Konkraft er samarbeidsarena for OLF, Norsk Industri, Norges Rederiforbund (NR) og Landsorganisasjonen (LO) for å styrke oljeindustriens konkurransekraft.

– Det er kun store prosjekter som kan dekke de enorme kostnadene som ligger i å bringe oss opp på en nytt teknologisk nivå når det gjelder utvinning av olje og gass. Se på Ormen Lange og nå fase to av prosjektet, hvor det brukes 2,5 milliarder kroner til å utvikle undervannskompresjon. Slik satsing kan ikke mindre prosjekter bære, sier Ann Kristin Sjøtveit.

Høy aktivitet

Hun legger til at det er mange slike eksempler fra norsk sokkel.

– Våre undersøkelser viser at det er den sterke teknologiske utviklingen på norsk sokkel som har sikret at norske bedrifter oppnår suksess på eksportmarkedet. Et sterkt hjemmemarked er også en forutsetning for å oppnå gode internasjonale resultater. Da må vi holde en høy aktivitet på sokkelen.

– Men dagens funnrate er jo positiv. Det er gjort mange nye funn i år. Vil ikke det sikre videre fremdrift?

– Det finnes to typer funn. Funn hvor det påvises hydrokarboner. Der har norske selskaper vært flinke det siste året. Drivverdige funn er det derimot mindre av. Der er funnraten nede i nærmere 10 prosent. Og når det tar mellom 10 og 15 år å utvikle et felt, så sier det seg selv at skal vi opprettholde Norges viktigste næring på sikt, så må vi få tilgang til nye attraktive områder.

– Det betyr vel at dere må inn i områder som i dag ikke er åpnet for olje og gassvirksomhet.

– Ja, skal vi videreutvikle norsk petroleumsnæring, må vi inn i områder som i dag ikke er tilgjengelige for olje- og gassvirksomhet, områder som Nordland IV og Nordland VII og Troms II. Dette er de mest prospektive områdene på norsk sokkel. I Oljedirektoratets prognoser for produksjonsutviklingen på norsk sokkel er utbygging i disse områdene inkludert. Vi regner med at de disse områdene kan åpnes for letevirksomhet i 2012, etter behandling av den reviderte forvaltningsplanen, som skal fremlegges i 2010.

– Det er jo en betydelig motstand blant fiskere og miljøbevegelsene til dette. Dere må jo finne gehør hos folk for å kunne starte opp?

– Jeg tror det er meget viktig å føre en god dialog med fiskerne og lokalbefolkningen i områdene. Allerede nå er det igangsatt en rekke tiltak lokalt som kan bidra til å løse problemene. Blant annet har kommunene i Lofoten og Vesterålen tatt initiativ til å dele eventuelle skatteinntekter ved ilandføring av olje og gass i området. De ser på en mulig fordelingsnøkkel slik at alle kan ta del i inntektsstrømmen.

Et annet element som ikke er kommet fram i mediene er at det er tidsbegrensninger på når vi kan drive letevirksomhet i slike områder. I likhet med Barentshavet forventer vi at det kun vil være adgang til å samle inn seismikk og letebore innenfor gitte perioder av året, slik at det ikke blir konflikt med fiskeriene.

Det er også slik at seismiske fartøyer har vikeplikt for fiskefartøyer og fiskevirksomheten. Derfor er det en fiskerikyndig om bord på seismiske fartøy i Norge. Vi tror at vi kommer til enighet med fiskerne om en ordning slik at vi kan være med på å hente ut ressursene på sokkelen.

– Men hva med miljøorganisasjonene?

– De er imot oljeutvinning i nord. Men vi i oljeindustrien legger vekt på at vi oppfyller alle krav myndighetene setter. I dag har vi verdens reneste utvinning av petroleum. Ingen andre har lavere utslipp av blant annet CO₂ enn vår oljevirksomhet.

Jeg tror myndighetene vi legge vekt på hva oljenæringen betyr for Norge. I 2007 var eksportverdien av norsk olje og gass på 509 milliarder kroner. I tillegg kommer verdien av eksporten av varer og tjenester. I år regner Intsok med at den internasjonale leveransen fra norsk leverandørindustri overstiger 100 milliarder kroner. Oljen står for 1/3 av statens inntekter.

Oljevirksomheten betyr mye også sysselsettingsmessig. Det er snart ikke en kommune i Norge som ikke har virksomheter knyttet opp mot oljenæringen. Derfor vil aktivitetsnivået i vår næring være en buffer mot arbeidsløshet. Å åpne for nye prosjekter kan dempe forventet fall i sysselsettingen.

– Men er ikke dette bare propaganda?

– Konkraft representerer et samarbeid mellom Oljeindustriens Landsforening, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og LO. Vi utarbeider seks rapporter om videreutviklingen av landets petroleumsrettede næringer. I tillegg utarbeider Olje- og energidepartementet en rapport på strukturendringer. Vi legger stor vekt på at våre rapporter ikke er basert på synsinger, men skal være faktaorientert. De skal danne et grunnlag for å beslutte en politikk, og vi mener at det er svært viktig å få fram alle fakta knyttet til næringen slik at beslutningstakere blir klar over hva petroleumsnæringen betyr for landet.

Den første rapporten, Energinasjonen Norge, gir et bilde av næringens betydning i dag. Der beskriver vi hvorfor næringen er viktig i et 2030-perspektiv. Hvordan vi skal utvikle næringen og bli bedre og få et bredere grunnlag å stå på. Rapporten beskriver at vi fokuserer mer på fornybar energi.

– Hva kan oljeindustrien bidra med, er ikke fornybar bare avlat for oljeindustrien?

– Vi mener at det er først og fremst norsk petroleumsnæring som kan utvikle havvind. Vi har kunnskap og erfaring i å utvikle store prosjekter til havs, særlig gjelder dette miljøbelastninger i form av korrosjon, bølgepåvirkninger i stålkonstruksjoner. Dessuten har vi lang erfaring med drift av anlegg ute i havet.

Vi tror også at Norge kommer i en særstilling når det gjelder kompetanse innen karbonfangst og lagring – CCS (Carbon Capture and Storage). Her har Norge allerede gjennomført prosjekter og har både teknologisk kunnskap og geologisk kunnskap for å kunne bidra til å håndtere verdens CO₂-utslipp. Det er norsk petroleumsnæring, inklusive leverandører og forskningsmiljøene som har denne kunnskapen som vil være viktig for å kunne møte morgendagens energiutfordringer.

– Men det er jo fortsatt folk som mener at vi skal legge ned hele petroleumsvirksomheten, eller i beste fall la oljen være i bakken til kommende generasjoner.

– Jeg tror det er viktig at folk er klar over hva petroleumsnæringen betyr for landet, ikke bare rent inntektsmessig. Næringen er den mest kompetanse- og kunnskapsbringende i Norge og sørger for en høy sysselsetting gjennom de industriklyngene som har oppstått i osloområdet med engineering og flytende produksjon, på Sørlandet i Node-samarbeidet, I Stavanger-regionen med oljeserviceselskapene, i Hordaland og på Sunnmøre med utvikling og bygging av spesialskip og utstyr for oljenæringen og teknologimiljøene i Kongsberg og Trondheim. Et annet godt eksempel er utviklingen i Hammerfest.

– Ifølge Olje- og energidepartementet har petroleumsnæringen gjennom de siste 40 år bidratt til en verdiskaping i Norge på mer enn 6000 milliarder kroner. Det er nesten 1,4 millioner kroner per nordmann i denne perioden. Næringen står for mer enn halvparten av norsk eksport. Næringen må få leve videre, og da er tilgangen på nye områder avgjørende.