– Er det noe galt med det?

Jeg nølte. Han så ikke ut i til å være i toppform. Skjegget var minst fem dager gammelt, og øynene var røde i kantene.

– Det er jo julaften, sa jeg forsiktig.

– Hva så? Det er en dag som andre dager. En fin dag for å ta unna litt arbeid, sa han.

Jeg tok hintet og unnlot å spørre hvor han skulle tilbringe julekvelden. I stedet klappet jeg ham lett på skulderen, ønsket ham god jul og spaserte ut blant hordene av mannlige siste liten-shoppere.

Da Andreas ble alene, fisket han fram halvflaska med akevitt fra ryggsekken. Den stramme akevitten varmet godt i brystet. Han følte seg straks litt bedre. Da klokka viste ti på fem om ettermiddagen, ruslet han hjem.

Leiligheten var støvete.

Ingeniørøkonom Andreas Ohm slo på TV-en, der Sølvguttene sang jula inn mens TV-ribba sto i ovnen. Andreas nøyde seg med pølser og potetmos. Til maten nøt han en boks med øl.

Senere pakket han opp de fem julegavene han hadde fått. Fra familien fikk han en programmerbar fjernkontroll. Ivrig satte han seg ned med akevitt og bruksanvisningen, som var 40 sider tjukk. Han koste seg så mye at det plutselig var midnatt.

Han kikket innom TV-nyhetene før han la seg. Etter noen minutter kom en reportasje om det nye mediemuseet. Dette var byggeprosjektet hvor Andreas hadde gjort den famøse regnefeilen noen uker tidligere.

Han skuttet seg.

TV-kanalen fortalte at sentrale aktører var anmeldt til politiet, blant annet det rådgivende ingeniørfirmaet som hadde jobbet med bygget.

Og plutselig viste kanalen et bilde av Andreas.