Kornmangelen har skrudd prisene i været, noe som i sin tur fører til at de fattigste i verden risikerer å sulte.

Sveriges miljøminister Andreas Carlgren avfeier at det er noen årsakssammenheng mellom økt bruk av biodrivstoff i Sverige og de slunkne kornlagrene rundt om i verden.

Nytt drivstoffkrav

– Det er en myte at etanol forårsaker sult. Vi vet ikke hvem som sprer disse opplysningene, men det vi vet er at disse rapportene gagner oljeindustrien, ikke de fattige barna i Afrika, sier Carlgren til Ny Teknik .

Miljøministeren forsvarer Sveriges satsing på bioetanol, og påpeker at landet har bidratt sterkt til at EU nå vil kreve at biodrivstoffet har minst 35 prosent mindre bidrag i det samlede CO₂-regnskapet enn konvensjonelt drivstoff.

Ingen varig løsning

Han viser til at det er etanol framstilt av cellulose og sukkerrør som pumpes fra de svenske bensinstasjonene. Ikke den mindre akseptable – økologisk og sosialt – maisetanolen.

– Etanol er ikke løsningen for all framtid. Men det bør ikke være tvil om at de som kjører etanolbil i dag gjør en innsats for miljøet, sier Carlgren til avisa.

– Oljelobbyen svartmaler

Han får støtte hos miljøorganisasjonen Gröna Bililster.

De har gått systematisk til verks og laget en oversikt over oljelobbyens kampanjer. Konklusjonen er at den amerikanske oljeindustrien legger ned enorme summer i å svartmale biodrivstoff. Mer enn dem som driver lobbyvirksomhet for bioetanol og -gass.

Motreaksjon

Samtidig mener organisasjonen at biodrivstofftilhengerne har seg selv å takke ved sin ukritiske hyllest av det alternative drivstoffet.

– Vi har ikke vært tydelige nok med å påpeke fordelene og ulempene med bioetanol, og det måtte komme en motreaksjon. For eksempel er amerikansk maisetanol miljømessig like ille som bensin, sier pressetalsmann Mattias Goldmann i Gröna Bilister.

Uenige om konsekvenser

Også i Norge hersker det uenighet om konsekvensene av økt bruk av biodrivstoff. Den har blant annet kommet til syne etter at regjeringen gikk inn for å påby innblanding av biodrivstoff i norsk bensin og diesel og fikk kritikk av Greenpeace for det.

Tiltaket har imidlertid fått støtte fra de øvrige miljøorganisasjonene: Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Regnskogfondet og Zero.

Sistnevnte har laget en rapport som beskriver satsing på biodrivstoff og konsekvensene dette kan ha for matvareprisene.

Liten økning av matvareprisene

Zero konkluderer med at det ikke finnes et entydig svar på spørsmålet om biodrivstoff er bra eller dårlig for fattige land og mennesker.

Selv om det er sannsynlig at matvareprisene vil stige noe som følge av biodrivstoffproduksjon, er ikke prisveksten dramatisk.

De viser til beregninger fra The International Food Policy Research Institute (IFPRI) som sier at selv med et «aggressivt biodrivstoffscenario» vil ikke prisene på landbruksvarer øke mer enn mellom 0,5 og 3 prosent årlig. Det er mindre enn den generelle prisveksten i fattige land.

Stor variasjon

Zero påpeker at produksjon av biodrivstoff også kan bidra til økt sysselsetting og investeringer i utviklingsland. Ifølge rapporten avhenger konsekvensene av hvor drivstoffproduksjonen skjer og hva slags politiske forhold det er i dette landet.

– Dersom man setter hensynet til de fattige først, gir det ikke grunn til å være mot utviklingen av biodrivstoff som alternativ energikilde. Det vi derimot ser, er at i konkrete tilfeller vil en ny bransje og ny etterspørselsstruktur kunne skape endringer som ikke alle kommer ut av som vinnere. Derfor er det sentralt at myndigheter som satser på biodrivstoff, også setter i verk tiltak for å motvirke negative sosiale konsekvenser, skriver Zero.