Dette er EUs våpen i en handelskrig med USA
EU har flere våpen i kassen som kan tas fram dersom Donald Trump gjør alvor av å innføre straffetoll mot land som støtter Grønland.
Trump har skapt sjokkbølger i Europa ved å true åtte land med kraftig økte tollsatser fra 1. februar etter at de i forrige uke sendte militært personell til Grønland.
Seks av landene – Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Nederland – er EU-land. I tillegg er Norge og Storbritannia truet.
Ettersom EU har felles handels- og tollpolitikk, er det unionen som helhet som må svare på Trumps trusler.
– Alt er på bordet
Alle verktøy er på bordet for å få USA til å bøye av, sier EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.
– Vi har verktøy til vår rådighet. Akkurat nå er ingenting tatt av bordet, sier han.
Men USA advarer EU mot å gjengjelde en eventuell straffetoll.
– Det ville være svært uklokt, svarte finansminister Scott Bessent da han fikk spørsmål om saken på Verdens økonomiske forum i Davos mandag.
Det som gjør saken ekstra vanskelig for EU, er avhengigheten av USA når det gjelder Ukraina.
Gjengjeldelsestoll
Torsdag denne uka samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte for å bli enige om hvilke grep som skal tas.
Det er særlig to våpen som diskuteres. Det ene er å gjengjelde USAs toll med mottoll. EU utarbeidet allerede i fjor en plan for toll på amerikanske varer for 93 milliarder euro, drøyt 1000 milliarder kroner, etter at Trump lanserte sitt nye tollregime 2. april.
Planen ble lagt på hylla etter at EU og USA i august ble enige om en handelsavtale der det ble lagt 15 prosent toll på europeiske varer til USA.
Men planen kan raskt reaktiveres – som et første skritt.
EU-parlamentet skulle etter planen gi endelig grønt lys for handelsavtalen onsdag denne uka. Men nå kan den bli nedstemt – eller avstemningen utsatt.
EUs mottoll omfatter en lang rekke amerikanske produkter, herunder Boeing-fly, soya, bourbon og Harley-Davidson motorsykler.
«Handelsbazooka»
Det andre våpenet er EUs anti-tvangsinstrument ACI, kjent som bazookaen. Verktøyet ble etablert i 2023 og har aldri tidligere blitt brukt.
Hensikten er å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland. EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.
Våpenet åpner en lang rekke muligheter for press mot dette landets – i dette tilfellet USAs – industri og økonomi.
For eksempel kan det handles i euro i stedet for dollar. Amerikanske virksomheter kan bli stengt ute fra offentlige anbud i EU, fra å investere i EU-land og fra bruke sine patenter i EU.
I tillegg kan EU innføre eksportforbud eller legge begrensninger på varer som USA trenger.
Tek-giganter i siktet
Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter, som Google, Microsoft og Amazon.
Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ivret for å lade bazookaen.
Andre EU-land er mer skeptiske og frykter at tiltaket kan skade EUs økonomi og europeiske forbrukere.
For å aktivere mekanismen trengs grønt lys fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning.
Men også EUs økonomikommissær understreker at målet er å unngå en tollkrig over Atlanteren.
– Det er mye å tape økonomisk. Derfor vil vi jobbe med å finne en konstruktiv løsning, sier han.
– Forbi rolige
EU-kommisjonen har fått kritikk for å legge seg flat for Trump i fjorårets handelsforhandlinger. Flere har tatt til orde for at denne gangen må man svare med hardt mot hardt.
På spørsmål om ikke EU nå må vise styrke overfor Trump, svarer Dombrovskis:
– Det er selvfølgelig et viktig poeng. Derfor understreker jeg at vi skal ha respekt for folkeretten og jobbe for å beskytte de økonomiske interessene til Europa og USA.
EU-kommisjonens talsmann for handel Olof Gill oppfordret mandag til å roe gemyttene.
– Vi prøver å forbli rolige. Vår prioritet nå er å unngå opptrapping og å snakke om straffetoll. EU-lederne snakker sammen. I tillegg fortsetter forbindelsene til USA på alle nivåer. Noen ganger er det mest ansvarlige lederne kan gjøre, å vise tilbakeholdenhet, sa han.
Fristen nærmer seg – kan bli streik på sokkelen
Knappe tre timer før fristen går ut, mekles det fortsatt i oljeservice- og brønnserviceoppgjøret. Uten enighet blir det streik på norsk sokkel fra mandag.
I oljeserviceoppgjøret vil i første omgang 85 arbeidere bli tatt ut i streik, mens det er varslet plassoppsigelse for 6660 medlemmer av forbundet Styrke. Motpart i meklingen er Offshore Norge. Meklingsfristen er ved midnatt natt til mandag.
Da meklingen startet hos Riksmekleren lørdag, sa forbundsleder Frode Alfheim at målet er å komme til enighet.
– Vi jobber for en løsning, men når vi går inn i mekling er vi også forberedt på å ta ut medlemmer i streik dersom det blir nødvendig, sa han.
Offshore Norge har også forhandlet med forbundet Safe om brønnserviceavtalen. Heller ikke her kom de i mål, og partene mekler også denne helga. De to avtalene er likelydende og omfatter til sammen rundt 7200 ansatte i leverandørindustrien.
– Vi ga et tilbud på 42.000 kroner i tillegg til tekniske justeringer. Til tross for at dette er i tråd med frontfagsoppgjøret, kom vi dessverre ikke til enighet i denne omgang, opplyste forhandlingsleder Elisabeth Brattebø Fenne i Offshore Norge tidligere denne uka.
Bedring hos Altibox – mange fikk trøbbel under VM-kamp
En rekke Altibox-kunder slet søndag kveld med å få sett VM-kampen mellom Tyskland og Curaçao. Etter kampslutt har ting bedret seg, opplyser selskapet til NTB.
Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i selskapet opplyste ved 21-tiden at de ikke visste hvor stort omfanget på problemene var, men at mange hadde kontaktet kundesenteret fordi TV-en ikke virket. Samtidig var det mange som ikke hadde problemer.
Kort tid senere kunne han fortelle at situasjonen hadde bedret seg.
– Vi har gjort noen tiltak som ser ut til å gi positive resultater. Det er altså vesentlig færre som opplever feil med TV-tjenesten nå. Vi jobber fortsatt med feilretting for å sikre at ingen opplever feil, skriver han i en epost til NTB.
Teknikere har i hele kveld jobbet for fullt med å finne ut hva som er årsaken til problemene, som oppsto sent søndag ettermiddag.
Veggeland understreker at for dem som er interessert i fotball – og dem er det en del av – så fungerer NRKs app uansett som den skal. Det samme gjelder appen til TV 2, som sender den neste kampen fra midnatt, nemlig Nederland mot Japan. Men nå ser det altså ut til at de aller fleste skal ha normal tilgang igjen.
To helikoptre har kollidert i Brasil – minst seks døde
To helikoptre har kollidert i luften i Rio de Janeiro i Brasil søndag. Minst seks personer har mistet livet, ifølge brannvesenet.
Ett av helikoptrene landet på parkeringsplassen for en elbilforretning, ifølge den brasilianske avisen O Globo. Minst 20 elbiler sto i brann.
– Disse kjøretøyene er svært brennbare. Vi klarte å kontrollere det, brannen ble slukket, men dessverre var det ingen overlevende, sa talsperson Fabio Contreiras i det lokale brannvesenet.
Alle fem personene i det ene helikopteret omkom. Piloten som var alene i det andre helikopteret, døde også.
Brannvesenet rykket ut til hendelsen i området Recreiro dos Bandeirantes i 9-tiden søndag morgen lokal tid. Vitner har meldt om flere kraftige smell i forbindelse med kollisjonen.
Bilder fra stedet viser tykk røyk som stiger opp fra vraket og bilene i brann. Det andre helikopteret styrtet rundt 100 meter lenger borte.
I det ene helikopteret var det utlendinger om bord, men det er ikke spesifisert hvor de kom fra.
Ifølge Contreiras er det uklart nøyaktig hvordan ulykken skjedde. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke flere ble drept.
– Gitt de omkringliggende boligbyggene kunne ulykken blitt enda mer tragisk, sier Contreiras.
Makspris på 1,62 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 1,62 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,047 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 84,06 øre, i Nord-Norge blir den 50,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,0097 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 20,05 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 48,8 øre, Sørvest-Norge 35,4 øre, Midt-Norge 56,9 øre og Vest-Norge 57,2 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 94,09 øre per kWh og 8,04 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,39 kroner per kWh og -3,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Forsvarstopper vil ha Finnmarksbrigaden på plass allerede i 2030
Forsvarsforliket fremskyndet Finnmarksbrigaden til 2033, men fagforeninger vil ha den klar allerede innen 2030.
Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og NTL Forsvar begrunner dette med at Forsvaret har dårligere tid overfor Russland.
– Tilbakemeldingen som jeg får, er at den skulle vært på plass enda før, og at det er mulig å få den på plass enda før. I nordområdene er det lurt at man hadde hatt enda mer tilstedeværelse, med tanke på hvor den brigaden ligger, sier Staale Reiten, leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) til Nationen.
Han mener Finnmarksbrigaden, som skal bestå av nærmere 5000 soldater, bør stå klar allerede i 2030.
– Da man vedtok Langtidsplanen i 2024, trodde man at man hadde tida fram til 2036. De vurderingene man gjør nå, tilsier at man kanskje har tida fram til 2030. Men det vi ser, er at vi bare klarer å gjøre vurderinger ut ifra det vi vet i dag.
Leder for fagforeningen NTL Forsvar, Rune Bjørseth, sier de støtter NOF i dette.
NRK omtalte onsdag at Russland ruster opp for 17.000 soldater ved Norges grense.
Nytt rakett-forsøk på Andøya mandag kveld
To måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt, bekrefter Isar Aerospace at de vil prøve på nytt å skyte opp sin Spectrum-rakett fra Andøya mandag kveld.
Oppskytningen finner sted fra Andøya Spaceport mandag kveld klokken 22.00 norsk tid, og skal sendes direkte på Youtube
Oppskytningsvinduet vil være åpent hele kommende uke, og selskapet understreker at den endelige datoen og tidspunktet avhenger av værforhold, sikkerhet og tilgjengelighet i området.
Første forsøk mandag kveld, skjer to måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt på grunn av en teknisk utfordring og mistanke om en lekkasje i en trykkbeholder, melder Bladet Vesterålen.
Byglandsfjordens egen dampbåt fredes
En av de siste vedfyrte dampbåtene her i landet får nå status som fredet. D/S Bjoren seiler fortsatt på Byglandsfjorden i Setesdal.
Båten ble bygd i 1867 ved Akers Mekaniske Verksted og har for det meste vært i drift på Byglandsfjorden. Gjennom mange år var båten et viktig bindeledd mellom kyst og innland i Agder.
– Båten er en viktig del av Norges historie. At den fremdeles er i bruk hver sommer, til glede for turister og lokalsamfunn, er et viktig eksempel på hvordan man kan ta vare på kulturminner gjennom bruk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Han beskriver Bjoren som en viktig fortelling om samferdsel, teknologi og dagligliv i Norge.
– Bjoren er det 17. fartøyet som vi gir den høythengende statusen som fredet skip for sin store nasjonale verdi. Den er bare det femte av de fredede skipene som seiler i ferskvann, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.
Mange frivillige har sørget for å ta vare på Bjoren i nyere tid, og fredningen skal også være en honnør til disse. Takket være deres innsats kan inntil 55 passasjerer om gangen fortsatt nyte den to timer lange turen som tilbys om sommeren.
Avis: Japan vurderer utvinning av sjeldne jordarter på Grønland
Japan vil i sommer sende en delegasjon til Grønland som skal vurdere mulighetene for utvinning av sjeldne jordarter, melder den japanske avisen Nikkei.
Delegasjonen skal etter planen bestå av representanter fra næringsdepartementet, handelsselskaper og den statlige japanske organisasjonen for metall- og energisikkerhet (JOGMEC), skriver Nikkei.
De skal ifølge den japanske avisen ha samtaler med grønlandske myndigheter om mulighetene for utvinning.
Målet er å kartlegge hvilke ressurser som antas å finnes der og hvor store reservene er, for deretter å få japanske selskaper til å investere.
Kina står for 70 prosent av verdens samlede produksjon av sjeldne jordarter, blant dem dysprosium, som er nødvendig i blant annet magneter i motorer til elbiler. Kina innførte i 2025 eksportrestriksjoner på sju sjeldne jordarter og har økt det økonomiske presset mot Japan.
USAs president Donald Trump har flere ganger luftet tanker om at USA, av sikkerhetshensyn, har behov for Grønland. Men i januar gikk Trump bort fra truslene om å ta kontroll over Grønland, og en amerikansk-dansk-grønlandsk arbeidsgruppe ble opprettet.
Grønland er en del av det danske riksfellesskapet, som består av Danmark, Færøyene og Grønland. Etter en folkeavstemning fikk Grønland innført selvstyre i 2009.
Selvstyret innebærer at Grønland gradvis kan overta ansvar fra Danmark på en rekke områder dersom de ønsker det. Danmark har i dag ansvar for utenrikspolitikk, forsvar, helse, politi og rettsvesen.
Både grønlandske og danske myndigheter har gjentatte ganger sagt at bare Grønland kan avgjøre sin egen fremtid.
Russlands framrykking i Ukraina har bremset opp
Russlands framrykking i Ukraina har avtatt kraftig. I april og mai mistet russiske styrker mer terreng enn de erobret, ifølge en analyse.
Analysen bygger på data fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Selv om områdene Ukraina har vunnet tilbake ikke er store, viser utviklingen at den russiske hæren møter stadig større problemer.
– Den russiske hærens framrykking går i et ekstremt sakte tempo, sier den russiske militæranalytikeren Aleksandr Khramtsjikhin.
Den omfattende bruken av droner har skapt en såkalt dødssone på begge sider av fronten. Soldater og kjøretøy som beveger seg i området, risikerer raskt å bli oppdaget og angrepet.
Samtidig øker Russland produksjonstakten og moderniseringen av ballistiske missiler og droner. Tilgjengelige opplysninger tyder på at Russlands månedlige missilproduksjon overstiger USAs månedlige produksjon av PAC-3-luftvernmissiler til Patriot-systemet, ifølge ISW.
Stanset russisk offensiv
ISW mener ukrainske styrker i hovedsak har stanset Russlands vår- og sommeroffensiv.
Russland har i større grad tatt i bruk små infiltrasjonsgrupper som sendes bak de ukrainske linjene for å besette strategiske stillinger fram til forsterkninger ankommer. Taktikken ble blant annet brukt under erobringen av Pokrovsk sent i fjor.
De russiske styrkene konsentrerer seg nå om Kostjantynivka i Donetsk fylke. President Vladimir Putin har samtidig sagt at målet er å erobre Donbss, etter tidligere å ha hevdet at hele Ukraina tilhører Russland.
Russland kontrollerer rundt en femdel av Ukraina, blant annet Krim-halvøya, størstedelen av Donetsk og Luhansk og store deler av Zaporizjzja og Kherson.
Mangler soldater
Ukraina mangler på sin side soldater og ressurser til å gjennomføre større offensiver. Landets mål er nå i større grad å fryse kampene langs dagens frontlinje.
– Det vi definitivt kan si, er at situasjonen har sluttet å forverre seg for oss, sier den ukrainske analytikeren Mykola Bielieskov.
Samtidig har begge land trappet opp angrep langt fra fronten. Russland har gjennomført rekordstore drone- og rakettangrep mot Ukraina, mens Ukraina jevnlig angriper russisk oljeindustri og forsyningslinjer.
Krigen er nå mer dødelige for sivile enn på noe annet tidspunkt siden den russiske invasjonen i 2022, ifølge FN.
Nord-Korea slår fast at atomnedrustning er uaktuelt
Nord-Korea avviser nye samtaler om atomnedrustning og fastholder at landet er en atomvåpenstat.
– USAs og landets allierte meningsløse retorikk mot Nord-Korea, og deres samarbeid om å utgjøre en atomtrussel mot oss, vil aldri påvirke vår irreversible posisjon som atomvåpenstat, heter det i en uttalelse fra en talsperson i Nord-Koreas utenriksdepartementet.
Uttalelsen ble gjengitt av det statlige nyhetsbyrået KCNA søndag.
– Atomnedrustning er ikke lenger aktuelt, heter det videre.
Amerikanske og sørkoreanske tjenestepersoner diskuterte i forrige uke hvordan de kunne styrke atomavskrekkingen og beredskapen mot Nord-Koreas voksende våpenprogram. Samtalene ble holdt i Seoul innenfor rammen av landenes konsultasjonsgruppe for atomspørsmål