ELBIL

9 problemer som kan stoppe deg i å kjøpe elbil - og løsningene

Fem elbiler ved en ladestasjon i Valdres.
Fem elbiler ved en ladestasjon i Valdres. Foto: Marius Valle
Marius ValleMarius ValleJournalist
6. nov. 2018 - 05:15

Elbiler har, som de sier, kommet for å bli. Det har skjedd mye siden den første generasjonen moderne elbiler kom i salg. 

For da de første av de moderne elbilene som Mitsubishi I-Miev kom i salg her i landet, var det ikke en hurtiglader rundt hver sving, for å si det slik. 

Du kunne dermed ikke kjøre bilen langt med mindre du hadde svært god tid. Mange av elbilens problemer har forsvunnet med årene. Andre har oppstått.

Her er de vanligste elbilproblemene, og noen løsninger.

1: Batteriet må byttes, og det blir dyrt

Det er helt sikkert at batteriet i en elbil må byttes, men da må bilen også kjøres langt nok. Og om batteriet må byttes blir det svært dyrt.

Spørsmålet er da hvor langt de må kjøres. Det er ikke slik at alle elbilbatterier er like, så man kan for eksempel ikke si noe sikkert om batteriet i Volkswagen e-Golf ved å se på batteriet i Nissan Leaf.

Men det er kjent at Nissan selv sier at de bytter batteri på bare en håndfull biler i året. Nissan Europes prosjektdirektør for batteri- og energitjenester, Francisco Carranza Sierra, sa i 2016 til Teknisk Ukeblad at de bytter eller reparerer færre enn fem batteripakker på garanti i året. 

Batteripakken til Mercedes EQC. <i>Foto:  Marius Valle</i>
Batteripakken til Mercedes EQC. Foto:  Marius Valle

Det gjaldt for hele verden, og på det tidspunktet hadde de solgt over 200.000 biler. 

Den amerikanske elbilforeningen Plug In America har samlet inn rekkeviddetall fra Tesla Model S-eiere, og funnet at bilene i snitt mister fem prosent av kapasiteten de første 80.000 kilometerne. 

Kapasitetstapet er imidlertid ikke lineært, og det flater ut etter dette. For eksempel er det en Model S som kjøres i Tyskland, som med 377.195 kilometer på telleren fremdeles har 80 prosent av opprinnelig kapasitet på batteriet.

Plug In America fører også oversikt over hvor mange som har byttet batteri. For første modellår er det relativt mange, nær 16 prosent av 107 biler. Andelen går nedover med årene, og for de 72 2014-modellene som er med i oversikten har 1,4 prosent skiftet batteri.

Dette gir ingen definitive svar. Det kan se ut til at Teslas batteri hadde problemer i begynnelsen, men så er dette også selvrapporterte tall fra en gruppe Tesla-eiere som har interesse av å loggføre dette. Vi vet ikke hvor representative de er. 

Til syvende og sist er garantien bilprodusenten gir den beste indikasjonen på hvor lenge batteriet vil vare. Om produsenten ikke ga noen garantier på den dyreste delen av bilen, hadde det vært all grunn til å være skeptisk. 

Hyundai lover at batteriet skal ha minst 70 prosent gjenværende kapasitet etter åtte år eller 200.000 kilometer. Volkswagen og BMW lover det samme, men inntil 160.00 kilometer.

2: Elbiler kan ikke kjøre like langt som vanlige biler

Det er et helt vanlig, og ikke minst svært forståelig problem for mange. En elbil kan enkelt og greit ikke kjøre like langt som en eksosbil på én «tank».

Det betyr ikke at elbiler ikke kan kjøre like langt. De fleste vil kunne kjøre like langt her i landet, men på de lengste turene kan det nok ta litt lenger tid.

I det daglige vil et flertall oppleve at en elbil kan dekke hele dagsbehovet for kjøring.

I 2017 var den gjennomsnittlige kjørelengden per år 12.143 kilometer for personbiler, ifølge SSB. Det tilsvarer noe over 3,3 kilometer om dagen. 

Rekkeviddeangsten er ikke et ukjent fenomen. Men antakelig er den mer utbredt blant de som ikke har elbil.

Elbilforeningens undersøkelse Elbilisten 2018 viser at 42,3 prosent av elbileierne har latt bilen stå på grunn av manglende rekkevidde. Det er en nedgang på hele 14 prosentpoeng fra 2017. 

I praksis vil de fleste ganske raskt lære seg hvor langt bilen kan kjøre, og hvor mye batteri du trenger for å gjennomføre de turene du kjører oftest. Da ryker den angsten. Og de gangene du ikke har nok strøm, legger du kanskje inn et ladestopp på ti minutter.

3: Det er ikke nok hurtigladere

Det er bare noen få år siden det ville vært ganske risikabelt å kjøre fra Oslo til Bergen i en elbil. Du skulle enten ha medvind eller god tid.

Sånn er det rett og slett ikke lenger.

Hurtiglader i Os i Hordaland. <i>Foto:  Marius Valle</i>
Hurtiglader i Os i Hordaland. Foto:  Marius Valle

I 2012 var det 58 hurtigladere i Norge. Så langt i 2018 er tallet 2607 om man teller med rubbel og bit – CCS, CHAdeMO, 43 kW AC og Tesla Supercharger.

Bare fra 2017 til 2018 økte antallet ladere med CCS-standarden med nesten 200. Et knippe færre CHAdeMO-ladere ble bygget på samme tid. 

Nå kan i praksis de fleste elbiler som kan hurtiglades også kjøres over lengre strekninger. Selv den første generasjonen elbiler som Nissan Leaf, Renault Zoe eller Mitsubishi i-Miev kan kjøres fra Oslo til Bergen.

Det er bare et spørsmål om antall ladestopp. Kjører du E16 til Bergen er det fra du passerer Sandvika til du passerer Arna 115 hurtigladeuttak langs veien. Disse er fordelt på CHAdeMO- og CCS-ladeuttak, og det er som regel en av hver på hvert ladested.

Det inkluderer ikke type 2 semihurtigladere eller Tesla Supercharger.

Så kort sagt; Det er mer enn nok ladestasjoner langs hovedveiene her i landet. Dette er ikke lenger et problem.

Og om du trenger hurtiglading en sjelden gang i det daglige, er det antakeligvis en ladestasjon i nærheten av der du bor. Med mindre du bor i Finnmark, da. Der finnes det fremdeles ikke hurtigladere.

4: Du kan ikke kjøre langtur med mindre du har Tesla

Du må ikke ha et batteri på opp mot 100 kilowattimer for å dra på langtur. Det er fullt mulig å dra på langtur med et batteri som lar deg kjøre 10 mil.

Men det er klart, det er ikke særlig praktisk, og du må ha god tid.

En moderne elbil vil likevel i de fleste tilfeller kunne brukes til å kjøre mellom de store byene i Sør-Norge uten problemer. Det eneste du trenger er å kunne hurtiglade.

Tesla har lenge vært enerådende på rekkeviddefronten. Det er i ferd med å endre seg. <i>Bilde:  Tesla Motors</i>
Tesla har lenge vært enerådende på rekkeviddefronten. Det er i ferd med å endre seg. Bilde:  Tesla Motors

For eksempel vil du kunne kjøre en BMW i3 mellom Oslo og Bergen med to-tre ladestopp. Det tar deg kanskje halvannen til to timer lenger tid å kjøre. 

Med en Renault Zoe med 40 kilowattimer batteri kan du under ideelle forhold klare en slik tur med ett ladestopp. 

Realiteten er at det bare er et spørsmål om hvor god tid du har. Selv har undertegnede tilbakelagt flere øst-vest-turer i første generasjon Renault Zoe, som har 22 kilowattimer batteri.

Slike med fire til fem ladestopp. Det deler turen opp i etapper, som gjør at turen kjennes mindre slitsom, selv om den tar omtrent tre timer lenger tid å kjøre.

Men det er klart: Har du dårlig tid, er utålmodig, eller bare kjører slike lange strekninger ofte, så er ikke dette et godt valg.

Men det lar seg gjøre - og du trenger ikke å bla opp en million for en Tesla.

5: Elbilfordelene blir borte

Elbil var en mulighet for å spare penger for dem som var tidlig ute. Når fordelene forsvinner, blir elbil like dyrt som vanlig bil. Eller?

Det er helt sikkert at det er mye å spare på å kjøpe elbil. Men selv uten moms er en elbil i de fleste tilfeller dyrere enn en tilsvarende eksosbil.

Bomring.   <i>Bilde:  Mona Strande</i>
Bomring.   Bilde:  Mona Strande

Heldigvis ser det ikke ut til at det innføres moms og registreringsavgift med det første. 

Og i bommen kan du belastes maks halv pris. Det er opp til lokale myndigheter å avgjøre dette, så det er slett ikke sikkert at alle steder vil få elbilbetaling i bommen på en god stund.

Tilgang til kollektivfeltet har du så godt som alle steder i landet fremdeles. Det er bare en strekning utenfor Oslo hvor det er lagt visse begrensninger på tilgangen.

Elbilfordeler er mer enn bare økonomiske insentiver og bruksfordeler. En elbil er i utgangspunktet billigere å vedlikeholde enn en eksosbil, da den ikke har en komplisert maskin som må oljes i øst og vest, ingen filtre som går tett eller katalystatorer som ryker.

Det er også langt billigere å kjøre på strøm enn fossilt drivstoff. Så selv om elbilfordelene ryker, vil det fremdeles være billigere å kjøre en elbil.

6: Det er eviglang ventetid

Det er ikke noen vits i å vurdere elbil nå, for det er ikke mulig å få tak i en likevel. Det er opp til to års ventetid på ny elbil.

Hyundai Kona har to års ventetid. Men er du villig til å betale, kan du kjøpe en på dagen. <i>Foto:  Marius Valle</i>
Hyundai Kona har to års ventetid. Men er du villig til å betale, kan du kjøpe en på dagen. Foto:  Marius Valle

Dette er en sannhet med modifikasjoner. For det første; har du penger til det, så kan du skaffe en ny elbil relativt raskt. Leveringstiden fra Tesla er ikke særlig lang. I skrivende stund ser den ut til å ligge på rundt 3-4 måneder. Jaguar I-Pace leveres til nye kunder neste sommer.

Når det gjelder mer vanlige biler som Nissan Leaf, leveres de på omtrent et halvt år. Ikke kjempekort levering det heller. Enkelt og greit er det et misforhold mellom tilbud og etterspørsel.

I bruktmarkedet kan du imidlertid få deg en elbil på dagen. Det er i skrivende stund 3231 elbiler til salgs på Finn.no.

Blant disse finner du nye Leaf fra 300.000 kroner, Hyundai Kona for rundt 450.000 kroner, og Opel Ampera-e fra 360.000 kroner.

Det er mer enn hva de koster nye. Hyundai Kona koster fra 326.000 kroner ny hos forhandler - men da med to års leveringstid. 

Om du ikke er villig til å vente, er det altså mulig å betale seg ut av køen.

7: Det er umulig å lade bilen i borettslag

Det er åpenbart slik at det er lettere å lade en elbil om du har enebolig med egen parkeringsplass. Da trenger du bare en egnet stikkontakt.

I borettslag kan dette være vanskeligere, da flere hensyn må tas. 

Man skal imidlertid være klar over at man har visse rettigheter også. Seksjonseierlovens paragraf 25 sier at styret i et boligsameie bare kan nekte seksjonseiere å anlegge ladepunkt hvis de har en god og saklig grunn.

Det gjelder bare sameier, men vil antakeligvis også komme inn i borettslagsloven neste år.

Løsningen vil være å gå sammen om å bygge et fremtidsrettet ladeanlegg for beboerne. Det kan nok være smart å tenke på at mulighet for lading nok vil gjøre leilighetene mer attraktive i markedet. 

Og det er antakeligvis flere i borettslaget som ville byttet til elbil om de kunne. Løsningene finnes, men det må tas initiativ.

8: Det er ikke mulig å få tilhengerfeste

Å kjøre elbil betyr i de fleste tilfeller at du må ta til takke med en bil som ikke kan trekke en tilhenger.

Det finnes løsninger. For eksempel kan Tesla Model X trekke 2,2 tonn. På den annen side kan du få tre Nissan Leaf for samme prisen, så det blir antakelig litt voldsomt for de fleste å gå for en millionbil bare for å trekke en henger.

Mercedes EQC er en av de kommende elbilene med tilhengerfeste. <i>Foto:  Marius Valle</i>
Mercedes EQC er en av de kommende elbilene med tilhengerfeste. Foto:  Marius Valle

Det finnes alternative løsninger, men ingen er fullgode. 

Du kan for eksempel montere takstativ på mange elbiler. Da kan du kanskje frakte noe av det du ville fraktet i en tilhenger, som materialer fra byggevarebutikken eller noe skrot som skal på dynga.

Men du vil selvsagt aldri kunne hente et lass med grus på taket, eller stroppe fast en sofa.

Heldigvis begynner utvalget elbiler så smått å bli bedre. Foruten Model X kan følgende biler trekke tilhenger:

Renault Kangoo Z.E: En elektrisk varebil med 270 kilometer oppgitt rekkevidde (NEDC), som kan trekke 374 kg. Det er sannelig ikke mye, men nok til å dekke enkelte behov. (På den annen side er dette en varebil med stort lasterom som kan dekke mange behov.)

Jaguar I-Pace: Kan leveres neste år, og får tilhengerfeste som kan trekke inntil 750 kg. Det er ikke all verden, men samtidig nok til å dekke mange behov – særlig de som gjelder kjøring av skrot, henting av møbler og innkjøp av gipsplater for å nevne noe.

Audi E-Tron: Kommer på markedet neste år. Denne elektriske SUV-en kan trekke 1800 kg. Det er ikke langt unna Model X, og nok til at du kommer til å trenge ekstra bokstav i førerkortet for å kunne benytte deg av hele kapasiteten.

Mercedes-Benz EQC: Mercedes legger opp til samme vekt som Audi, og utstyrer sin elektriske SUV med en tillatt totalvekt på inntil 1800 kg på hengeren.

Kia e-Niro: Okay, de har ikke sagt at bilen kommer med tilhengerfeste, men Kia sier at de i alle fall planlegger å teste bilen med dette. Hvorvidt det dukker opp på bilen vites ikke. Det som er sikkert er at de første bilene ikke får dette.

Her gjelder det altså å velge bil utifra behov. Men du må belage deg på å vente en stund om du vil ha hengerfeste og ikke er interessert i å kjøpe Tesla.

9: Rekkevidden forsvinner når det blir kaldt

Det er riktig at rekkevidden til en elbil blir redusert når batteriet blir kaldt.

Det er imidlertid ikke noen automatikk i at rekkevidden forsvinner når utetemperaturen blir lav. 

BMW i3 på vinterføre. <i>Foto:  Ståle Frydenlund</i>
BMW i3 på vinterføre. Foto:  Ståle Frydenlund

Slapseføre vil øke energiforbruket. Oppvarming av kupeen også. Men det er først og fremst et kaldt batteri som gir den største reduksjonen i rekkevidde.

Det kan være utfordrende nok dersom du parkerer utendørs. Har ikke bilen aktiv temperaturkontroll vil batteriet bli kaldt. 

Men batteriet vil ikke være konstant kaldt, med mindre du bare driver med småkjøring. Så snart batteret tas i bruk vil temperaturen øke. Og når batteriet først er varmt, har det like god kapasitet som om det er sommer.

Så skal du kjøre en lengre tur, og du må hurtiglade underveis, kan du oppleve at rekkevidden øker etter første ladestopp.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.