– Det er ingen rasjonelle grunner for å la oljen utenfor Lofoten og Vesterålen ligge. Ingenting av det vi vet om dette området tilsier at ressursene ikke skal utvinnes.

– Mener du det ikke er miljørisiko knyttet til olje- og gassutvinning i dette området?

– Det vil alltid være en viss risiko forbundet med virksomheten.

– Ganske mange medlemmer i ditt gamle parti skal være kritiske til oljeleting i disse områdene. Tror du ikke interne stridigheter både i Arbeiderpartiet og i regjeringen kan føre til at denne saken blir utsatt ytterligere?

– Det er ikke noe nytt at det er uenigheter rundt oljevirksomhet internt i partiet. Jeg husker da Gro Harlem Brundtland var miljøvernminister i Trygve Brattelis regjering på syttitallet. Da var det knallharde kamper mellom henne og industriminister Ingvald Ulveseth. Men i Arbeiderpartiet har man alltid klart å håndtere slike konflikter. Jeg føler meg trygg på at dette vil skje i denne saken også.

– Bransjen har det godt

Tidligere stortingsrepresentant (Ap), finans- og kommunalminister, direktør i Oljedirektoratet og nåværende styreleder i statens oljeselskap Petoro, Gunnar Berge, kjenner de politiske prosessene rundt oljevirksomheten bedre enn de fleste. Han mener spillet vi ser rundt Lofoten og Vesterålen bare er fortsettelsen av en politisk dragkamp som har pågått helt siden det aller første oljefunnet.

– Det var voldsomme stridigheter også den gangen. Og vi ser akkurat det samme i andre land. Men konfliktene er ikke større enn at de er til å leve med. Bransjen har det godt i Norge.

Da han var oljedirektør, kom det stadig krav om at han måtte trekke seg; kanskje mest fra Bellona-leder Frederic Hauge, men også enkelte politikere mente han var for positivt innstilt til oljebransjen.

– Det som er et paradoks, er at de som er i mot næringen, gledelig tar imot pengene den skaper. Det går jo ikke godt i hop.

IKKE PENSJONERT: – Jeg har fremdeles nok å gjøre, sier Gunnar Berge. Styremøtet i Oljemuseet i Stavanger skulle ha startet for fem minutter siden.

Vil holde tempoet oppe

Fra oljemuseet i Stavanger, hvor Berge snart skal på styremøte, kan han se over fjorden til sin første arbeidsplass. Byen var ganske annerledes da han i 1957 startet som lærling på Rosenberg Verft.

– Hele byen var bygget opp rundt hermetikkindustrien. I dag er det ikke en eneste fabrikk igjen. Denne industrien hadde ikke nubbesjanse da velstanden vokste i Norge. Derfor må vi satse på utdanning og høyt kompetente arbeidstakere.

Berge mener dette er et argument for å holde oppe oljeutvinningstempoet.

– Gjennom oljevirksomheten har vi utviklet unik kompetanse, men den har bare verdi i den grad den blir brukt. Derfor må vi lete etter oljen mens vi fremdeles har kunnskapen. Det nytter ikke å begynne om 20 år. Da vil all kompetansen ha forsvunnet fra landet.

FOTO: Ole K. Helgesen.

– Det er først når oljeressursene blir produsert de gir avkastning. Og det ligger fremdeles verdier for nesten to ganger dagens pensjonsfond på norsk sokkel. Kommende generasjoner vil få sin andel gjennom oljefondet.

– Vi har bare produsert rundt 40 prosent av det vi kan utvinne, selv om det blir en formidabel utfordring å få opp alt dette, understreker den tidligere oljedirektøren.

Langt politisk liv

Berge kom inn i politikken som fylkessekretær i Rogaland Arbeiderparti. Fra 1969 til 1993 satt han på Stortinget, bortsett fra årene 1986 til 1989 da han var finansminister. Og Brundtland ville ha ham som kommunalminister fra 1992 til 1996.

– Hvordan har situasjonen endret seg siden du satt som finansminister?

– Først og fremst har vi gått fra underskuddsbudsjetter til store overskudd. I 1986 hadde oljeprisen gått drastisk ned, og vi strevde med å komme i balanse. I dag er utfordringen til finansministeren å begrense pengebruken. Dette har jo også sine utfordringer ettersom folks forventninger vokser fortere enn inntektene. Men det er jo tross alt bedre å ha penger enn ikke å ha.

FØRERHUND: – Petoro er både vaktbikkje og førerhund for aktiviteten på sokkelen, sier Gunnar Berge.

Norges største oljeselskap

Berge hadde vært oljedirektør i 10 år da han 26. juni 2007 annonserte at han gikk av som oljedirektør for å bli styreleder i det statlige oljeselskapet Petoro. Selskapet forvalter Den norske stats andeler i olje- og gasslisensene på norsk sokkel gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Mange er ikke klar over at selskapet med bare 60 ansatte er den største aktøren på norsk sokkel.

– Petoro har faktisk større reserver enn Statoil. Og selskapet har blitt enda viktigere etter at den kreative dynamikken mellom Statoil og Hydro forsvant med fusjonen. Derfor må det få flere ressurser gjennom økt bemanning og mer kjøp av tjenester.

– Hvorfor er du opptatt av at Petoro skal bli større?

– Petoro skiller seg fra alle andre. Selskapet er både vaktbikkje og førerhund for aktiviteten på sokkelen. Da de andre aktørene satte bremsene på i fjor, kjempet det for å få satt i gang lønnsomme prosjekter for å holde aktiviteten oppe.

– Hvorfor er det viktig å holde jevn aktivitet på sokkelen?

FOTO: Ole K. Helgesen.

– Store svingninger skaper uforutsigbarhet og det vil bli underkapasitet i gode perioder og overkapasitet når den økonomiske situasjonen er vanskeligere. Men samtidig må vi få ned kostnadene. Hvis vi får til det, kan vi få opp mer ressurser og det blir flere prosjekter. Det er jo en vinn-vinn situasjon.

Tror fremdeles på norsk gass

– Mange frykter at gjennombruddet innen såkalt skifergass og store mengder LNG fra Midtøsten skal gjøre norsk gassproduksjon mindre lønnsom. Hva tror du?

– På kort sikt ser det ut til å bli overkapasitet i det europeiske gassmarkedet. Og det blir nok noen vanskelige år. Men skifergass og LNG vil aldri utkonkurrere gass som transporteres i rør fra sokkelen. Den er billigere å produsere og ligger mer gunstig i forhold til markedet enn Midt-Østen. I tillegg er jeg trygg på at behovet for gass vil øke.

– Og Sjtokman blir realisert, legger Berge til.

–Det er bare et spørsmål om tid. Russland har utfordringer med å opprettholde produksjonen sin.