GJENBRUK: Den kunstige vollen som er bygget opp mot sjøen er laget av massene som var under Shell-raffinerinet. Det lages en turvei som går forbi LNG-fabrikken. Foto: Anders J. Steensen

– Verdens beste på LNG

Når LNG-anlegget til Skangass i Risavika kommer i drift, er det få som kan konkurrere i effektivitet. Virkningsgraden er beregnet å være på 97,5 prosent.

RISAVIKA: CO2-utslippene fra den nye LNG-fabrikken (flytende naturgass) tilhørende Skangass i Risavika vil være minimale. Bare ved oppkjøring av anlegget og ved eventuelle feil i produksjonen vil den 72 meter høye fakkelen være tent.

– Vår fakkel vil brenne helt rent. Her vil vi ikke få noen soting som i Hammerfest. Årsaken at vi har ren gass og ikke brønnstrøm med mange tyngre komponenter inn på anlegget, forteller teknisk direktør Kenneth Olsen.

Svært høy virkningsgrad

En annen årsak til at det fakles lite er at all gass som fordamper fra lagertanken føres tilbake til gassnettet i Rogaland.


MILJØVENNLIG: - Vårt anlegg bruker ikke naturgass, vi baserer oss på el-kraft. Dermed får vi en virkningsgrad på hele 97,5 prosent på LNG-anlegget, sier Bjørn Torkildsen.

– I og med at vi har elektrisk drift av anlegget så forbrenner vi ingen naturgass for å drive LNG-fabrikken. Resultatet er at i forhold til energimengden vi har gjennom anlegget, både i form av naturgass og elektrisk energi så er virkningsgraden på hele 97,5 prosent. Vi tror at det ikke eksisterer anlegg verden rundt som er bedre enn dette, sier administrerende direktør Bjørn Torkildsen.


LUKKET: Lagertanken i betong består av flere lag, slik at eventuell gass som frigjøres inne i tanken fanges opp og ledes til det lokale gassnettet.

Østersjøen

Totalt investerer Skangass 1,5 milliarder kroner i LNG-fabrikken. Hele budsjettet er på ca. fire milliarder som også omfatter skip til å frakte LNG pluss mottaksterminaler.

– Vi har allerede solgt 40 prosent av gassen. Markedet for vår LNG er Norge og Sverige. Vi ser også mot Baltikum, forteller Torkildsen.

Skangass eies med 60 prosent av Lyse og 50 prosent av investeringsselskapet Celsius. Skangass i sin tur eier 60 prosent i Nordic LNG. Den andre eieren er I.M. Skaugen som også er de som skal drive LNG-båtene som skal i fart på Nordsjøen og Østersjøen. Det er Nordic LNG som selger gassen.

– Våre kunder er i hovedsak industrielle kunder. Utfordringen ligger i Sverige, hvor det er uklart hva regjeringen ønsker med sin energipolitikk. I prinsippet bruker de ikke naturgass, men i gavnet så bygger de ut og klargjør for bruk av naturgass, sier Torkildsen.


HVER 5. DAG: Det er beregnet at det kommer en kysttanker inn hver 5. dag for å fylle LNG. Totalt kan det fraktes 300 000 tonn LNG ut hvert år.

Hyllevarer

Selve prosessen i anlegget leveres fra Linde som også leverte anlegget til Melkøya.


KONVENSJONELT: - Vi har kjøpt hyllevarer, sier Kenneth Olsen.
– Det er en stor forskjell fra Melkøya. Vi bruker "state-of-the-art"-standardteknologi. Dette er industrielle hyllevarer. I forhold til andre anlegg, har vi også varmevekslere i rustfritt stål i stedet for aluminium. Det gir bedre virkningsgrad, forteller Olsen.

Tidlig inn med driftspersonell

CO2-RENSING: Aminrenseanlegget for å fjerne CO2 fra gassen.

Når anlegget starter opp i august, dersom mekanisk ferdigstillelse og uttesting går etter planen, skal anlegget kjøles ned med egenprodusert LNG. Allerede nå er driftspersonellet integrert i organisasjonen som skal fullføre og klargjøre LNG-fabrikken for produksjon.

– Vi har ansatt folk med lang erfaring fra å drive gassanlegg. Til sammen vil folkene våre ha erfaringsoverføring på mer enn et år i forbindelse med oppstarten. For å få så god drift som mulig har vi kjøpt inn en prosessimulator som driftsfolkene våre kan trene på i åtte måneder innen vi kommer i drift, forteller Olsen.


I HØYDEN: Fakkel og kjøletårn.

Sikkerheten først

Under hele prosjektet har det vært mye støy rundt etableringen av LNG-fabrikken i Risavika. Dette har stort sett vært på grunn av sikkerheten rundt LNG og eksplosjonsfaren.

– Vi har fokusert på sikkerhet under hele prosjektet. Vi har til og med kjøpt inn en last med LNG som vi har antent sammen med brann- og redningskorpset for å se hvordan det vil fortone seg. Det viste seg å være liten fare forbundet med dette. Dessuten har vi konstruert den store lagertanken slik at den er helt lukket. Avkok eller lekkasjer fra den innvendige lagertanken vil fanges opp og sendes i rør inn i gassystemet her på Jæren, forteller Torkildsen.


ÅTTE MANEDER: I august skal alt være klart til å starte produksjonen av LNG fra Skangass.

LNG i Risavika

  1. Rågassen. inneholder ca. 2 prosent CO2, må ned i 0,01 prosent.
  2. Gassen kommer fra Kårstø til Risavika i et 50 km langt sjørør (Rogass)
  3. Trykket på gassen reduseres til 110 bar og gassmengden måles
  4. Gassen må tørkes og renses for CO2 før LNG-prosessen
  5. CO2 fjernes i en aminprosess

LNG-produksjon:

  1. Gassen sendes gjennom varmevekslerne for forkjøling, væskedanning og underkjøling som kjøler den ned til flytende form.
  2. En to trinns kjølekompressorer driver kjølemediet.
  3. Kjøleprosessen reduseres temperaturen på gassen fra ca. 20 til minus 163 grader celsius, og den blir til LNG.
  4. Lagertanken har plass til 27 000 m3 LNG.
  5. Produksjonskapasitet: 300 000 tonn LNG.
Annonsere?

Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr! Bestill nå!

Foto: Scanpix

Unge arvinger skal rådgi Giske

Nyrike gründere og milliardærarvinger skal gi Trond Giske råd om framtidens næringsutvikling. I dag hadde de sitt første møte. Les mer

Katedralskolene best på marinteknologi

Foto: Arne Asphjell For tredje gang har marinmiljøet ved NTNU arrangert konkurranse i skipsdesign for landets videregående skoler. Fire av seks finalister var katedralskoler. Se hvem som vant.

– Nord Stream-finansiering klar

Foto: Wikimedia Commons Avtale klar for gassledningen gjennom Østersjøen. Les mer


Flest leteblokker i Barentshavet

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten Blokkene i 21. konsesjonsrunde er sendt på høring. Les mer

To ut og en inn i Hydros ledelse

Foto: Anders J. Steensen Wenche Agerup er ny konserndirektør i Hydro. To andre går ut av ledelsen. Les mer

Biodieselavgift: – Tror ikke på omkamp

Foto: Trond Gram Det tar tid å innføre større andel biodrivstoff på norske veier. Habiol tror ikke en omkamp om biodieselavgiften vil føre fram. Les mer

Blir BIM-sjef på heltid

Foto: Joachim Seehusen Etter årelang kamp for åpne standarder og fri flyt av informasjon i byggenæringen er kampen nesten vunnet. Les mer




Abonner på olje/gass-nyheter

RSS RSS-feed for olje/gass finner du her: tu.no/rss/olje-gass

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:
 

Fikk du med deg

Her bygges 1101 vindmøller

Foto: Svevind AB Den svenske regjeringen har godkjent utbygging av en gigantisk vindpark.
Les mer

Vil ha høyere strømpris på luksusforbruk

Foto: Kjetil Malkenes Hovland SV vil at det skal koste flere øre per kWh å varme opp et badebasseng enn å koke opp en kjele.
Les mer

CO2-problemer på Snøhvit

Foto: Helge Hansen/Statoil Statoil klarer ikke å lagre all CO2-en fra Snøhvit.
Les mer

Dødens ingeniører

Foto:  © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar De var helt vanlige ingeniører. De var verken jødehatere eller nazister. Likevel bygget de produksjonslinjer for tilintetgjørelse.
Les mer

To av tre vil helst ha ingeniører

Foto: Dag Yngve Dahle Ikke alle vil ha sivilingeniører, viser tall fra NITO.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Innsikt 04 10
Innsikt 04 10 On & Offshore
Fokus 03 10 Kunnskapsnasjon
Tema 02 10 Klynger
Tema 01 10 Kilowatt
Tema 10 09 Hordaland
Fokus 03 09 Jobb og helse
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.