Aker Spitsbergen, som blir en av verdens største borerigger, har fullført en rekke sjøprøver med godt resultat.

Problemer

Men under funksjonstesting ble det avdekket problemer med bølgekompensatorens løftesylindre.

Dette er en sentral del i systemet som skal holde borestreng i ro i forhold til havbunnen, mens selve riggen beveger seg med bølgene.

Sammen med søsterriggen Aker Barents er dette de to første riggene som er bygget ved et norsk verft på 20 år.

Problemet er at løftesylindrene lekker som følge av korrosjonsproblemer. Underleverandøren Bosch Rexroth i Nederland arbeider med å finne en løsning.

I verste fall må sylindrene lages på nytt, noe som kan medføre store forsinkelser.

Erfaringer fra H3 og H4

Aker Solutions har hatt ansvaret for å bygge de to store riggene for Aker Drilling.

– Typebetegnelsen er Aker H-6e, og det indikerer at dette er sjette generasjons borerigger. De bygger på de gode erfaringene vi har hatt med Aker H-3 og Aker H-4-riggene. Mange av disse riggene er mer enn 30 år gamle, men brukes fremdeles, sier informasjonssjef Alf Terje Myklebust i Aker Solutions.

Riktignok er de fleste av dem oppgradert og modernisert, men «Nordsjøens dronning» som riggtypen i sin tid ble kalt, er fortsatt i full drift.

– Ettersom Aker H-6e er betydelig kraftigere og større, bør det borge for at Aker Spitsbergen og Aker Barents kan brukes til leting etter nye olje- og gassforekomster fram til 2040 – minst, hevder han.

Krengeprøver

I Klosterfjorden er det gjennomført krengeprøver og testing av utstyret for dynamisk posisjonering, klasse DP3.

Dessuten ble ballastsystemene prøvd ut. Riggen har en beregnet fart til åtte knop.

Riggene har hver en kontraktverdi på 3,8 milliarder kroner, men Myklebust vil ikke ut med hva som blir endelig kostnad på riggene.

Arbeidskrevende

– I alle store og avanserte byggeprosjekter er det er en utfordring å skaffe nok folk med rett kompetanse. Dette gjelder også for byggingen av riggene hvor man har importert mye utenlandsk arbeidskraft. Blant annet har det vært involvert nesten 1000 mann fra Polen. I alt 40 nasjoner har vært med i byggeprosjektet på Stord, opplyser Myklebust.

Skrogene til de to plattformene er bygget i Dubai, mens dekkene er bygget på Stord.

– Å bygge på to steder samtidig har også vært en utfordring med tanke på logistikk, sier informasjonssjefen.

For store havdyp

De to kjempeplattformene kan bore på store havdyp under ekstreme værforhold både i Barentshavet og under ekvator.

De har stor lagerkapasitet og plass til mye ekstra utstyr, slik at riggene kan greie seg lenge på egen hånd uten tilføring av forsyninger.

Store havdyp betyr i denne sammenheng ned til 3000 meter.

Fra denne havbunnen kan riggen ved hjelp av sin doble RamRig bore 10 000 meter ned i havbunnen mens den ligger på DP uten fast forankring.

Tåler tung sjø

– Modellforsøk har vist at riggtypen tåler tung sjø veldig bra. De to første riggene er «vinteriserte». Det betyr at de kan operere i polare strøk med lave temperaturer og sterk vind, sier Myklebust.

Det meste av boreområdet er bygget inn med vindbrytende lettmetallvegger. Alle lager for væske er utstyrt med varmeelementer så væsken holdes flytende.

Ved å fjerne lettmetallveggene i boreområdet og øke kapasiteten til luftkondisjoneringen kan riggene enkelt gjøres klare for boring i varmere strøk.

– En slik modifisering vil ikke ta lang tid, hevder Myklebust.