SKITTEN: Danske oljeplattformer slipper ut tre ganger mer CO2 enn norske. Foto: Maersk

Danske oljeplattformer er miljøsvin

Røyken fra danske oljeplattformer inneholder tre ganger så mye CO2 som fra norske. I Norge har strenge miljøkrav gitt resultater. – CO2-avgiften har lønt seg, sier Statoil.

På dansk sokkel spys det ut CO2.

Norske miljøkrav med pisk og avgifter har tvunget oljeselskapene på norsk sokkel opp i det kreative hjørnet. Dermed er utslipp både til luft og vann utenfor norskekysten mindre.

Dansk svineri

Danskene har nå satt søkelys på utslippene fra sin egen oljeindustri. De erkjenner at de har et problem.

Det er den danske transport- og energiminister Flemming Hansen som skriver om miljøproblemene på dansk sokkel i et svar til Folketingets energipolitiske utvalg, skriver danske Dagbladet Information.

50 000 dansker

I perioder har CO2-utslippene per produsert enhet vært mer enn 4,5 ganger større fra danske plattformer enn fra norske. I snitt er utslippene tre ganger større.

Gassbrenningen fører til et økt CO2-utslipp tilsvarende forbruket til 50 000 gjennomsnittsdansker, og situasjonen blir verre og verre jo eldre plattformene blir.

Avbrenningen av gass, også kalt "fakling" skjer av sikkerhetsmessige årsaker, eller fordi oljeplattformene i Danmark er såpass små at det er vanskelig å pumpe gassen tilbake ned i jorda, slik det gjøres i Norge.

– Verdens reneste petroleum

Pressekontakt i Oljedirektoratet, Eldbjørg Vaage Melberg, peker på at gassbrenning på norsk sokkel er forbudt når det ikke er av sikkerhetshensyn.

– Vi produserer sannsynligvis den reneste petroleumen i verden. De 10 oljebud som ble innført i 1971 sa blant annet at avbrenning av gass ikke må aksepteres på norsk sokkel. Bilder fra norske oljeplattformer med en gassflamme rett til værs er derfor svært misvisende, ettersom dette kun skjer i svært liten grad, sier Melberg.

Kurven peker oppover

Hun forklarer videre at de 10 oljebudene har gjort at Norges plattformer alle har blitt bygd med gassavsetningsteknologi.

– Det laveste CO2-utslippet vi har hatt per produsert enhet var i 1996. Siden den gang har kurven pekt svakt oppover. Dette skyldes at energibehovet øker proporsjonalt med oljeutvinningen. Faklingbehovet har likevel stort sett ligget på det jevne, langt under andre land, sier Melberg.

– Lagt ned mye arbeid

Statoil er godt fornøyd med situasjonen, og informasjonssjef Ola Morten Aanestad mener det høye fokuset på miljø i Norge nå viser seg klart.

– Norsk oljevirksomhet har alltid gjort det skarpt på miljøsiden, og det har blitt lagt ned mye arbeid i dette på norsk sokkel. CO2-avgiften har i tillegg gjort at det lønner seg for oljeselskapene å gjennomføre strenge miljøtiltak, sier han til TU.no.

– Kutt i CO2-kvotene

De danske partiene Venstre og Socialistisk Folkeparti (SF) ønsker å endre på tilstanden. Energipolitisk talsmann for SF, Anne Grethe Holmsgaard, vil gjøre noe med tildelingen av CO2-kvoter.

– Man kan kutte i oljeselskapenes tildelte CO2-kvoter slik at de tilsvarer norske nivåer for CO2-utslipp. Problemet er bare at selskapene kan kjøpe de manglende kvotene på verdensmarkedet for på den måten å slippe å gjøre noe med selve problemet, sier hun til Dagbladet Information.

Kan ikke løse problemet

Danske Dong Energy, som opererer tre av plattformene på dansk sokkel, sier til avisen at de ikke vet hvordan de skal løse problemet.

– Vi gjør alt hva vi kan for å redusere avbrenningen av gass, også fordi den koster oss mye penger, sier visepresident i selskapet, Poul Munk Andersen.


Del på Facebook:

Fakling

  • Betegnelse på avbrenning av gass som brukes til å justere trykknivået på oljeinstallasjoner.
  • Gassen slippes automatisk ut når trykket i rør og tanker blir for stort.
  • Den ledes så gjennom store rørledninger, kalt "flare headers" til selve avbrenningsflammene.
  • Fakling er en stor kilde til utslipp av drivhusgasser. Verdensbanken har estimert at rundt 100 milliarder kubikkmeter naturgass går med til fakling hvert eneste år.
  • Nigeria, Russland, Iran, Algerie og Mexico er de verste fakling-landene i verden.
  • "Forbudt" i Norge gjennom punkt 5 i de 10 oljebud fra 1971.
  • Norge har systemer for å pumpe gass tilbake ned i reservoarene, slik at fakling blir mindre nødvendig.
  • Kalles "flaring" på engelsk.
  • Står for rundt 10 prosent av CO2-utslippene fra norsk oljevirksomhet.

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Maiken Ree

Yme-plattformen kan være ubrukelig

En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer


Verdens lengste kabel mangler strøm

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto Total bygger verdens lengste vekselstrømkabel til Hild-feltet uten garantier for at det kommer kraft til kabelen. Les mer

Nye felt sikrer full drift på Åsgard

Foto: Statoil/Øyvind Hagen Morvin og Smørbukk Nordøst sikrer Åsgard-feltet full drift fram til 2020. Les mer

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer




Abonner på olje/gass-nyheter

RSS RSS-feed for olje/gass finner du her: tu.no/rss/olje-gass
 

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.