Trenger mer kunnskap om oljevern i kulde

Det relativt lille oljeutslippet fra containerskipet Godafoss Is og kulde gjør oljeoppsamling vanskelig .

– Det er et paradoks at vi kan bore og treffe en oljelomme med et par meters presisjon flere kilometer under havet, men ikke ta opp noen kubikkmeter oljesøl når temperaturen er under frysepunktet, sier direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV.

Varm olje

Da containerskipet Havarist ringet inn med oljelenser utenfor Hvaler 17. februar i år, var det rundt 20 kuldegrader og en del is. To eller tre drivstofftanker ble revet opp. Fordi tungoljen er ekstremt seig, må den varmes opp for å kunne brukes som drivstoff. Oljen på den eller de tankene som var oppvarmet, lekket straks ut.

TETT: Oljeoppsamleren fra Frank Mohn ble tett av den seige oljen. Foto: KV Harstad/Kystverket

STIVT: Lensene var ikke spesielt smidige i minus 20 grader. Foto: Olav Helge Matvik/Kystverket

– Kulda var både en venn og en fiende, sier seniorrådgiver Knut Arnhus i Kystverket nå.

Vennskapet lå i at den gjenværende oljen på kalde tanker ikke fløt ut. Fiendskapet kom i form av is og kulde, og satte mye utstyr på større prøver enn de kunne takle. (Se faktaboks)

– Det var lite av oppsamlingsutstyret som fungerte, slår Arnhus fast.

Han vil ikke si at han ble sjokkert over at utstyret fungerte såpass dårlig, men vedgår at det gjenstår en del utfordringer på utstyrssiden.

Det som imidlertid fungerte svært godt, var en del teknisk utstyr for å holde oversikt og organisere arbeidet.

Kystverket er spesielt godt fornøyd med IR-kameraer som er plassert på flere fartøy. Med dette utstyret om bord, kan Kystverket se oljen i mørket. Utbredelse og størrelse på oljeflaket kan måles og operasjonene kan fortsette.

NOFI: Knalltest for ny oljevernteknologi

TESTER TO: En norsk og en dansk skimmer ble testet i isforholdene ved Svalbard. SINTEF hadde forslag til forbedringer. Foto: SINTEF

Isbarriere

Takket være lite vind og bølger, fikk Kystverket samlet opp over 50 prosent av oljeutslippet i lenser. Men for å få det opp, måtte de bruke grabb og legge i containere på skipsdekket.

Svenske fartøy derimot, hadde oppsamlingsutstyr med børster og brukte damp for å varme oljen. Dermed klarte de å samle opp mer med sitt oppsamlingsutstyr.

FLAKS: Seniorrådgiver Knut Arnhus i Kystverket erfarte at is og kulde både var heldig og uheldig da Godafoss gikk på grunn. Is hindret oljepåslag på land, men begrenset mulighet for å bruke tradisjonelt utstyr for oppsamlng. Foto: Tore Stensvold

Store deler av kysten ble reddet fra oljepåslag fordi isen ble liggende som en barriere.

– Vi fikk samlet opp mye mens det lå i isen, men vi fikk også med oss veldig mye is og dermed unødvendig store volumer.

STX: Snur rumpa til oljesøl

Bunkers er verst

Arnhus vil ikke trekke noen konklusjoner om oljeaktivitet i arktiske strøk på bakgrunn av erfaringene med Godafoss-ulykken.

– Det blir noe helt annet. Godafoss-utslippet dreide seg om den seigeste bunkersoljen som produseres. Snakker vi om utslipp av råolje fra et oljefelt, er det en helt annen type med andre egenskaper. Bunkersoljen bruker betydelig lengre tid på å nedbrytes, sier Arnhus.

Les også: Tråler inn oljeutslippene

Brenning

SINTEF har ledet et forskningsprosjekt som så på hvordan oljeutslipp kan håndteres under arktiske forhold. Prosjektet konkluderte med at utstyret fortsatt ikke er godt nok og at det er behov for økt innsats for å videreutvikle utstyret. Testing viser at brenning og dispergeringsmidler fungerer best.

– Vi gjorde mange laboratorietester og fikk dem verifisert i fullskalaforsøk i ordentlig is, forklarer Ivar Singsaas, forskningsleder ved Marin Miljøteknologi i SINTEF.

Ved å sette fyr på oljen, brennes gassen som dannes over oljen. Dermed fjernes oljen relativt effektivt. Det fungerer best når oljen er relativt fersk.

– I islagte farvann kan denne perioden være betydelig lengre enn i åpen sjø, sier Singsaas.

Les også: Styrker oljevernet i Vest-Finnmark

GRAVER: KV Nornen ga opp pumper og annet og brukte grabben på sin kran og spadde opp olje og la i containere på dekk. Foto: KV Nornen/Kystverket

Bakterier

Dispergeringsmidler er godkjente kjemikalier som er lite skadelig for livet i havet eller fjæra. Middelet sprøytes på oljen, som deretter går i oppløsning og blir til mindre dråper.

MER FOU: Ivar Singsaas fra SINTEF vedgår at det er behov for mer forskning og utvikling av oljevernutstyr og metoder under arktiske forhold. Foto: Tore Stensvold

– Nedbrytingen av olje er avhengig av bakterier som lever på oljeoverflaten. Når vi bryter opp oljen i små dråper, får vi større mengde totale flater. Dermed bidrar bruk av dispergeringsmiddel til en økt biologisk nedbrytning av oljen, sier Singsaas.

En av utfordringene er å finne egnet sprøyte- eller påføringsutstyr for isforhold. Et annet problem er at dispergeringsmiddelet må blandes ned i sjøen. I åpen sjø klarer bølger og strøm jobben. I stillestående vann inne i is blir det verre.

– Løsningen er å tilføre kunstig energi ved å kjøre mobiliseringsbåt med vannjet. Et annet alternativ kan være å bruke vannkanoner fra en båt til å skape den nødvendige energien for å sette i gang dispergeringsprosessen, sier Singsaas.

Les også: Rotete og tregt oljevern

AVKJØLT: Oljen som var oppvarmet slapp ut av flengene under Godafoss. Etter rask avkjøling var oljen seig som asfalt. Foto: LN-FIX/Kystverket

Prototyp

SINTEF-prosjektet inviterte 15 leverandører av oljevernutstyr til å komme med forslag til nytt mekanisk oljevernutstyr som skal fungere i Arktis.

– Fem svarte positivt, og ved hjelp av en referansegruppe ble to av disse plukket ut til å framstille skimmere med potensial for oppsamling av olje i is, sier Singsaas.

Norske Framo med Styrkeprøve for ny teknologi er bygget og testet. En prototyp av den danske Polar Bear fra Ro-Clean Desmi ble også testet. SINTEF var ikke helt fornøyd og påpekte en del utbedringspotensial. Det skal nå være fulgt opp og skimmerne kommersielt tilgjengelige.

– Oljeselskapene har ambisjoner om å gå videre på forskning og utvikling av oljevern i arktiske strøk, og det er forventet at nye aktiviteter vil bli igangsatt neste år, sier Singsaas.

Les også: Costner avhengig av norsk skimmer

STEINALDER: Fortsatt er spade og bøtte mest effektiv oppsamlingsmetode. Foto: KV Nornen/Kystverket

Skremmende teknologigap

Det mener DNV er avgjørende.

– Macondo-ulykken viset at vi har et godt stykke å gå på å forhindre spredning av olje ved ulykker. Det er kommet mye god teknikk og forslag på å stanse utslipp etter Macondo, såkalt containment. Men dersom oljen først slipper ut, må vi ha bedre utstyr for å hindre spredning og opptak. Har vi is i tillegg, er det enda større utfordringer, sier Knut Ørbeck-Nilssen, direktør for Norge og Norden i DNV.

DNV:

Han sier det er skremmende å se at vi fortsatt står med bøtte og spade i fjæresteinen og spar olje.

PARADOKS: Direktør Knut Ørbeck-Nilsen i DNV mener det er et misforhold mellom teknologiutvikling på oljeproduksjon og oljevernutstyr. Foto: Tore Stensvold

– Vi trenger noen teknologisprang på oljevernutstyr. Kanskje vi trenger å ta ett skritt tilbake og tenke i nye baner, sier Ørbeck-Nilssen.

Han mener Statoil mangler beredskap ettersom de ønsker å bore lengre og lengre nordover, men at myndighetene må dytte på for å øke farten for å få fram nytt oljevernutstyr.

Les også: Skal selge norsk oljevern i Texas

Shell: Lover ikke oljekuppel til norsk sokkel

Oljesøl: – Fisken i Lofoten utenfor fare