Den britiske tenketanken Demos har kommet frem til tallet, basert på en undersøkelse i flere vestlige land.

Avtale

Databasene er både offentlige og kommersielle, og kan gjelde alt fra bankkort, kundekort, kundeforhold, skole, helse og andre offentlige opplysninger, skriver Aftenposten. Og i går ble det klart at Norge og USA forhandler om en avtale om utlevering og bruk av persondata i forbindelse med krigen mot terror. USA forhandler også med EU om en liknende avtale.

- Privatopplysninger om en voksen og aktiv nordmann er lagret i nok av databaser, dersom amerikanske myndigheter først er interessert, sier prosjektleder Christine Hafskjold i Teknologirådet til avisen.

Les også: Sverige kan sniklese nordmenns SMS-er

Ikke gjennomsiktig

Hun synes problemet ligger i at ingen helt riktig har oversikt over hvem som vet hva.

- Vi vet i dag ikke hvilken informasjon for eksempel USA får tilgang til eller hvordan informasjonen blir brukt. USA henter inn data fra svært mange kilder, fra politimyndigheter, fra Internett og fra kommersielle kilder. Når det samles så mye data, kan man få et ganske detaljert bilde av en person, sier Hafskjold.

Kun på fly

Og norske myndigheter har frem til nå vært skeptisk til å utlevere data.

- Vi har kun diskutert overføring av personopplysninger om flypassasjerer med amerikanerne, sier avdelingsdirektør Jens Eikaas i Utenriksdepartementet.

Les også: Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv