Det er ikke enkelt å beskytte en fantastisk idé til et produkt som kanskje revolusjonerer en bransje. Spesielt ikke i oljebransjen, der kravene til sikkerhet og drift er på linje med romfartsbransjen. På den annen side, er ideen god nok og viljen sterk nok kan det lykkes.
Et norsk firma som har kjent på denne utfordringen, er Resman i Trondheim. De startet med en god idé og teknologi med utspring i SINTEF og IFE. De første gründerne kom fra SINTEF-miljøet. Ideen var å utvikle en smartere måte å overvåke brønner på olje- og gassfelt, uten å måtte ty til svært dyre og risikable inngrep. Kort fortalt: deres idé er å benytte sporstoffer som installeres når brønnen ferdigstilles.
– Til å være i oljeindustrien fikk selskapet rask kommersialisering, og har hatt en vekstkurve fra dag én.
Thomas Sperle
Resmans teknologi er ganske annerledes enn tradisjonell teknologi for overvåkning av brønner. Den er helt autonom og trådløs. Sporstoffene legger igjen markører i fluidene, altså oljen og annen væske som kommer opp fra brønnen, prøver tas av væsken som kommer opp og disse analyseres.
– Bransjestandarden har vært det som kalles "production logging tool", PLT Det er en intervensjonsteknikk, der man går ned i oljebrønnen med en spinner og leser av hovedsakelig strømming, men også parametere som temperatur og konduktivitet. Slike metoder er kostbare, spesielt i subseabrønner, og er tilknyttet en viss risiko, forklarer teknologileder Thomas Sperle i Resman.
– Vi bruker heller ikke radioaktive stoffer, hos oss er det kjemiske sporstoffer som anvendes.
Slik fungerer Resmans nyvinnende metode: kjemiske sporstoffer blandes i polymerer, i en blanding som er optimalisert for å oppnå den ønskede levetiden samt tilpasset den spesifikke brønn. Den komplette pakken bestående av polymer og sporstoffer integreres i brønnen før denne går i bakken.
Resultatene fra Resmans teknologi gir nyttig informasjon til operatørselskapene som kan hjelpe de optimalisere produksjonen, identifisere sonebidrag i brønner, forbedre data i modellene for reservoaret, identifisere vannsoner i brønnene og verifisere integritet eller funksjon av annen teknologi i brønner. Denne typen overvåkning av brønner er nyskapende og skiller seg ut fra tidligere sporingsteknikker.
–Bruken av sporstoffer, også kalt tracere, har en lang historie, dominert av tracere som pumpes ned i brønner, enten i egne injektorbrønner eller produserende brønner. Resmans teknologi, som er basert på permanent installerte tracersystemer, har nå vært kommersiell i ett tiår.
Oljesektoren er kjent for sine omfattende rutiner for sikkerhet på alle fronter, dermed er de alltid på utkikk etter alternativer som kan gjøre produksjonen sikrere og mer effektiv.
– Hovedårsaken til at Resman kom raskt inn på markedet, er vår risikofrie teknologi. Oljebransjen er en risikoavers industri, og all teknologi som har operasjonell- eller produksjonsrisiko tilknyttet seg tar tid å innføre.
– Dermed ble det et svært logisk valg å teste ut Resmans nye produkt da det kom ut for et tiår siden, sier Thomas.
– Det medførte ikke noen operasjonell risiko, og i de første pilotbrønnene var risikoen kun knyttet til kvaliteten på dataene.
Altså, i verste tilfelle, så ville ingenting skje og brønnen fortsatte normalt men uten sporing.
– Dette har vi imidlertid aldri opplevd, og Resman har i sine nå godt over 300 brønner globalt med monitorering aldri opplevd å ikke få data.
Teknologien Resman har utviklet tilbyr dermed et mindre komplisert alternativ til dagens metoder, fritt for elektronikk og bevegelige deler som kan feile.
– Når en brønn starter produksjon, flyter sporstoffene inn sammen med de produserte fluidene. Teknologien bruker hverken elektronikk, kabler eller batterier som kan feile eller ha kort levetid, forklarer Thomas.
Dataene hentes inn i form av fluidprøver, disse kan operatørselskapene ta selv, men de kan også overlate jobben til Resman.
Prøvene sendes til Resmans hovedkontor i Trondheim for analyse og deretter tolkning av data som presenteres til kundene.
Veksten har vært eventyrlig for firmaet som startet opp for et drøyt tiår siden, har veksten vært eventyrlig. Resman har fortsatt hovedkontor i Trondheim og et kontor i Stavanger, men også utenlandskontorer i Houston, Moskva, Rio, Aberdeen, Abu Dhabi og Kuala Lumpur. Derfra skal de vokse seg enda større.
– Til å være i oljeindustrien fikk selskapet rask kommersialisering, og har hatt en vekstkurve fra dag én. Hvert år har vi vokst, nå som det er tøffe tider i oljebransjen er det ikke samme vekst, men vi klarer oss godt sammenlignet med bransjen forøvrig. En av årsakene til dette er nok oljebransjens behov for kostnadseffektive løsninger, effektivisering og nytenkning i trangere tider, sier Thomas.
– Selv om bransjen har bremset kraftig opp har vi en teknologi som bransjen etterspør. Det er enda viktigere med overvåkning, og å kunne ta de riktige beslutningene på feltet er viktig for operatørene.
I tillegg til utvikling av ideen og den lange veien til kommersialisering, skal ideen også beskyttes mot misbruk og plagiat. Disse utfordringene kommer fra hele verden, hele tiden. For å navigere det juridiske terrenget, ble det tidlig klart at de trengte eksperthjelp utenfra.
– Man trenger fagfolk til dette, store firma har ressurser til dette blant ansatte, og bruker eksterne fagfolk til å følge opp, sier Thomas.
– Vi har ingen i selskapet som er utdannet innenfor immaterielle rettigheter, vi er teknologer og folk fra oljeindustrien, riktignok med erfaring innen IPR, men selve faget, strategien og prosessen rundt patentering, samt oppfølging av patentsøknader og å forsvare disse mot inngrep og kopiering krever ekstern assistanse.
Vi er avhengige av å ha et byrå som kan immaterialrett og er til å stole på.
Thomas Sperle
Immaterielle rettigheter er et fagfelt som blir stadig mer komplekst, spesielt for firma som jobber med patenter innenfor et globalt miljø. Dermed har Resman tatt med ekstra hjelp i prosessen, advokathjelp som IPR-ekspertene Bryn Aarflot leverer med sin lange erfaring innfor det kompliserte feltet.
– Vår teknologi beskyttes av patenter og know-how så vi velger å ha strategiske partnere som blant annet Bryn Aarflot, i stedet for å operere med mange forskjellige, sier Thomas.
– Vi er avhengige av å ha et byrå som kan immaterialrett og er til å stole på. Bryn Aarflot er svært kompetente og vi er fornøyde, sier Thomas.
Slik sikrer Resman at mest mulig av både patenter og kunnskap blir innenfor firmaet. Det planlegger de å bevare i fremtiden også.
– Hos oss har vi kontroll på hele verdikjeden: Vi eier tracerne, vi eier tolkningsmetoden og har domenepatenter rundt vår service.
I tillegg har de kontroll på den operasjonelle delen av kunnskapen, der patenter og kunnskap blir til produkter og resultater.
– Vi lager tracerne her i Trondheim, vi installerer dem i skjermene før de går i bakken, og henter inn resultatene. I tillegg skreddersys brønnparameterne for hver brønn. Det finnes ikke to like brønner, så alt er skreddersydd på data som produsentene sender til oss.
I tiden som kommer, vil Resman vokse i nye markeder både geografisk og teknologisk: Forskning og utvikling står firmaets hjerte nært, som barn av forskningsmiljøene på SINTEF og IFE.
– Vi har hatt stor forsknings- og utviklingsportefølje og investert tungt der. Dermed er det viktig å beskytte denne utviklingen som representerer tunge investeringer gjennom elleve år.
– Det har vært mye jobbing med subseabrønner som har høy verdi, der data er mye verdt. Det finnes også store markeder vi ønsker å fokusere på nå, blant annet i Midtøsten, Russland og vest-Afrika.
– Resman har en global tilstedeværelse på service, men noen områder som de overnevnte kommer til å vokse stort. Vi kommer til å utvide dagens service på den teknologien, og har nye produkter kommende for flerfasebrønner og innenfor gass, sier Thomas.
En norsk idé kunne ha vært løsningen som reddet den skjebnesvangre plattformen.
Les mer om undervannssagen »
