme, og først gå av sykkelsetet når du er inne på kontoret. Sykkelen parkerer du i et stort glassbur midt i lokalet, så du slipper å bekymre deg for at noen skal stjele den.
Transportetappen til jobb gjorde deg heller ikke altfor kald eller våt, for overbygg og karnapper ga ly for vind og vær.
Skulle du likevel ha fått fuktige buksebein, har arkitekt og sykkelentusiast Dr. Steven Fleming et forslag til løsning.
– Jeg skulle ønske at Dyson (produsent av hårfønere, red.) kunne begynne å lage fotfønere og plassere dem i foajeen i bygninger. Bare det ville gjort det mer attraktivt å bruke sykkelen for dem som vanligvis ikke gjør det, sier han.
- Bakte alle verktøy inn i samme motor: Norsk AI-verktøy skal halvere planleggingstiden (TU Ekstra)
Sykler inn i lokalene
Den australske arkitekten møter TU på Tjuvholmen i Oslo med en el-lastesykkel han har fått låne for anledningen. I forsetet ligger hans egen, sammenleggbare sykkel. Den er med når han reiser verden rundt med sin konsulentvirksomhet Cycle Space for å hjelpe byer med sykkel-sentrisk arkitektur og byplanlegging.
– Poenget er at bygningene skal inviterer deg til å velge sykkelen, sier han, og bruker de mange designbyggene på Tjuvholmen som eksempel.
– Hvis bygningene her på Tjuvholmen skulle blitt designet på nytt, uten å gjøre store endringer, så kunne man først tenkt på innendørs sykkelparkering. Med børster i spor på gulvet kan snø og søle fjernes fra hjulene, foreslår han.
- Les også: Nå kan du leie el-bysykler i Oslo
Verden vil se på Oslo
Dr. Fleming har sett seg ut Oslo som en foregangsby for hvordan ny arkitektur kan gjøre at sykkel blir det foretrukne fremkomstmiddelet for folk flest.
En av ideene hans går ut på at boligkomplekser skal designes slik leilighetene ligger på et skråplan eller i en spiral. En stor heis tar beboerne og syklene opp til øverste etasje, og derfra vil sykkelkorridorer med helning føre fram til de enkelte leilighetene.
– På den måten slipper du å laste av varer fra handleturen eller løfte barnet av barnesetet før du er kommet inn i leiligheten, sier Dr. Fleming.
Særlig er det tilretteleggingen fra politisk hold, samt det folkelige engasjementet for sykling, som gjør at han nå velger å flytte til Oslo for å bli med på utviklingen av byen som sykkelby. I selskapet Hoi Arkitektur skal han drive sine idéer videre.
Bymiljøetaten har siden 2010 jobbet med et sykkelprosjekt, der visjonen er at Oslo skal bli en sykkelby for alle. Hovedmålet er at 16 prosent av alle reiser skal skje på sykkel innen 2025.
I fjor ble Oslo kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019 av EU, og det vil påvirke de politiske beslutningene mye, tror Dr. Fleming.
– Politikerene vet at verden vil følge med på Oslo i 2019, og med Statens pensjonsfonds store investeringer i utlandet, vet de også at de har en posisjon og et ansvar for å vise verden hvordan man kan skape et grønnere samfunn, sier han.
- Les kommentaren: 7 grep for smarte byer
Veikryss uten trafikklys
Politikerne vil bygge flere sykkelveier, men det er ikke den eneste løsningen for en mer sykkelvennlig by, mener Dr. Fleming.
– Det beste er egentlig å tynne ut biltrafikken og sakke den ned. Med færre biler og flere sykler vil biltrafikken havne bak syklistene på veiene. Da kan trafikklys fjernes, for gjennomsnittsfarten til en syklist er 18 km/t. Slik vil det også bli færre avbrudd i trafikken. Det vil faktisk føre til at både bilister, syklister og gående vil komme seg raskere fram i byen, sier han.
Et annet poeng som Dr. Fleming mener er viktig, er flere sykkelparkeringer ved togstasjoner.
– Det må bygges større og mer effektive sykkelparkeringer på Oslo S og på Lillestrøm stasjon, slik at du raskt og trygt kan parkere i stasjonens kjelleretasje og ta heisen opp til perrongen. I tillegg bør det være mulig å leie sykkel på stasjonen der du går av, i tilfelle reisemålet ligger et stykke unna, sier han.
Studenter som tenker nytt
Store selskaper er ofte så opptatt av rask profitt og å unngå søksmål at de ikke tør å tenke nytt, mener Dr. Fleming. Han håper unge arkitekt- og ingeniørstudenter kan vise vei.
– Studenter kan arbeidet vårt videre, inspirere selskaper til å ta større sjanser og dytte samfunnet videre. Til slutt blir de nye ideene mainstream, sier han.
For de selskapene som ikke er villig til å ta store sjanser, anbefaler han å tenke små steg for å bedre bymiljøet.
– Selskapene kan også starte med de små tingene, som å bygge flere karnapper og bygninger med lang levetid. En samfunnsendring trenger ikke å skje over natten, sier han.
- Skal beskytte syklister: Forskere vil lage myk asfalt
