Da Jan Erik Langangen ble kastet av styret i kriserammede UNI Storebrand etter et mislykket overtagelsesfremstøt mot det svenske forsikringskonsernet Skandia, ble Per Terje Vold utnevnt som ny konsernsjef i 1992.

I løpet av to år som leder av forsikringsgiganten klarte han å få inn friske milliarder fra aksjonærene, og UNI Storebrand ble sluppet fri fra offentlig administrasjon. Likevel fikk han en tøff beskjed fra sitt eget styre i mai 1994.

– Du gjør en grei jobb, men andre kan gjøre den bedre.

Kom styrket ut

Aftenposten mente Vold kunne gå av med hevet hode:

– I ettertid er antagelig også Vold overrasket over at han faktisk ble sittende i nesten to år som konsernsjef. To svært begivenhetsrike år, som ikke minst har ført til at en hardt skadet pasient er blitt frisk. Om ikke akkurat kommet i toppform, skrev avisen.

Vold mener selv at erfaringen fra UNI Storebrand har gjort ham til en bedre leder.

– Jeg har hatt mye nytte av erfaringene fra å lede et selskap i en så spesiell situasjon. Det har gitt meg god innsikt i den type prosesser som er veldig alvorlig for mange mennesker. Det har gitt meg ballast og ro, sier han.

I 2004 ble Vold direktør i Oljeindustriens Landsforening. Nå slåss han for å holde Norges viktigste næring i toppform.

Finanskrisen, fallende oljepris, synkende produksjon og klimautfordringen gjør jobben vanskelig.

– Hvordan vil finanskrisen prege investeringene på norsk sokkel?

– På kort sikt ser det fremdeles bra ut. I 2009 venter vi investeringer på over 130 milliarder kroner. I denne næringen investeres det med lange horisonter, og prosjekter som er igangsatt, blir fullført. På lengre sikt er også investeringsanslagene robuste. Men her er usikkerheten større. Vi følger nøye med på utviklingen, og har tett kontakt med våre 100 medlemmer. Og foreløpig er det ingen tegn til utsatte prosjekter.

Vold mener den økonomiske krisen vil synliggjøre hvor viktig petroleumsnæringen er for Norge.

– Det vil komme økende arbeidsledighet også her i landet. Men 70 prosent av leveransene til milliardprosjektene på norsk sokkel kommer fra norsk næringsliv. Det gir sysselsetting, og derfor vil olje- og gassnæringen avdempe økningen i arbeidsledigheten. I disse nedgangstidene vil nordmenn se enda klarere hva næringen betyr for dette landet.

– I OLFs investeringsestimater legger dere til grunn en oljepris på 70 dollar. Er det realistisk?

– Vi er inne i en global økonomisk krise som preger oljeprisen. I våre estimater legger vi til grunn at krisen i de globale finansmarkedene varer i ett år. Deretter vil etterspørselen etter olje øke igjen, og prisen kan ligge nærmere 70 dollar fatet i slutten av 2009. Dette samsvarer med estimatene til det internasjonale energibyrået. Men hvis verden er i en dyp realøkonomisk krise utover neste år, må vi se på dataene på nytt.

Vold advarer mot konsekvensene av en langvarig lav oljepris.

– Når oljeprisen faller, vil investeringene gå ned. Kapasiteten blir lavere på verdensbasis. Samtidig vet vi at det er stadig økende etterspørsel etter energi i verden. Så når det først snur, kan prisen gå veldig høyt. Og det vil skje fort.

– Vil flere av de små aktørene på sokkelen vil bli kjøpt opp som følge av finanskrisen?

– Krisen vil trolig føre til en restrukturering på sokkelen. Situasjonen er klart tøffest for de små selskapene. Mange av de mindre aktørene har problemer med å skaffe kapital. Men blant de store er det større grad av selvfinansiering.

– OLF kjemper hardt for å åpne Lofoten og Vesterålen for leteboring. Men det siste året har det kommet flere signaler om at motstanden mot petroleumsvirksomhet i disse områdene øker. Hvorfor har stemningen snudd i nord?

– Vi registrerer at befolkningen i nord i større grad var tilhengere av petroleumsvirksomhet tidligere enn nå. Årsaken til dette er etter vår mening en ensidig negativ presse, drevet fram av miljøbevegelsen og enkelte politikere. Vår oppgave blir å få ut mer fakta om totalbildet. Vi må synliggjøre at Nord-Norge også er en del av det norske petroleumseventyret, og at det vil være en rekke positive ringvirkninger i regionen som følge av virksomhet. Jeg føler meg trygg på at stemningen vil snu når man får en større forståelse for helhetsbildet.

– Når tror du Lofoten og Vesterålen vil bli åpnet for oljevirksomhet?

– Jeg er optimistisk, og tror det blir tatt en positiv beslutning i forhold til virksomhet i disse områdene sommeren 2010. Jeg både håper og tror at Nordland 7 og Troms 2 åpnes i perioden 2010-2014. Nordland 6 vil trolig åpnes for letevirksomhet i perioden etter dette.

– Hvordan vil bransjen imøtekomme krav om lokale ringvirkninger?

– Vi må synliggjøre at vår aktivitet gir økt aktivitet. Goliat vil være et godt og konkret eksempel som viser nettopp dette. ENIs plan for utbygging og drift vil vise at ringvirkningene fra Goliat-utbyggingen blir like store som om det hadde blitt ilandføring. Denne saken vil gi et mye mer nyansert bilde og føre til at politikere og befolkningen i nord ser de positive effektene av virksomheten.

– Mange i nord krever garantier om lokale ringvirkninger. Er det aktuelt å gi konkrete løfter?

– Vi merker utålmodigheten etter å se ringvirkninger i de nordlige fylkene. Men det er ikke mulig å starte med konkrete garantier som for eksempel ilandføring. Man må se dette felt for felt. Vi kan ikke bryte rekkefølgen.

– Hvorfor er det viktig å åpne Lofoten og Vesterålen så fort som mulig?

– Det er en kjensgjerning at produksjonen på norsk sokkel faller betydelig. Derfor trenger vi nye funn. ODs ansalg for 2020-2030 baserer seg på betydelig produksjon fra funn som ikke er gjort. Og ettersom det tar 15 år fra funn til produksjon, har vi dårlig tid. Vi må lete på en hensiktsmessig måte. Det er gjort mange funn i år, men lønnsomheten i dem er fremdeles et stort spørsmålstegn. Vi trenger større funn, og dette er et lovende område med sannsynlighet for betydelige funn.

– Du har også gått inn for å starte petroleumsaktivitet i områdene rundt Svalbard og Jan Mayen. Hvorfor er det så viktig akkurat nå?

– Det kommer til å ta lang tid før det er snakk om eventuell produksjon. Men vi må skaffe kunnskap om disse områdene. Nord-Amerika, Russland og EU er allerede godt i gang med å posisjonere seg i Arktis. Vi kan ikke bli hengende etter. Her må norske myndigheter følge med så vi ikke blir de siste som kommer i gang.

– Hva synes du om forslagene om å la olje ligge i bakken som ressursforvaltning og av miljøhensyn?

–Dette er ingen næring man kan skru av og på. Da vil kompetansen straks forsvinne. Derfor aksepterer vi ikke dette argumentet med mindre man vil legge ned virksomheten. Og hvis vi lar olje ligge av miljøhensyn, er det å stenge døren for all framtidig teknologiutvikling. Å videreutvikle norsk sokkel er et meget godt miljøtiltak. Til og med lederen for FNs klimapanel sa at Norge ikke trenger å skamme seg for å utvinne olje og gass i flere tiår framover. Dette sier han fordi han ser det store bildet.

– SVs stortingsrepresentant Inga Marte Torkildsen vil politisk styre ungdom inn i fornybar energi framfor olje- og gassnæringen. Hvordan stiller du deg til dette?

– Dette faller på sin egen urimelighet. Det er nettopp denne næringen som styrker Norge på fornybar energi. Ifølge Arvid Hallén, leder i Forskningsrådet, må vi fortsette utviklingen av olje og gass for å øke kompetansen innen fornybar energi.

– OLF mener økt gassproduksjon er et godt miljøtiltak. Kan du forklare dette?

– Vi har potensial til å øke gasseksporten til Europa fra 80 til 120 milliarder standard kubikkmeter årlig, uten å bygge ut rørledninger eller annen infrastruktur. Dersom gassen erstatter bruk av kull, vil dette føre til en reduksjon av 93 millioner tonn CO₂ i Europa. Dette er mer enn de totale norske utslippene.