Mens mange norske veier preges av militære kjøretøy på vei til gigantøvelsen Trident Juncture, kommer meldingen om at alt ikke er som det skal være med det forsvarsmateriellet som USA allerede har lagret i Norge.
For høy luftfuktighet og mangelfullt vedlikehold har ført til at kjøretøy og våpen i verste fall ikke ville fungert som de skulle dersom det oppsto ei krise, advarer det amerikanske forsvaret selv i en fersk rapport.
Nå gjøres det midlertidige tiltak før en ny og mer detaljert bilateral avtale med Norge skal på plass i 2019.
- Fra MB til VW: Her er Heimevernets nye feltvogn
Anklager ikke Norge
US Marine Corps har forhåndslagret mye tungt forsvarsmateriell i seks fjellhaller rundt Trondheimsfjorden. Hensikten er at dette skal understøtte hurtig utplassering av styrker hvor som helst i verden, ikke bare i Norge.
Det har blitt mer behov for utstyret i senere tid. De siste par årene har US Marines drevet systematisk trening i Norge, der det til enhver tid er rundt 330 marineinfanterister på plass. Materiellet skipes inn og ut via Hammernesodden ved Løgnin, der et nybygd kaianlegg sto ferdig høsten 2014.
Det amerikanske utstyret og tilhørende rutiner rundt lagring og vedlikehold er nylig blitt undersøkt av Department of Defense Office of Inspector General (DoD OIG). Dette er et uavhengig organ som gjennomfører revisjoner, evalueringer og undersøkelser knyttet til det amerikanske forsvarsdepartementets operasjoner og programmer.
Rapporten, som ble publisert 17. september, konkluderer med at våpen, kjøretøy og annet utstyr er ikke godt nok ivaretatt mens de står lagret. Særlig er det et problem at luftfuktighetsnivået i lagrene jevnt over ligger for høyt.
Det ble utført stikkprøver som viser at 30 av 36 undersøkte våpen og 124 av 165 undersøkte kjøretøy ikke hadde dokumentasjon på at nødvendig vedlikehold var utført.
Vedlikeholdet utføres av de rundt 80 som jobber på heltid i forhåndslagringsprogrammet, de fleste nordmenn, mens Norge og USA deler på driftskostnadene. I rapporten rettes det ikke kritikk mot Norge, men derimot skal det være avtaleverket med vertslands-støttebataljonen som er for svakt.
- Nye maskingevær: De eldste er fra 1940 - nå skal Forsvaret kjøpe nye «tolvsju»
Rust og lekkasjer
Et av de viktigste avvikene DoD OIG påpeker, er at de norske fjellhallene jevnt over har et luftfuktighetsnivå som ligger over det som tillates i marinekorpsets regelverk («Corrosion Prevention and Control»).
Her kreves det at luftfuktigheten aldri skal overstige 50 prosent. Rapporten viser som et eksempel til Bjugn som lå over dette i hele perioden fra 21. mai 2016 til 2. oktober 2016, med en relativ luftfuktighet oppe i 82 prosent.
Forsvarsrevisorene har gjennomgått 1976 dager med målinger i perioden desember 2014 til november 2017. I 1512 av dagene er det målt luftfuktighetsnivåer utenfor grenseverdien.
Ifølge rapporten ble det i 2016 og 2017 avdekket korrosjon på utstyr som er lagret i Norge, og at det måtte gjennomføres tiltak for å få kontroll på rustproblematikken. Men luftfuktighetsnivået inne i fjellhallene har ikke blitt kontrollert.
Korrosjon kan forlenge klartida for et utstyr der poenget er at det skal kunne rulles raskt ut av hallene og være kampklart ved et krisetilfelle.
På 30 av de 36 de nedpakkede våpnene (Level A for frakt og lagring) som ble undersøkt i Frigård, var ikke vedlikeholdet utført etter boka. Det er også mangelfull dokumentasjon knyttet til vedlikehold på våpen som er tatt ut for øvelser, både før og etter bruk.
Vedlikehold som i det amerikanske forsvaret betegnes som «Preventive maintenance checks and services» (PMCS) ble ikke utført, eller dokumentert utført, på 124 av de 165 kjøretøyene som er undersøkt i de tre norske fjellhallene.
I tillegg ble det avdekket større lekkasjer på 16 av 53 kjøretøy innen kategorien kritisk utstyr. Rapporten gir eksempel på at de observerte ei broleggerpanservogn som ikke ville vært i stand til å utføre oppdraget den er satt til.
- Første HMT Extenda: Her er norske spesialstyrkers nye framkomstmiddel
Ny avtale med Norge i 2019
– Som et resultat av alt dette, kan ikke det amerikanske forsvarsdepartementet være trygge på at det forhåndslagrede utstyret vil være klart til bruk når det behøves, konkluderer rapporten.
Det vises til at selv om de kun har undersøkt fem lagre, gir dette grunnlag for bekymring for ståa i alle amerikanske våpenlagre rundt om i verden. Også den amerikanske hærens lagrede utstyr i Leghorn Army Depot i Livorno i Italia er undersøkt av DoD OIG, og mye av problematikken går igjen der.
En av anbefalingene er å skaffe full oversikt over hvor rammet av korrosjon utstyret er. Dette har US Marine Corps-ledelsen vært helt enig i, og startet dette arbeidet i august.
Nå skal et nytt regelverk som krever luftfuktighetsmonitorering, på plass, og dessuten føres inn i en oppdatert bilateral avtale med Norge i løpet av 2019. Det samme gjelder vedlikeholdsrutiner og -dokumentasjon for våpen og kjøretøy.
- Før Cold Response i 2016: Norske fjellhaller er stappfulle av amerikansk militærutstyr
Bygget på 80-tallet
Amerikanernes forhåndslagring har siden 2004 gått under navnet Marine Corps Prepositioning Program - Norway (MCPP-N).
Maritime Prepositioning Force (MPF) ble grunnlagt i 1977 og ble operativt i perioden 1984-1986. Her til lands ble dette startet i 1981, da Norge og USA ble enige om en såkalt «Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade» (NALMEB).
I perioden 1985-1989 ble 62.500 kvadratmeter lagerplass rundt Trondheimsfjorden bygget med Nato-midler, og programmet ble erklært operativt i 1990.
Mengden forhåndslagret materiell er ikke statisk. Utstyr hentes ut og erstattes av nytt, og det blir tatt ut til bruk andre steder i verden. Det skal være nok utstyr og forsyninger til å holde en brigade på rundt 16.000 soldater selvforsynt i minst 30 dager.
Ifølge en inventarliste Teknisk Ukeblad tidligere har gjengitt, skulle det i per februar 2017 være til sammen 1150 kjøretøy lagret.
Flest er det av arbeidshesten Humvee (HMMWV) som brukes i mange forskjellige roller. Det vil være rundt 600 av dem, i åtte ulike versjoner, lagret i Norge. I tillegg kommer blant annet et mindre antall 155 mm-artilleri (M777), tunge stridsvogner (M1A1 Abrams), pansrede personellkjøretøy, også amfibiske, og et større antall lastebiler og anleggsmaskiner.
Teknisk Ukeblad har bedt om kommentarer både fra Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen. Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet skriver imidlertid i en epost at de ikke kan kommentere inspeksjonsrapporten nå.
I eposten står det at «Forsvaret er kjent med at det har vært en inspeksjon og at rapporten fra denne er til behandling hos U.S. Marine Corps. De har ennå ikke involvert Forsvaret i dette arbeidet, så vi kan dessverre ikke gi noen kommentarer på innholdet i rapporten.»
- NSM kritiseres: Kartbase gjør det mulig å kartlegge Forsvarets sambandsnett
