I en kronikk i denne ukens Teknisk Ukeblad tar Hans Henrik Ramm et kraftig oppgjør med Statoil og Hydros fusjonsplaner.

– Monopolisering er drepende for innovasjon. Dominerende selskaper blir slappere og gir svakere utfordringer til sine leverandører.

Mindre mangfold

– Alle er enige om at vår fremtidige vekst skal komme fra verdiskapende kunnskap. Men fusjonen mellom Statoil og Hydro vil skade kunnskapsproduksjonen i Norge. Uten mangfold i petroleumsklyngen ødelegges mulighetene for å kombinere mangfold og samarbeid langs klyngens indre næringskjeder, hevder Ramm.

Han mener bestemt at selskapene burde funnet hver sin internasjonale partner.

– Når de ikke selv har valgt dette er det nok særlig fordi det krever sterk kapitalinnsats. Det sterke statlige eierskapet, som regjeringen ikke vil redusere, hindrer bruk av egenkapital. Men staten kunne løse kapitalproblemet ved etter invitasjon å skyte inn ny eierkapital og la seg vanne ut etterpå, mener han.

Frykter for forskningen

Konkurransen mellom Statoil og Hydro har vært drivkraften for norsk teknologiutvikling på sokkelen. Store summer både fra selskapene og gjennom produksjonslisensene har gått til å utvikle ny teknologi som har gjort norsk leverandørindustri verdensledende innen flerfase, boreutstyr, marine operasjoner, instrumentering, kontroll og reguleringsutrustning og ikke minst undervannsteknologi.

Jan Erik Strand, daglig leder av OG 21, et nasjonalt strategiorgan for forskning og teknologiutvikling i petroleumssektoren, er redd for at det fusjonerte selskapet skal redusere innsatsen på teknologiutviklingen.

– Myndighetene må derfor sørge for at midlene til forskning ikke reduseres. Vi har ikke råd til flere hvileskjær, som årets budsjett ble kalt. Da må det opprettes alternativ finansiering som kan dempe eventuelle skadevirkninger ved fusjonen, sier han

FOU avgjørende for utviklingen

Statoil og Hydro er sterke bidragsytere i både Demo 2000 og Petromaks-programmet. I Petromaks deltar Statoil i 75 prosjekter, mens Hydro deltar i 37. Av disse er 25 prosjekter felles. Totalt er det rundt 160 prosjekter i porteføljen til Petromaks.

– Både Statoil, Hydro og den norske staten vet at forskning og utvikling lønner seg. Vi kan dokumentere at Staten og det norske samfunnet får mangfoldet igjen for den innsatsen som gjøres i petroleumsforskningen. Uten den ville vi ikke ha klart å ta ut så store ressurser fra våre eksisterende felt, som Troll Olje, løst problemene på Åsgard og Kristin, eller bygget ut Snøhvit og Ormen Lange, understreker Strand.

Må ikke forstyrres av fusjonen

Både Jan Erik Strand og Alfred Norgård i Norske Shell, som er styreformann i OG21, understreker overfor TU at verken regjering eller Storting må miste tempoet i bevilgningene til petroleumsforskningen.

– Fusjonen må ikke ta all oppmerksomhet bort fra hva som er viktig for utviklingen av norsk sokkel. Som nesten monopolist på norsk sokkel må myndighetene sørge for at denne innsatsen opprettholdes, sier Strand.

Bedre geologikunnskap

Strand ser også noen fordeler ved fusjonen. – Vi må finne mer olje og gass. Økningen i reservene på norsk sokkel de siste 15 årene kommer ikke fra nye funn, men fra økt oljeutvinningsgrad i de eksisterende oljefeltene. Skal vi øke ressursgrunnlaget, må vi lete mer slik at vi finner nye drivverdige oljeforekomster, sier han.

Da er større felles geologimiljø viktig. – Vi må huske at ingen av de små nye selskapene har tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til å kunne påvise nye olje- og gassforekomster i samme grad som de store aktørene. Det som er funnet på norsk sokkel er enten gjort av internasjonale store oljeselskaper eller Statoil og Hydro, påpeker Strand.

– En av de viktigste oppgavene blir derfor å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig for å holde på interessen fra selskaper som ExxonMobil, Shell, BP, Total, ENI og ConocoPhillips.

Les hele kommentaren her!