SANDNESSJØEN: Tåka ligger akkurat for lavt til at fire F16 jagerfly kan passere i formasjon over baseområdet som en høylydt markering av den offisielle baseåpningen i Sandnessjøen.

ÅPNING: Her avduker fylkesrådsleder Odd Eriksen (Ap) og stortingspolitiker Janne Sjelmo Nordås (Sp) en symbolsk nikkepumpe under åpningsmarkeringen. Foto: Espen Zachariassen

Etter et par augustdager med strålende sol fra himmel blå, blankstille hav og noen og tjue varmende grader, måtte selvsagt gråværet melde seg under åpningen av Helgelandsbase på selveste fredag den 13.

Lokker ny industri: Se videoen her

Snur fort

Men slike skiftninger i været er en uforutsigbarhet som nordlendingene er – om enn mistrøstig – vant til.

De er vel også på et vis blitt vant til uforutsigbare økonomiske omstendigheter.

Småkommunene har i årevis vært preget av fraflytting og stadig tøffere monetære utfordringer.

Maktbalansen

Været kan man gjøre lite med, men ny aktivitet i olje- og gassvirksomheten i Norskehavet har gitt en mulighet for å gjøre noe med inntektsgrunnlaget.

Sammen med kommunen har næringslivet etablert en oljebase som kan vise seg å forskyve den olje-økonomiske maktbalansen fra Vestlandet til Nord-Norge. I alle fall litt.

Norne

– Katalysatoren var først Norneutbyggingen i regi av Statoil i 1997. Deretter at BP i fjor besluttet å legge sine basefunksjoner knyttet til Skarvfeltet hit til Sandnessjøen, sier daglig leder Jann Greger Winsents ved Helgelandsbase Eiendom AS.

De siste 25 årene har forsyningsbasen holdt til på enden av en molo kalt Holmen like ved sentrum av byen. Hovedkundene er Statoil og Shell.

Horvnes

Holmen er blitt trangbodd, og i samarbeid med kommunen og havnevesenet tok selskapet og flere andre parter i næringslivet initiativ til å bygge ut et større område på Horvnes nord for byen.

Vekt på effekt

BP vurderte Stjørdal, Bodø og Vestbase i Kristiansund opp mot Sandnessjøen da basested skulle velges.

– Selskapet la stor vekt på de samfunnsmessige ringvirkningene da valget skulle gjøres, sier plassjef Knut Kusslid hos BP i Sandnessjøen.

ARBEID: Nyetableringer knyttet til oljevirksomheten i norskehavet ventes å gi en rekke nye arbeidsplasser, som her hos Scomi Oiltools som renser borekaks sammen med Veolia Miljø.

Selskapet satser bevisst på lokale leverandører, og det har gitt effekt.

Asco først

Først ut var Asco, som fikk kontrakt på basedriften. Dette en egen baseorganisasjon i tillegg til Helgelandsbase.

Deretter besluttet Scomi Oiltools å bygge anlegg for håndtering av utboret bergmasse sammen med Veolia Miljø.

Fra Malaysia

– Dette er en uvanlig mulighet, å være først på plass i et område, sier konsernsjef Steve Bracker hos Scomi Oiltools til Teknisk Ukeblad.

MULIGHET: Konsernsjef Steve Bracker ser store muligheter for Scomi i flere år fremover. Foto: Espen Zachariassen

Han reiste fra Kuala Lumpur i Malaysia for å overvære åpningsseremonien.

Selskapet investerer 80 millioner kroner i anlegget, som er basert på fersk norsk teknologi.

– Det betyr at vi satser langsiktig i denne regionen, og da snakker vi om et 20 års-perspektiv, sier Bracker.

Bare begynnelsen

Fire–fem andre virksomheter har etablert seg på basen, og flere selskaper vurderer å sikre seg et fotfeste i den nye oljebyen.

– Dette er bare begynnelsen, mener BPs Kusslid.

Han antyder at base- og industri-miljøet kan gi mellom 500 og 1000 nye arbeidsplasser i regionen på lengre sikt.

STORT: Ifølge BP er oppsvinget i Sandnessjøen med ny oljebase bare begynnelsen på et langvarig industrieventyr.

Da må man spille sine kort riktig når det gjelder kommende aktiviteter, som feltene Gro, Marulk og Luva.

Store kontrakter skal tildeles i tiden som kommer.

Krever drahjelp

På politisk hold krever fylkesrådsleder Odd Eriksen (Ap) i Nordland fylkeskommune drahjelp fra regjeringen.

Han vil at oljeselskapene skal pålegges å benytte lokale leverandører av utstyr og tjenester.

Det er ikke selvsagt for denne bransjen. BP er et unntak og setter gjerne klausuler som fører til lokale etableringer.

Lokker ny industri: Se videoen her

Skarv

Et eksempel er catering-kontrakten for Skarv. Den dekker ikke reiseutgifter, slik at det ikke lønner seg å bruke ansatte som bor på andre kanter av landet.

Denne avtalen gikk til ESS Support Services, som i hovedsak er lokalisert på Vestlandet og i Hammerfest og dermed må rekruttere medarbeidere lokalt.

Marulk

Et eksempel på det motsatte er Eni, som forbereder virksomhet på Marulk.

Selskapet hadde knapt vurdert å henvende seg til lokalt næringsliv før bransjeforeningen Petroarctic nærmest beordret Eni til et leverandørseminar for å informere om hvilke kontrakter som er på gang de kommende månedene.

Avtaler for nær tre milliarder kroner gjenstår, der blant annet baselokasjon ikke er avgjort.

Store verdier

Fylkesrådsleder Odd Eriksen mener at store verdier står på spill for Nord-Norge og støtter seg til regjeringens egen strategi for nordområdene, «Nye byggesteiner i nord».

POLITISK: Fylkesrådsleder Odd Eriksen mener lokale ole- og gasskontrakter er et politisk spørsmål. Foto: Espen Zachariassen

– Her sier regjeringen at den vil legge til rette for at petroleumsvirksomheten kan bli en sentral motor for næringsutvikling og økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Da er det viktig at både sentrale myndigheter og oljeselskapene vurderer regionale ringvirkninger allerede i en letefase, sier Eriksen, som var næringsminister i den forrige Stoltenberg-regjeringen.

– Vi må sørge for at det stilles krav om lokalt innhold i kontraktene. Oljeselskapene må også pålegges å se på mulighetene for industriell utnyttelse lokalt når de legger planer for utbygging og drift av nye felt, sier fylkesrådslederen.

Blankt nei

Olje- og energidepartementet avviser denne strategien. Politisk rådgiver Ivar Vigdenes mener slike pålegg vil ødelegge konkurranseevnen.

– Krav om lokale ringvirkninger i kontraktene kan være et blindspor og smaker av proteksjonisme. Norge er tjent med mest mulig konkurranse. Bare på den måten kan vi være internasjonalt konkurransedyktige. Det vil ikke være bra å bruke oljeoverskuddet til å holde liv i ikke-konkurransedyktig industri, sier Vigdenes.

Utbygging i rekordfart

I løpet av året er det reist om lag 10 000 kvadratmeter med nybygg på oljebasen.

I januar begynte utbyggingen av oljebasen på Horvnes, omtrent samtidig som BP startet borevirksomheten på Skarv.

Kulde

Med kuldegrader, 26 sekundmeter vind og tele i grunnen ble det en tøff kamp mot klokka. Scomi Oiltools nybygg stod klart til påske – halvannen uke bak skjema.

Deretter har det poppet opp med nybygg på området:

• Baker Hughes med fremstilling av borevæske.
• Nofo med oljevernutstyr
• Administrasjonsbygg på 3400 kvadratmeter, som skal romme en egen «Petronæringshage». BP flytter inn i toppetasjen i september.

Bedrifter og hotell

De foreløpige planene handler om en samlet bygningsmasse på 16 000 kvadratmeter og investeringer for 600 millioner kroner.

I tillegg er en rekke andre selskaper på vei: ESS, Score Group og OssNor.

Et nytt hotell i sentrum er også på tegnebordet.

PADDEHATT: Nye næringsbygg har vokst opp som paddehatter. Den nye petronæringshagen på 3400 kvadratmeter er innflyttingsklar i midten av september.

Forventninger og utfordringer

Leverandørindustrien:

– Venter mange store prosjekter

Ruukki er medlem av det nye alliansefellesskapet Helgeland V&M AS (Vedlikehold og Modifikasjoner), som skal gi nok lokal kompetanse til å kunne vinne anbudskonkurransene hos oljeselskapene.

– Nå ser vi muligheter for utvidet lokalt samarbeid, som bidrar til å øke vår konkurranseevne, sier fabrikksjef Helge Svanheim. Bedriften har 80 ansatte, og omsetningen innen offshore har vært økende de siste årene. Hovedmarkedet er stålbroer i Skandinavia, men offshore blir stadig viktigere. Våren 2009 leverte selskapet 26 sugeankre til Skarv.

Arne Cato Melstein, Ruukki.

– Vi ser stor grunn til optimisme til det som skjer lokalt. Siden BP legger en del av sin driftsorganisasjon til Sandnessjøen, får vi mer direkte tilgang til selskapet på innkjøpssiden. Det gir større muligheter enn tidligere, sier budsjett- og kalkyle-ansvarlig Arne Cato Melstein.

Operatøren:

– Oljen kan gi 1000 arbeidsplasser

BP leier seg inn i toppetasjen av det nye kontorbygget og skal ansette et titalls personer som vil jobbe med drift av produksjonsskipet Skarv FPSO som ankommer feltet tidlig i 2011. Blant annet skal det etableres et senter for integrerte operasjoner med mindre tunge oppgaver som vedlikeholdsstyring, innkjøp og logistikk.

– Vi kan sammenligne Sandnessjøen med utviklingen ved Vestbase i Kristiansund, der seks felt har generert 1000 arbeidsplasser i 50 selskaper i næringsklyngen rundt. Det er en slags benchmark hvis vi ser noen år inn i fremtiden, sier plassjef Knut Kusslid.

Plassjef Knut Kusslid, BP.

– Så vil funn av olje og gass og beslutninger om utbygging styre omfanget av og hastigheten i den videre utviklingen. Men allerede nå ser vi at bedrifter etablerer seg her. Et titalls virksomheter har vært i kontakt, og mange av dem er konkrete. Vi snakker egentlig bare om å trykke på knappen. De driftskontraktene som er på gang hos flere oljeselskaper, inkludert Skarv, kan stimulere til ytterligere utbygging av base- og industrimiljøet, sier BP-sjefen.

Ordføreren:

– Må ikke bli for ivrige

Stig Sørra er ordfører i Alstahaug kommune med 7250 innbyggere. 6000 av dem bor i Sandnessjøen. Kommunen har store økonomiske utfordringer, med spredt bosetting og dermed kostbar drift av skole og omsorg.

Ordfører Stig Sørra, Alstahaug kommune (H).

Fraflyttingstrenden viser tegn til å avta, og utviklingen rundt oljebasen kan ha medvirket til det. Sørra velger likevel å være varsom.

– Hele regionen er utålmodig etter å høste effekten av oljevirksomheten, men vi må nedtone iveren etter å komme dit Kristiansund er i dag. De har brukt rundt 40 år, så vi må i det minste vente noen dager. Fremdeles vekst på Møre tyder på at dette vil bli langvarig. Investeringsviljen lokalt er høy, og det er sunt med mye kapital utenfra, sier Sørra.

Næringssjefen:

– Vi må skaffe nok tomter

Stig Gøran Olsen er næringssjef i Alstahaug og ser klare tegn på vekst i kommunen.

Næringssjef Stig Gøran Olsen, Alstahaug kommune.

– Vi merker et press på planavdelingen når det gjelder byggesaker til behandling. Antallet søknader er nærmest doblet fra i fjor. Det gjelder både boliger og søknader om oppføring av næringsbygg, sier Olsen. Han er tidligere banksjef i Sparebank 1 og har fulgt utviklingen i boligprisene nøye.

– Her ser vi helt klart et økende press, og prisene har steget betydelig. Blant utfordringene nå er å skaffe nok tomter, både til bolig og næring, sier han.

Utbyggeren:

– Vi trenger den rette kompetansen

Helgelandsbase er den største base-aktøren i Sandnessjøen og leverer forsyninger til oljevirksomheten mellom 65 og 68 grader nord. Basens eiendomsselskap drives av Jann Greger Winsents, som ser at oljebasen innebærer kontrakter med en næring preget av avansert teknologi som krever kompetent arbeidskraft. Og Helgeland skårer tradisjonelt lavt på høyere utdanning.

Daglig leder Jann Greger Winsents, Helgelandsbase Eiendom.

– Knapphet på arbeidskraft finnes over alt, enden det er en stor eller liten by. Det er alltid en utfordring. Men regionen har fokus på utdanning og rekruttering. Helgeland er den største industriklyngen etter Grenland, så det finnes mye kompetanse. I tillegg er det et stort høyskolemiljø i fylket, og NTNU er bare seks timer unna, poengterer Winsents.