Lavt nivå av hydrokarboner

Havforskningsinstituttets målinger i Mareanoprosjektet viser at det er et lavt nivå av hydrokarboner utenfor Lofoten og Vesterålen. Undersøkelsene er gjort basert på prøvetaking i overflatesedimentene.

Høyere andre steder

Havforskningsinstituttet foretok målinger i regi av Mareano-prosjektet i 2008 samt som et ledd i et samarbeid med russerne for å kartlegge miljøtilstanden i Barentshavet. Resultatene viser at det er mye lavere naturlig innhold av hydrokarboner utenfor Lofoten og Vesterålen enn i enkelte andre deler av Barentshavet.

Hydrokarbonene kan stamme fra forurensing eller det kan komme naturlig fra andre kilder i grunnen. De består av grunnstoffene karbon og hydrogen, og utgjør den største stoffgruppen i råolje.

Grunn til bekymring

I store trekk er Barentshavet rent og rikt.

Klimaendringer, spredning av fremmede arter, tråleskader og fremdeles lavt nivå på noen kommersielle fiskebestander gir imidlertid grunn til bekymring for tilstanden i havet, skriver forskerne Andrey Dolgrov og Jan Erik Stiansen i deres rapport om tilstanden i Barentshavet, inkludert Mareano-området.

Lavt THC-nivå

Resultatene viser at MAREANO-området generelt har mye lavere naturlig innhold av hydrokarboner enn det som er funnet i enkelte andre deler av Barentshavet.

Et eksempel er områdene ved Svalbard hvor det er høye naturlige forekomster av hydrokarboner i sedimentene.

Innenfor MAREANO-området er det noe variasjon i nivåene, spesielt når det gjelder THC (Total Hydro Carbons). THC angir totalnivå av hydrokarboner fra ulike kilder, og derfor observeres de høyeste verdiene i fjordene eller nær kysten hvor det finnes flere lokale forurensningskilder.

Høyere innhold av PAH

Havforskningsinstituttet måler nivåene av 48 enkle PAH-forbindelser. Av disse, er PAH16 valgt som indikator på PAH-forurensning.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet tilstandsklasser for denne gruppen for å vurdere graden av forurensninger i fjord- og kystnære områder. Her anvender vi samme klassifisering også til åpent hav, selv om nivåene i havet ofte forklares av naturlige kilder.

Alle stasjoner i MAREANO-området har så langt falt i SFT klasse I (bakgrunn) eller II (god) for PAH16. De fleste stasjoner i klasse II ligger i den sørlige delen av de undersøkte områdene, ved Lofoten og Vesterålen. Noen få stasjoner på dyphavet (>2000 m) ved Lofoten viser litt høyere nivåer av PAH enn ellers i området. Dette er et interessant funn som skal studeres videre.

Forurensingsindikator

PAH (polyaromatiske hydrokarboner) kan forekomme naturlig i marint miljø. Det kan være dannet både som en del av olje og som produkt av naturlige forbrenningsprosesser (vulkaner, skogbranner). De kan også komme fra forskjellige menneskeskapte kilder.

PAH kan gi skade på levende organismer, og er vurdert som miljøskadelige.

PAH16 er indikator på forurensing.