Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO₂ enn Statoil trodde.

– Det vi har sett, er at trykket i reservoaret øker mer enn forutsatt når CO₂ blir injisert. Dette gjør at lagringskapasiteten blir mindre enn vi trodde, sier pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson.

Ny brønn mulig

Nå jobber selskapet på spreng med å finne løsninger for å få mer CO₂ ned i reservoaret.

– Vi planlegger å benytte brønnintervensjonsteknologi for å sprekke opp formasjonen. Og vi tror det vil være tilstrekkelig for å løse problemet. Et annet alternativ er å bore en ny brønn, sier Johanson til Teknisk Ukeblad. Han understreker at det ikke er noen fare for lekkasjer fra reservoaret.

Mye CO₂

Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor Hammerfest inneholder fem til åtte prosent CO₂.

På landanlegget Melkøya blir CO₂ skilt ut fra naturgassen, og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO₂ 2600 meter under havbunnen. Ved full drift på Snøhvit skal 700.000 tonn CO₂ bli lagret i året. Co2-reinjeksjonen startet i april 2008.

I sandstein

CO₂-en injiseres i en sandsteinformasjon som heter Tubåen. En skiferkappe som ligger over formasjonen forsegler reservoaret, og sørger for at CO₂-en holder seg nede i undergrunnen, uten å lekke opp til overflaten.

Prosessen ved å skille ut CO₂ fra naturgass på Melkøya skjer ved at kjemikaliet amin og naturgass føres sammen i en tank ved høyt trykk og moderat temperatur. Aminet binder seg til CO₂ og separeres ut i bunnen av tanken. Deretter føres dette over i en ny tank hvor trykket er mindre og temperaturen høyere. CO₂ vil da bli separert og ført videre fra tanken til CO₂-injeksjonssystemet.