I oktober klarte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen å presse gjennom endringer i den internasjonale avtalen "London-protokollen" for at CO₂ skal kunne eksporteres over landegrensene. Dette kan ifølge SINTEF gi enorme gevinster.

Stort potensial

Detaljstudier av den store Utsiraformasjonen, et 300 kilometer langt felt av porøs sandstein langs norskekysten, viser at det er mulig å lagre rundt 40 milliarder tonn CO₂ på norsk sokkel.

Forskningsorganisasjonen mener Norge kan få inntekter på 4 000 milliarder kroner hvis potensialet blir utnyttet.

Men det forutsetter at CO₂en blir liggende trygt i bakken. Et nytt EU-direktiv slår nemlig fast at vertslandet har det langsiktige ansvaret for lagret CO₂.

Eventuelle lekkasjer må erstattes med CO₂-kvoter.

Ni oljefond

Selv om det ikke er sannsynlig at all CO₂ vil lekke ut, kan Norges bli økonomisk ansvarlig for en nærmest ufattelig sum.

Konsulentselskapet Point Carbon anslår at CO₂-kvoter vil koste mellom 262 og 830 kroner i 2030. Hvis man tar utgangspunkt i gjennomsnittet på 546 kroner, vil kvoter for 40 milliarder tonn CO₂ koste 21 840 milliarder kroner.

Dette tilsvarer åtte og et halvt oljefond.

Ikke regnet på det

Regjeringen har likevel ikke gjennomført økonomiske beregninger på risikoen knyttet til CO₂-lekkasjer.

Dette bekrefter Olje- og energidepartementet (OED) og statsråd Terje Riis-Johansen overfor Teknisk Ukeblad.

– Det finansielle ansvaret og risikodeling må avklares hvis Norge skal ta i mot og lagre CO₂ fra andre land, fastslår kommunikasjonsrådgiver Trude Borge Iversen i OED.

Lav eksponering

Ifølge Iversen vil ikke vertslandet overta ansvaret fra de kommersielle partene som utfører CO₂-injeksjonen før lagringen er vurdert som sikker.

– Derfor vil den økonomiske eksponeringen være lav i utgangspunktet, hevder hun.

Ikke alle er enige i dette. Forsker i Cicero, Asbjørn Torvanger, tror Norge vil få problemer med å unndra seg ansvaret for CO₂ som lagres på sokkelen.

– Dette dreier seg om store mengder CO₂ som skal lagres over lang tid. Dersom ansvaret ligger på private aktører, risikerer man at selskapet blir slått konkurs hvis erstatningskravet blir for høyt. Dessuten er det ingen garantier for at et selskap eksisterer i 50 år. Og her snakker vi om CO₂ som skal bli liggende i bakken i alle fall i hundrevis av år.

Stor lekkasjefare

Professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen(UiB), Peter M. Haugan, mener myndighetene totalt overser de komplikasjoner CO₂-lagring fører med seg.

– Det finnes i dag ikke målemetoder som kan påvise at lagret CO₂ holder seg på plass, og det er en reell fare for lekkasje under og etter pumpingen av CO₂ til lagringsstedet. Den høye temperaturen i alle dype geologiske formasjoner gjør at CO₂ er lettere enn vann og derfor alltid har en tendens til å presse seg oppover, sier forskeren som er en av hovedforfatterne bak klimapanelets spesialrapport om fanging og lagring av CO₂.

Prosent

Ifølge Haugan er det ikke mulig å garantere at lagrene er tette.

– Hvis lagring fra et kraftverk foregår i en 30-årsperiode og det i løpet av denne perioden skjer en lekkasje på mer enn 1 prosent av den lagrede mengden, er det meget foruroligende. Da er ikke lageret tett nok på lang sikt.

Han sier at det også er fare for enkelthendelser som kan gi dramatiske kortvarige utslipp.

– Jordskjelv kan skape sprekker i berggrunnen. Selv om det er lenge mellom store jordskjelv i Nordsjøen, kan de forekomme flere ganger i et perspektiv på flere tusen år. Og dersom innsprøytingen av CO₂ skjer med for høyt trykk, kan denne operasjonen i seg selv danne sprekker og skader på lag som ellers er forventet å være tette.

Stor utfordring

I motsetning til flere norske miljøorganisasjoner mener Greenpeace at regjeringen må legge bort planene om CO₂-lagring.

– Vi er svært kritiske til ideen om at Norge skal ta imot CO₂ fra hele Europa. Det er helt umulig å garantere for at det ikke blir lekkasjer, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Regjeringen vurderer for tiden hvordan CO₂-lagringsdirektivet til EU skal reflekteres i norsk lov. Men det skal ikke være tvil om at det er EØS-relevant og dermed gjeldende for Norge.

Miljøorganisasjonenene er kraftig uenige om CO2-fangst og lagring. Her skjeller Bellona-leder Frederic Hauge ut Greenpeace-leder Truls Gulowsen fordi organisasjonen er kritisk til teknologien. Bildet er tatt på Klimakonferansen i Bergen 27. mai 2009.

For stort ansvar

Gulowsen mener det økonomiske og klimamessige ansvaret for CO₂-lagring i stor skala blir for stort for Norge.

– Politikerne har satt seg altfor lite inn i hvor komplisert dette er. Det er naivt å tro at dette er trygt fordi Statoil har lagret noen få millioner tonn CO₂ på Sleipner-feltet.

Cicero-forsker Torvanger understreker at det er lite sannsynlig at betydelige mengder CO₂ som lagres på norsk sokkel skal lekke ut.

– Men myndighetene må ta problemstillingen alvorlig og se nærmere på hvilken risiko Norge utsetter seg for dersom vi skal ta imot CO₂ fra Europa. Det er ikke nødvendigvis et stort problem, men det trengs avklaringer.