×
Annonse fra TU Story Labs for

Bli med på et av de største prosjektene i nyere norsk jernbanehistorie

Den nye Ringeriksbanen er en real utfordring for de heldige som kaster seg på tidlig.

  • TU Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.
Lang historie ligger bak prosjektet som Morten Klokkersveen nå har ansvaret for å sette ut i live. På bildet peker han på et dokument fra 1921, der de første tankene om en slik bane ble tegnet ned. Foto: Story Labs.
Lang historie ligger bak prosjektet som Morten Klokkersveen nå har ansvaret for å sette ut i live. På bildet peker han på et dokument fra 1921, der de første tankene om en slik bane ble tegnet ned. Foto: Story Labs.

Ringeriksbanen har en lang historie bak seg, før engang det første spadetaket er tatt. Nå, endelig, blir det realitet og prosjekteringen har startet.

– Jeg skal vise dere hva vi fant under en opprydning, sier Morten Klokkersveen engasjert og jogger ut av kontoret der vi intervjuer han. Med bare to uker i lederstolen for et av Norgeshistoriens største jernbaneprosjekt, har han allerede funnet et klenodie. Han kommer tilbake i rask gange, og holder på en liten eldgammel bok.

– Det er et av de første utkastene for en ny Ringeriksbane. Datert 1921, og den har noe av den samme traséen som vi skal bruke i dag?

Vi ser på kartet, og ja, med unntak av at Ringeriksbanen som skal stå ferdig i 2024 kan få Nord-Europas lengste tunnel under Krokskogen, er det en slående likhet. Men, nesten hundre år etter de opprinnelige planene er en ny Ringeriksbane nærme å være en realitet. I 2019 er det spaden i jorden, fem år senere skal prosjektet stå ferdig. Et meget ambisiøst tidsperspektiv.

– Sjelden mulighet

– Dette er et slikt prosjekt man kommer over kun en gang i karrieren, sier han engasjert. – Tenk deg det vi skal gjøre her; ta vekk en time på togreisen til Bergen og rundt to tredjedeler på togturen mellom Oslo og Hønefoss, det er jo enormt!

Det å redusere reisetiden mellom øst og vest av Sør-Norge er ikke gratis. Rundt 26 milliarder kroner er satt av til det felles prosjektet med Statens Vegvesen. Omtrent 20 av dem skal gå til ny jernbanestrekning mellom Sandvika og Hønefoss.

Det bringer Hønefoss og Ringerike betraktelig mye nærmere Oslo, og de store ressursene i regionen er plutselig bare en drøy halvtime unna hovedstaden. Med den nye traseen blir det langt lettere å være pendler til Oslo fra Hønefoss, og togreisen til Bergen fra hovedstaden blir langt mer attraktiv i konkurransen med flyet.

Foto: Freddy S. Fagerheim, Jernbaneverket

– Ingen andre prosjekter i jernbanehistoren har kortet ned reisetiden på den distansen mer siden Bergensbanen ble bygget, sier Klokkersveen.

Det kommer ikke uten mye hard jobbing, og mange kloke hoder som skal løse et berg av utfordringer.

– Det er utfordringer med å bygge under marka, der vi har få angrepsvinkler. Tunnelen går dypt, det forutsetter god kunnskap om geologien og det er flere delstrekninger med dårlige grunnforhold som kvikkleire, forklarer Klokkersveen.

Samtidig skal utbyggingen ta nøye hensyn til omgivelsene. Traseen kan gå gjennom et område hvor det er en internasjonal fredningsstatus der traseen krysser et elvelandskap. Der finnes en viktig biotop for fugler. I tillegg har Jernbaneverket kulturminner og landbruk å ta hensyn til under prosjekteringen og byggingen.

Jakter de gode talentene

Dette er Ringeriksbanen

  • Et av de største infrastrukturprosjektene i nyere norsk jernbanehistorie.
  • Med Ringeriksbanen slipper Bergensbanen å ta turen innom Drammen før Oslo, og Hønefoss blir koblet direkte mot Sandvika.
  • Det kuttes ca 60 km på distansen Oslo -  Bergen, omtrent 50 minutter besparelse i tid.
  • Prosjektet starter opp i 2016, planene skal foreligge klare i 2019 og hele prosjektet skal være operativt i 2024.

Når Klokkersveen setter seg ned på prosjektkontoret i Oslo, har han såvidt startet i jobben. – Så langt har jeg vært omtrent en måned på dette kontoret. Ansatt nummer to i prosjektet startet i går, sier han. De fem første lederne er på vei inn i prosjektet, og nå er de på utkikk etter den neste gruppen som skal inn i prosjektet. Det, er en skikkelig godbit av en prosjektjobb.

– De som kommer til nå, får blitt med tidlig og bygge selve prosjektkulturen, det er ikke noe "slik har vi alltid gjort det", du er den som lager den, sier han engasjert.

Prosjektet involverer bygging av bane, tunneler og åpne traseer, noe for alle fagfelt. Det fordrer at de som kommer til har riktige egenskaper, og en stor arbeidskapasitet.

– Du får muligheten til å bygge en stor mengde vei og jernbane på en gang, for et prosjekt som gjør så mye for å knytte øst til vest i Norge, i ett svært kinderegg,  – Dette er drømmen for den som ønsker å bidra til et enestående prosjekt.

Vurderer all kompetanse

Det er slett ikke bare jernbanefolk Klokkersveen ser etter når det neste laget med ledere skal hyres inn.

– Vi har noen fag som er meget spesifikke, men også en del stillinger som er uavhengige av profesjon. Nå finnes det jo en del mennesker som jobber i olje og gass-sektoren, og kanskje ser seg om etter alternativer.

Den riktige kombinasjonen av kunnskaper og egenskaper utgjør profilen Klokkersveen er på jakt etter. Samt en god porsjon vilje til omstilling, spesielt fra de som søker seg til prosjektet utenfra faggruppene i vei og jernbane.

– Alle endringer krever jo at man omstiller seg, omstillingsvilje er viktig. At man viser tidligere evne til dette, er jo bra. Har man jobbet 20 år i samme stilling er kanskje ikke den samme evnen der.

Skal trekke prosjektet i lag

Flere valg: Mye er avgjort i trasévalget, men fremdeles gjenstår noen valg. Innsnevringen av traseen er en av utfordringene prosjektledere må gyve løs på Ringeriksbaneprosjektet. Så langt er trasé 4e det foreslåtte valget.
Flere valg: Mye er avgjort i trasévalget, men fremdeles gjenstår noen valg. Innsnevringen av traseen er en av utfordringene prosjektledere må gyve løs på Ringeriksbaneprosjektet. Så langt er trasé 4e det foreslåtte valget.

I mange ingeniørtunge miljøer oppstår det ofte grupper som blir litt isolert fra andre. Det er en trend Klokkersveen ønsker å unngå i sitt prosjekt. I hans visjon av gruppen, deler folk fra de forskjellige faggruppene interesser for hverandres arbeid,  de utveksler informasjon og hjelper til på tvers av strekene på organisasjonskartet.

– Folk her skal jobbe sammen i så lang tid, at de må trives sammen. Vi skal ikke bare ha folk ensidig interessert i faget, men dyktige mennesker som kan jobbe sammen. Det kan hende du er en glimrende fagperson, men i et slikt prosjekt må du kunne jobbe tett med andre.

En dør holdes allikevel på gløtt for de som besitter helt spesielle evner for fagmaterien. – Det er andre stillinger også, der vi søker etter de ekte, stolte nerdene som kan dykke dypt ned i materien.

Et så stort prosjekt som Ringerikebanen stiller i en helt egen norsk liga. Samtidig skal Jernbaneverket arbeide tett sammen med Vegvesenet, på den siste strekningen mellom Sundvollen og Hønefoss skal tog og vei gå sammen. Prosjektet er enormt, men de første små stegene er tatt.

Så, hva skal gjøres i løpet av de neste par–tre årene? Vi utfordrer Morten til å oppsummere startfasen av det som blir Ringeriksbanens lange liv. Han trekker pusten dypt og oppsummerer:

– Nå er vi i det som kalles mobiliseringsfasen. Så må vi få avtalene på plass, deretter starter et planprogram, det skal utføres konsekvensutredning på prisutsatte og ikke prisutsatte konsekvenser, vi skal planlegge og få et planvedtak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en prosess med lokalsamfunnet, alt skal kvalitetssikres, det skal erverves byggegrunn og så setter vi spaden i jorden, svarer han rask og sikkert.

I prosjekteringen skal det også jobbes med helt ny vei- og jernbaneteknologi, det blir ingen mellomfaser der gammeldags jernbane må bygges og så erstattes av moderne teknologi senere. Ringeriksbanen blir topp moderne fra dag én.

Dermed er det gitt at en spesiell type mennesker er er best egnet for denne store utfordringen.

– Du må være et prosjektmenneske, du må like at det i perioder er litt mye jobb mens i andre faser er det roligere. Du må like å jobbe tverrfaglig, like å bryne ditt eget fag mot andre.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)