ESA har nå gitt klarsignal til at StatoilHydros CO2-fangstanlegg på Mongstad kan få opp til 80 prosent statsstøtte.
Les også:
EU sier ja til CO2-støtte på Mongstad
Overvåkingsorganet var opprinnelig redd for at subsidiene til Mongstad-prosjektet ville gi Alstom en konkurransemessig fordel.
– Vi var bekymret for at statsstøtten skulle gi Alstom eneretten på teknologien med chilled ammonia, sier president i ESA, Per Sanderud til TU.no.
Alstom bedyrer at statsstøtten ikke betyr noe, verken fra eller til for deres rolle.
Har patent
Grunnen til at ESA likevel kan godkjenne ordningen er at StatoilHydro har vært gjennom en kommersiell runde med Alstom. Alstom er klart ledende innen rensing med ammoniakk, og prosjektet må derfor skje med dem.
– Alstom har patent på denne teknologien. Det er derfor vurdert at statsstøtten ikke spiller en avgjørende rolle for om Alstom får konkurransefordeler, sier Sanderud.
80 prosent av de 100 000 tonnene CO2 som skal renses på Mongstad skal skje med Alstoms chilled ammonia- teknologi. Denne bruker ammoniakk som absorbent. De siste 20 000 tonnene skal fjernes med amin som absorbent.
– Teknologien med amin har det vært en konkurranserunde på, og den skaper derfor ikke problemer for EØS konkurranselovgivning, sier Sanderud.
Fornøyde med statsstøtte
Alstom er fornøyde med at ESA nå har gitt klarsignal for statsstøtte til Mongstad.
– Det er flott for oss, for det gjør at det blir større sjanse for at prosjektet blir gjennomført, og at vi får testet vår teknologi. Endelig beslutning skal tas av StatoilHydro i november, forteller administrerende direktør i Alstom, Arne Ellestad til TU.no.
Gjennomført uansett
Statsstøtten er en fordel, men han mener at prosjektet hadde blitt gjennomført uansett.
– Statsstøtte eller ikke statsstøtte. Det er samme for oss hvordan prosjektet blir finansiert. Vi har kunder som er interessert i vår teknologi. Og vi tror dette hadde blitt gjennomført i alle fall, sier Ellestad.
Høy aktivitet
Alstom er aktive innen dette feltet og har allerede prosjekter med denne typen rensing for kullkraftverk i USA og et oljefyrt kraftverk i Sverige. Disse prosjektene har omtrent samme størrelse som det vil få på Mongstad.
– Fordelen med at det nå mest sannsynlig blir noe av prosjektet på Mongstad er at da får vi prøvd ut teknologien vår på et gasskraftverk. Utfordringen med gasskraftverk er at det er lavere konsentrasjon av CO2. Det er vanskeligere å få tak i karbongassen. Dermed må vi designe for dette.
Mindre energikrevende
Rensing med ammoniakk skal være mindre energikrevende enn rensing med amin. Etter at CO2 har festet seg på absorbenten og blitt skilt ut fra avgassen. må den varmes opp og settes under trykk for igjen å løsne fra absorbenten. CO2-partiklene løsner enklere fra ammoniakk som absorbent enn fra amin. Det kreves mindre oppvarming og dermed blir det lavere energiforbruk. I tillegg er ammoniakk billigere per kilo enn amin.
– Vi har satset på dette kortet fordi vi mener det er et billigere alternativ. Men vi jobber også aktivt med amin som absorbent. Ulike løsninger kan være riktig for ulike situasjoner, forteller Ellestad.
