I går offentliggjorde Statoil at de har kjøpt seg inn i Cairn Energys Pitu-lisens i Baffinbukten utenfor kysten av Vest-Grønland.

Lisensen ligger like ved de to lisensene Anu og Napu, hvor Shell er operatør og Statoil har eierandeler på henholdsvis 20,125 og 14,875 prosent. Innkjøpet i Cairns lisens gir Statoil en andel på 30,625 prosent, mens Cairn beholder en andel på 56,875 prosent og partneren Nunaoil har en andel på 12,5 prosent.

Øker mulighetene

Petroleumsvirksomhet på Grønland har vært mye omdiskutert, men ettersom U.S. Geological Survey har estimert at det kan finnes så mye som 50 milliarder fat oljeekvivalenter i området er det forlokkende for oljeselskapene.

– Vi ser fram til og utforske denne nye letemuligheten i Baffinbukta sammen med våre partnere, og i nært samarbeid med myndighetene på Grønland. Den nye lisensen øker valgmulighetene i vår arktiske portefølje, sier Nicholas Alan Maden, direktør for internasjonal leting i Statoil.

Statoil er til stede i tre blokker på grønlandsk sokkel.

Aggressiv mot Arktis

Greenpeace har fulgt petroleumsaktiviteten i området siden starten, og mener det er problematisk at Statoil nå posisjonerer seg som et av de mest aggressive selskapene i Arktis.

– Statoil har hatt andeler i lisensene hvor Shell er operatør, men det virker som de har sittet på gjerdet og ventet på at Cairn har funnet noe- noe de ikke har gjort. Det er underlig at Statoil nå velger å være så aggressive i området, sier leder for Greenpeace, Truls Gulowsen, til tu.no.

Les også: Ny vår for betongplattformer

Svak forvaltning

Han sier at flesteparten av lokalbefolkningen på Grønland stiller seg positive til petroleumsvirksomheten i området.

– Men de har ikke kommet så langt i diskusjonen rundt hvordan dette skal forvaltes. Jeg oppfatter måten de forholder seg til oljeselskapene som ganske naiv. De har enda ikke tatt noen diskusjon om tempoet for hvordan de skal gå frem. Jeg tror den diskusjonen vil komme etter at det blir gjort oljefunn. Utfordringen er om de på det tidspunktet har gitt fra seg styringsretten, sier Gulowsen.

Les også: Arktiske utfordringer

Store avstander, lite infrastruktur

Han mener det grønlandske samfunnet ikke kan håndtere mange parallelle utbygginger på grunn av store avstander og lite infrastruktur.

– Øst-Grønland er for eksempel et logistisk mareritt. Isen fra Nordishavet kommer ut her, og det er svært få mennesker som bor her. For Grønland generelt er det ingen byer eller tettsteder som er forbundet med vei. All frakt foregår med helikopter eller småfly. Selv på vestsiden, som er mest befolket, er dette et problem, sier Gulowsen.

Les også: Shell lanserer Arktis-prosjekt

Statoil opererer utbygging

Statoils aktuelle arbeidsprogram omfatter tolkning av nylig innsamlet seismisk data. Den første leteperioden går frem til 31. desember 2014, og alle forpliktelser i den første perioden er oppfylt, ifølge Statoil.

Partnerne skal nå gå gjennom de seismiske dataene før de tar en beslutning om å bore en letebrønn. Cairn vil uansett være operatør for denne fasen, mens Statoil vil være operatør for en eventuell utbygging.

Les også: – Nordområdene er fremtiden

Tauer isfjell

Leteboring i området innebærer blant annet tauing av isfjell, som representerer en fare for boreriggene. Ifølge Gulowsen er det store muligheter for at en boresesong kan bli avbrutt på grunn av at havisen legger seg.

– Dersom det er et år hvor havisen kommer tidlig, og det eventuelt skjer en utblåsning, er det stor fare for at oljesølet vil komme i konflikt med isen før man får stoppet det. Isen er mye dypere enn i våre områder. Det er helt nødvendig å håndtere isfjellene med taubåter, men om det er tilstrekkelig vet man ikke, sier Gulowsen.

I 1999 boret Statoil en letebrønn i Fylla-området vest for Grønland, men leverte tilbake lisensen i 2002. Selskapet er også med i KANUMAS-gruppen på Øst-Grønland.