Olje- og energiministeren viste til det bratte fallet i oljeproduksjonen de siste årene da han i dag presenterte sitt ja til Goliat-utbyggingen.

– Produksjonen har falt fra 3,4 millioner fat i 2003 til 2,3 millioner fat i dag, sier Riis-Johansen, som mener Barentshavet blir viktigere for norsk petroleumsvirksomhet framover.

Dette er bakteppet for at italienske ENI får lov til å drive Goliat, det første oljefeltet som bygges ut i Barentshavet.

SIER JA: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen mener det trengs mer oljeutvinning, siden oljen er på nedtur på norsk sokkel. Men han vil bare elektrifisere halvparten av Goliat nå.

Både gass og elektrifisering

Goliat-feltet skal delvis drives med strøm fra land, men halvparten av energien skal komme fra en gass- og væskedrevet turbin ombord på produksjonsenheten.

– Vi kan klare å elektrifisere halvparten av energiforbruket, rundt 50 megawatt (MW). Mer er ikke mulig uten å sette strømsystemet i Finnmark i fare, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Goliats høye varmebehov skal dekkes av gjenvunnet varme fra gassturbinen og elektriske varmere på innretningen. Det gir en høy energiutnyttelse. Virkningsgraden på turbinen med varmegjenvinning blir på over 75 prosent.

CO₂-utslippet fra Goliat blir på mellom 100.000 og 105.000 tonn årlig, 115.000 tonn mindre enn det ville vært uten elektrifisering.

Vurderer økt elektrifisering

Regjeringen sier at de ønsker å øke andelen elektrisitet i driften av Goliat. Olje- og energidepartementet kan også pålegge ENI å øke kapasiteten.

Det er per i dag ikke nok strøm i Finnmark til å forsyne hele Goliat med strøm. Derfor ber regjeringen Statnett bygge ut nettet.

• Sentralnettet i Hammerfest-området skal styrkes i 2017 med linjen Balsfjord-Hammerfest (hvis Statnett får konsesjon fra NVE)
• ENI skal legge fram en plan om økt bruk av strøm fra land så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men senest i 2019

Bygger 100 km strømkabel

Goliat får et samlet energibehov på 90-100 MW. Behovet for kraft er på 40-60 MW, mens behovet for varme er 30-40 MW. Energibehovet vil variere over feltets levetid.

Elektrisiteten fra land kommer gjennom en 100 km lang sjøkabel, med kapasitet på minimum 60 megawatt (MW).

Tar flere forbehold

Regjeringen tar flere forbehold på om det faktisk blir økt bruk av elektrisitet fra land på Goliat fra 2019:

KLAR MELDING: Rundt 100 personer fra flertallet av norske ungdomspartier og en rekke miljøorganisasjoner markerte sin tydelige motstand da regjeringsbilene ankom statsråd for å si ja til Goliat-utbyggingen i Barentshavet.

• Kostnadene må være på et nivå som gjør at økt elektrifisering er hensiktsmessig under den rådende klimapolitikk
• De tekniske utfordringene må etter departementets oppfatning være akseptable

Goliat blir det nest største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne. Bare Snøhvit er større.

Lovet 500 arbeidsplasser

På Olje- og energidepartementets pressekonferanse fredag ble det delt ut pressemeldinger som lovet 500 arbeidsplasser i nord, blant annet ved driftskontor i Hammerfest og helikopterterminal og forsyningsbase i området rundt Hammerfest. I stortingsproposisjonen om Goliat sier man at Enis regionkontor med driftssenter, sokkelorganisasjon og basetjenester vil gi 150-200 arbeidsplasser.

Da olje- og energiministeren og hans ansatte ble spurt ut om dette fredag, innrømmet de at tallene deres blant annet inkluderer mannskapet på selve produksjonsenheten. ENI har tidligere sagt at de regner med at utbyggingen vil gi 30-40 fast ansatte over tid.

– Ikke mulig med ilandføring

Lokalt ønsket mange ilandføring av oljen med de ringvirkninger det vil gi. Men det avviser statsråden som umulig.

– Det er ikke mulig å gjennomføre dette prosjektet med ilandføring, sier Riis-Johansen.