Nyhetsstudio

Den australske mikrobiologen, og Aurora-superfan, Robert Mitchell har oppdaget flere nye arter av orkideer. En av dem har han kalt opp etter favorittartisten sin.

Orkideen har fått navnet Thelymitra aurorae etter Mitchells favorittartist Aurora Aksnes, oftest omtalt kun ved fornavnet Aurora.

– Blomsten minner på en måte om henne, sier Mitchell til australske ABC News.

– Den har disse blå flekkene, og hun har blå øyne. Også har den disse rosa trichomene, mens hun har rosa streker med sminke.

Mitchell er utdannet mikrobiolog innenfor bryggeri, men han begynte jakten på orkideer under koronapandemien. Det var da han oppdaget at noen av bildene han la ut på nettet, ikke lot seg identifisere.

I samarbeid med de Royal Botanic Gardens of Victoria har han fått samle prøver og gjøre DNA-analyser av artene som ikke var gjenkjennbare. Deretter fikk han lov til å navngi noen av dem.

Krigen i Midtøsten fikk prisen på olje og gass til å skyte i været, noe den norske stat har tjent godt på.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte bruttonasjonalinntekten med hele 4,4 prosent i første kvartal.

– Store deler av inntektene fra olje- og gassproduksjonen går til staten. Dette gir overskudd i offentlige finanser, som spares og investeres i utlandet gjennom Statens pensjonsfond utland, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB, Pål Sletten.

Oljesjokk

USAs og Israels angrepskrig mot Iran, som resulterte i stenging av Hormuzstredet, førte i mars til sjokk i oljemarkedet og kraftig prisvekst på råolje og naturgass.

For Norges del resulterte det i at bruttonasjonalinntekten (BNI) økte med 62 milliarder kroner i første kvartal.

– Overskuddet i offentlig forvaltning økte med 61 milliarder kroner i kvartalet til 149 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på hele 68,8 prosent fra foregående kvartal. Vi må tilbake til 2021 for å finne en høyere vekst, konstaterer SSB.

Redusert kjøpekraft

Mens staten har tjent godt på krigen, var veksten i husholdningenes disponible inntekt lavere enn prisveksten. Det var rett nok god lønnsvekst, men nedgang i formuesinntektene førte likevel til redusert kjøpekraft, viser SSBs tall.

Norges handelsoverskudd med utlandet endte på nærmere 63 milliarder kroner i mai, noe som rett nok var en nedgang på 25 prosent fra måneden før. Det skyldtes ifølge SSB vedlikehold på norsk sokkel.

Vi eksporterte i forrige måned varer for 158,1 milliarder kroner, en nedgang på 10,7 prosent fra april, mens vi importerte varer for 95,5 milliarder kroner. Det var en økning på 2,2 prosent fra måneden før, og import av personbiler og utstyr til datasentre økte aller mest.

Etter to år med alvorlig tørke stiger vannstanden i verdens største elv, Amazonas i Brasil, ifølge organisasjon.

I 2025 økte vannstanden i elven til 2,6 prosent over normalt som følge av økt nedbør året før. Det opplyser MapBiomas, et nettverk av organisasjoner som følger med på endringer i arealbruk og vegetasjon.

Likevel beskriver de at situasjonen for elven forblir bekymringsfull ettersom ekstreme værhendelser stadig blir vanligere. I 2024 opplevde regionen sin verste tørke på flere tiår.

– Ekstremvær kommer stadig hyppigere, og det er tegn til ustabilitet i det hydrologiske regimet, drevet både av klimaendringer og endringer i arealbruk, sier Bruno Ferreira fra MapBiomas' Amazonas-team.

Rundt 12 prosent av planetens ferskvann finnes i Brasil, hvorav to tredeler er i Amazonas-regionen.

Klimafenomenet El Niño er ventet i år, og det pleier å forverre situasjonen og føre til tørke i deler av Amazonas. Det innebærer økte overflatetemperaturen i det sentrale og østlige ekvatoriale Stillehavet.

Tirsdag har oljefondet passert nok en milepæl – verdien steg til over 22.000 milliarder kroner.

Det viser oljefondets løpende oversikt over fondets verdi like før klokken 8 tirsdag morgen.

Det var E24 som først meldte at fondet hadde passert 22.000 milliarder.

Oppgangen i fondets verdi skjer etter en solid opptur på børsene i USA mandag i kjølvannet av intensjonsavtalen om fred mellom USA og Iran.

Oppturen kommer etter en nedtur etter nyttår der verdien av fondet falt fra vel over 21.000 milliarder ved nyttår til under 20.000 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal.

Nesten alle verdens 2,4 milliarder barn står overfor en form for klimarisiko. ifølge en Unicef-rapport. 1,1 milliarder barn er utsatt for tre eller flere av de åtte risikoene Unicef har kartlagt.

FNs barnefond advarer tirsdag om at klimaendringene slår ulikt ut i forskjellige deler av verden. Unicef har sett på distribusjonen av åtte ulike klimarisikoer: kystoversvømmelser, elveoversvømmelser, tørke, tropiske stormer, hetebølger, ekstremvarme, terrengbranner og sandstormer.

Deretter har de sammenstilt dette med hvor verdens barn bor.

Rapporten har i hovedsak konsentrert seg om den snaue halvparten av verdens barn – 1,1 milliarder – som altså er utsatt for tre eller flere av disse risikofaktorene. Den vanligste kombinasjonen er tørke, hetebølger og ekstremvarme, som er definert som temperaturer over 35 grader.

Til sammen er 296 millioner barn berørt av denne kombinasjonen. Blant dem er 74 millioner barn i Nigeria, 34 millioner i Pakistan og 32 millioner i India.

Antall barn i kategorien tre eller flere klimarisikoer har økt markant de siste 20 årene.

Nesten alle barn – rundt 2,3 milliarder – er utsatt for minst én klimarisiko, mens to milliarder er utsatt for minst to. 364 millioner barn står overfor minst fire, viser Unicef-rapporten.

– Barn står i frontlinjen for effektene av klimaendringene, sier Unicef-sjef Catherine Russell.

– Ikke likt overalt

Tom Slaymaker, som har vært med på å skrive rapporten, sier til nyhetsbyrået AFP at det ikke finnes noe kort og enkelt svar på hvor det er verst for barn.

– Men det er ikke likt overalt. Vi ser noen steder som spesielt utsatt. De er særlig konsentrert i Afrika sør for Sahara og deler av Sør-Asia, sier Slaymaker.

Land med mange barn – inkludert Bangladesh, India, Nigeria og Pakistan – topper listen over antall barn som er utsatt for minst tre klimarisikoer. Myanmar står for en stor andel – 46.000 av totalt 123.000 – barn som er utsatt for sju eller flere slike risikoer.

Afrika sør for Sahara – særlig Sahel-regionen – er på sin side det området som har størst andel barn som er utsatt for klimarisiko.

For eksempel står Tsjad overfor en humanitær krise med begrenset tilgang til vann, strøm og mat. Der er 95 prosent av barna utsatt for minst tre klimarisikoer.

Skandinavia forholdsvis skjermet

Blant andre land som er spesielt sårbare, er 39 øystater. De står overfor utfordringer med lite ferskvann, avhengighet av import og manglende mulighet til å søke tilflukt fra katastrofer som orkaner.

Virkningen av klimaendringene blir ofte forsterket av at myndighetene ikke klarer å håndtere klimafare.

Rapporten viser at ingen land er helt skjermet.

– I mange land vil det være små lommer der befolkningen ikke er utsatt for slik risiko. De er som regel på den nordlige halvkule, særlig i Skandinavia, sier Slaymaker.

Han påpeker samtidig at barn i disse områdene kan være utsatt for faktorer som ikke er dekket av rapporten, slik som isbreer og permafrost som smelter.

Storbritannias statsminister ventes å kunngjøre nye sanksjoner mot Russland tirsdag. Regjeringen skal også støtte salg av atombrensel til Ukraina.

– Sanksjonene er direkte rettet mot Russlands ulovlige skyggeflåte og finansnettverkene som brukes til å omgå vestlige sanksjoner og støtte militære anskaffelser, opplyser britiske myndigheter.

Tiltakene vil også berøre skip som frakter sanksjonsrammet russisk naturgass.

De nye sanksjonene, som skal presenteres av statsminister Keir Starmer på G7-toppmøtet i Frankrike tirsdag, kommer etter at britiske spesialstyrker for første gang stanset en oljetanker fra skyggeflåten. Det skjedde i Den engelske kanal søndag.

Mandag ble skipets indiske kaptein siktet for brudd på sanksjonene, opplyser Storbritannias svar på Kripos.

Samtidig som Storbritannia varsler nye sanksjoner mot den russiske skyggeflåten, skal regjeringen gi 210 millioner pund – snaut 2,7 milliarder kroner – i støtte til eksport av uran til Ukrainas kjernekraftprodusent Energoatom.

Ifølge det iranske nyhetsbyrået Mehr er det hørt tre eksplosjoner i Hormuzstredet.

Eksplosjonene er hørt sør for øya Qeshm, melder Mehr. De sier tidlige opplysninger antyder at eksplosjonene er knyttet til styringen av skipstrafikken i det viktige stredet.

USAs president Donald Trump sier skip igjen seiler gjennom Hormuzstredet, og at stredet skal være «fullstendig åpent» innen fredag, som en del av avtalen mellom USA og Iran for å få slutt på krigen i Midtøsten.

Rundt en femdel av verdens olje passerer vanligvis gjennom stredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet og dermed verdenshavene for øvrig. Under USA og Israels krig mot Iran har stredet i praksis vært stengt, noe som blant annet har ført til høyere oljepriser.

Regjeringen vurderer mulige norske bidrag til en operasjon i Hormuzstredet som er foreslått av Frankrike og Storbritannia.

– Norge har som maritim nasjon en sterk interesse av at stredet åpnes for fri ferdsel og at kommersiell skipstrafikk sikres, fastslår utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse til NTB.

Noen beslutning om norsk deltakelse i den foreslåtte europeiske operasjonen er ikke tatt. Men Eide utelukker det ikke.

– Vi vurderer også mulige norske bidrag til det fransk-britiske initiativet, forutsatt at de nødvendige forutsetningene ligger til rette. Planlegging pågår på militær side, sier han.

Tanken bak den mulige europeiske operasjonen er at den skal være med og sikre skipstrafikken i Hormuzstredet dersom USA og Iran blir enige om en fredsløsning. Minerydding er én mulig oppgave.

Om Iran vil godta dette, er usikkert. En ikke navngitt iransk tjenesteperson sa nylig til nyhetsbyrået Reuters at utenlandske styrker i stredet er uakseptabelt.

USAs president Donald Trump hevdet mandag at Hormuzstredet vil være helt åpent for skipstrafikk fra og med fredag. Han sa han «ikke tror vi trenger mye hjelp» med å holde stredet åpent.

Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.

Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.

På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.

Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.

All togtrafikk på Nordlandsbanen ble stanset mandag kveld på grunn av brann i en bolig like ved toglinja i Valnesfjord i Fauske. Trafikken er nå i gang igjen.

Det opplyser operasjonsleder Ina Kristin Selfors i Nordland politidistrikt.

Politiet meldte om brannen klokka 19.43. Det kom da flammer og røyk fra førsteetasje i huset. Det brant dessuten i strømledningen inn til huset.

Brannen spredte seg også til en garasje, og en bil tok fyr.

Huset er overtent og kommer til å brenne ned, opplyser politiets innsatsleder Emilie Hvidsten Hansen til Avisa Nordland. Bilder fra stedet viser store flammer og kraftig røyk.

Ingen befant seg i boligen, som ligger i Valnesfjord i Fauske kommune.