Om et år eller to begynner så smått kartleggingen av ressursene på den norske siden av den nye grenselinjen i Barentshavet og Polhavet. Det som er sikkert er at havområdet huser en stor og lukrativ torskestamme og at det mest sannsynlig skjuler seg store olje- og gassforekomster under havbunnen. Men hvor store, vet ikke norske myndigheter ennå.

– Det har vært en gjensidig forståelse for at det ikke skal drives leting i området. Innen vi hadde en grense har vi ikke kunnet gå i gang med å diskutere de spørsmålene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Men overfor NTB bekrefter han at kommersielle interesser har vært en viktig drivkraft i forhandlingene fra norsk side.

– De kommersielle interessene for områdene har vært viktige. Men vi har også vært klare på at vi ikke har villet forhandle under tidspress, sier han.

Klart for kartlegging

Først etter at avtalen er ratifisert i Dumaen og Stortinget kan arbeidet med å innlemme de nye områdene av Barentshavet og Polhavet i forvaltningsplaner starte.

– Vi vet at det er gjort funn på norsk side av dette området, og vi vet at det er gjort enda større funn på den russiske siden. Det er jo forventninger til at dette er et område som har et godt potensial for olje- og gassforekomster, sier Statoils informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad til NRK.

Delelinjen går midt gjennom en lovende gasstruktur som russerne tror er flere ganger større enn Stockman. Oljelobbyisten Johan Petter Barlindhaug ber Norge være på vakt.

– Nå starter jaget etter å få kartlagt dette. Jeg er livredd for at norske politikere nå gnir seg i hendene og sier at vi har fått en grenselinjeavtale, og at jobben dermed er gjort nå. Tvert om. Det er nå det begynner, sier han.

Overraskende

Etter 40 års forhandlinger slapp statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nyheten om delelinjeavtalen for det omstridte området i Barentshavet tirsdag.

– Dette er en av de viktigste dagene i forholdet mellom Norge og Russland, sa han etter pressekonferansen med Russlands president Dmitrij Medvedev.

Medvedev selv slo fast at et problem i forholdet mellom Norge og Russland nå er ryddet av veien, noe som bærer bud om et enda tettere samarbeid i fremtiden.

Kompromisset er et formidabelt gjennombrudd som kan utløse felles prosjekter i det som i over 40 år har vært omstridt område, mener Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. Russland-forskeren antar samtidig at det vil ta noen år før enigheten resulterer i et konkret, industrielt samarbeid innen fiskeri- og petroleumssektoren.

Press om utvinning

Både norske og russiske myndigheter har flere ganger understreket at en enighet om grensedragningen vil kunne åpne for et utvidet samarbeid.

– Dette betyr at vi kan starte en trygg kartlegging og utnyttelse av ressurser i et særdeles viktig område, slår administrerende direktør John G. Bernander i Næringslivets Hovedorganisasjon fast overfor NRK.

Bellona-leder Frederic Hauge tror avtalen vil øke presset om å starte oljevirksomhet i regionen.

– Men det har vi regnet med ville komme uansett. Nå vet vi i alle fall hva vi har å forholde oss til, sier han.

– God avtale for Norge

Professor Willy Østreng ved Ocean Future tror ikke regjeringen har måttet gå på akkord med norske interesser for å få ryddet av veien et problem ingen andre regjeringer de siste fire tiårene har greid å løse – snarere tvert imot.

– Nå er 36 års forhandlinger avsluttet med et svært godt resultat for Norge. Dette fordi man fant ut at man skulle dele området i to like store deler, sier nordområdekjenneren til NTB.

Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på rundt 175.000 kvadratkilometer, et område som både inneholder store fiskeforekomster og trolig er rikt på olje og gass. (©NTB)