Det brukes bare velkjent teknologi og ingen tog sendes til Norge før det har gjennomgått nøye tester i klimaanlegg som simulerer den tøffe oslovinteren.

I slutten av august i år ble det feiret med champagne i produksjonshallene i Wien. Det første vognsettet av de 99 vognene som skal til Oslo var ferdig bygd.

Det ble skålt og holdt festlige taler av Siemens, Oslo Sporveier og samferdselspolitikere fra begge land.

Det har ikke alltid vært like lystig og lett. Siemens måtte gjennom en meget tøff anbudsrunde og vant bare knepet kontrakten på 1600 millioner foran spanske Caf.

Jubelen må dessuten ha vært ekstra høy i Siemens-leiren ved kontraktsinngåelsen septemberdagen for to år siden. I motsetning til Caf, måtte Siemens kjempe mot sitt eget dårlige rykte som togprodusent i Norge.

På nittitallet sendte NSB alle Siemens-togene de hadde kjøpt tilbake på grunn av konstruksjonsfeil.

– Hvis vi feiler, vil det nå førstesidene i avisene. At vi lykkes nå, er viktig for ryktet til Siemens i Norge, sier administrerende direktør Per Otto Dyd. Han tror at måten Siemens løste saken med NSB på, ga selskapet tillit i dette prosjektet.

Siemens er fornøyd med igjen å være valgt som produsent, men vet Oslo Sporveier hva de har gjort? Forrige gang de handlet rullende materiell på kontinentet rant millioner ut av hovedstadens transportselskap. De nye italienske supertrikkene fikk både strøm- og rustproblemer, og kritikken haglet.

Konservative valg

– Historien viser at det er mange barnesykdommer på rullende materiell. Vi kan ikke utelukke problemer, men vi har sikret oss i kontrakten. I tillegg har vi vært konservative i valg av teknologi, sier adm. dir. Øystein Svendsen i Oslo T-banedrift AS.

– Nei vi har ikke akkurat bygget noen rakett til månen, bekrefter prosjektleder Martin Salender i Siemens. De fleste komponenter er testet ut i flere tog i andre byer og har vært i drift en stund, blant annet i Wien.

– Ja vi har valgt å holde togene enkle og robuste, sier teknisk sjef i Oslo Sporveier, Erlend Rehn.

Testes i klimaanlegg

Å bygge tog for Oslo er ikke det samme som å bygge tog for Wien. For å være klare for den tøffe oslovinteren testes togene ut i klimatestanlegg hvor temperaturen skrus ned til 25 minusgrader. Det lages også kunstig is og snø.

– Veksling mellom friluft og tunneler gjør at du får kondensering og ising. Om vinteren er problemet at snø samler seg. Dette kan løses ved bedre filtrering og ved at man kapsler inn all sensitiv elektronikk .Traksjonsstrømretter vil få et ekstra filter for å håndtere snøforholdene i Oslo, forklarer Rehn.

Han er mer spent på om signalsystemet som regulerer togets hastighet vil fungere. Feil på systemet kan gi alvorlige sikkerhetsproblemer. Signalsystemet i sporet er basert på en robust teknikk fra 50-tallet. Å kombinere ny teknologi med gammel kan gi nye problemstillinger.

Siemens løser dette ved at togene prøvekjøres på testsenteret for tog i Wildenrath i Tyskland. Signalbildet på skinnene i Tyskland er tatt opp fra sporene i Oslo for å teste at togets systemer fungerer som de skal.

Norske flagg da?

Men det kan oppstå et lite problem som tilsynelatende ingen har tenkt på. Hva med norske flagg på 17-mai? Har østerrikeren fått med seg at Oslo Sporveier må ha feste til flagg slik 17. mai-tradisjonen i hovedstaden krever?

– Nei, slik vognene er bygd i dag er det ikke mulig å montere på flagg, sier Siemensingeniøren Martin Salender.

– Men, vi må ha flagg! utbryter fung. avdelingssjef for jernbaneteknikk Karin Johansson ved Oslo T-Banedrift AS når hun skjønner at det ikke er blitt tenkt på.

Så gjenstår det å se om flaggproblemene forblir det eneste hodebryet til Siemens og Oslo Sporveier...