De nye T-banevognene fra Siemens sender bremseenergi inn på nettet. Her er de under vintertesting i et testablegg i Wien.

Bremseenergi fra T-banen

De nye T-banevognene i Oslo mater forsyningsnettet med bremseenergi. Togene har også bedre støydemping enn de gamle og kan kjøre på batteri.

I motsetning til de eksisterende T-banevognenes spiralfjæring, er boggiene (understellet) på de nye togene (MX3000) utstyrt med luftputer.

Denne løsningen gir bedre støydemping, bedre kjørekomfort og muliggjør høydekompensering ved endret passasjervekt. I tillegg er akslene avfjæret med spiralfjærer mot boggiramme.

Batteridrift

I tilfeller der det ikke finnes ekstern strømforsyning via tredjeskinne, kan batteridrift benyttes for transport av toget inne på verkstedsområder, ut og inn av vedlikeholdshaller osv., uten bruk av skiftetraktor.

Dette forenkler og effektiviserer vedlikeholdet. I batteridrift forsynes motorene med energi fra togets interne 110 V batteri.

Elektrisk fremdriftssystem

Et MX3000 tog drives av 12 stk. 3-fase asynkronmotorer, totalt 1,68 MW. Fire og fire motorer blir matet fra separate IGBT-vekselrettere montert i hver vogn. Vekselretteren omformer 750V likespenning til trefase vekselstrøm med varierende frekvens og amplitude, tilpasset togets hastighet.

Prinsippene med strømsko på utsiden av toget er som før. Motoreffekt og turtall kan nøye reguleres og toget bremser helt til stillestående ved hjelp av elektrisk brems. Denne teknologien er vanlig på alle nyere tog og lokomotiver. Det nye er at det brukes IGBT halvledere (Insulated gate bipolar transistor) noe som gir meget god driftsstabilitet og lave effekttap.

I akselerasjonsfasen, 0 – 40km/h, reguleres togets akselerasjon til ca. 1,3 m/s². I denne fasen vil maksimalt strømtrekk for et fullastets 3-vogns tog være ca. 5000 A

Bremse som generator

Ved nedbremsing virker motorene som generatorer. Bremseenergien mates via vekselretteren tilbake til det eksterne forsyningsnettet. Dette vil føre til en betydelig energibesparelse i forhold til dagens tog. I tilfeller der forsyningsnettet ikke kan motta bremseenergien, vil denne omsettes til varme i tre bremsemotstander.

Returstrømmen (minuspotensialet for likestrømstilførselen) fra hver vekselretter ledes via jordingsbørster på akslingsendene tilbake til hjul og skinner.

Automatic Train Protection (ATP)

Togenes hastighet styres via Automatic Train Protection (ATP) i linjenettet. Hastighetskodene (15, 30, 50 og 70 km/h) overføres fra den stasjonære ATP-utrustningen i linjenettet som en elektrisk strøm med 75 Hz pulser i skinnene.

Togets ATP-utrustning plukker opp hastighetssignalene via antenner montert over hver skinnestreng.

Hastighetskodene indikeres for togfører via lamper og speedometer i førerbordet. De forteller togføreren den til enhver tid gjeldende hastighetsgrense og overvåker at togets hastighet ikke overskrider denne.

Overskrides tillatt hastighet, vil ATP-systemet utløse nødbrems.

Fremføres toget i ’automatisk’ modus, vil toget selv heve og senker hastigheten avhengig av tillatt hastighet.Togfører er imidlertid ansvarlig for stopp/start ved stasjon.

Togets styringssystem

Togets styringssystem er basert på distribuerte databehandlingsenheter forbundet med en dublert databuss (Multifunction Vehicle Bus, MVB).

Systemet består av to hoveddatamaskiner, Vehicle Control Unit (VCU), som overvåker og styrer alle togets hovedfunksjoner samt databehandlingsenheter for styring av bremser, traksjon, dører, ventilasjon, passasjerinformasjonssystem og kompressor.

(Kilde: Siemens Transport Systems ved Jarle Indrelid og Oslo Sporveier ved Erlend Rehn)

Annonsere?

Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr! Bestill nå!

Foto: Scanpix

– Kommune-Norge må endres

Fremskrittspartiet frykter at RIF-rapporten om nasjonens tilstand blir lagt i en skuff. Les mer

En halv milliard til kirkebygg

Foto: Scanpix Regjeringen vil sørge for brannsikring kommunene ikke har råd til. Les mer

Miljøvernminister trekker seg i protest

Foto: Martin Kozák Etter krangel om rensing av kullkraftverk. Les mer


- Vindkraften koster for mye

Foto: Anders J. Seensen Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er bekymret for vindkraften i Norge. Les mer

Ekofisk-kontrakt til Singapore

Foto: Kjetil Alsvik – Fremtiden for norske leverandører er å bygge i utlandet, men styre hjemmefra, mener Norsk Industri. Les mer

– Norge kan bli verdensledende på klimateknologi

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Nyopprettet Klimastiftelse vil være fødselshjelper for klimateknologi. Les mer

Spriter opp skipsutstilling

Foto: Toe Stensvold Skipskollisjon var ikke til å unngå da kronprinsen og kulturministeren prøvde seg som skipper på hver sin båt. Les mer




Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Her bygges 1101 vindmøller

Foto: Svevind AB Den svenske regjeringen har godkjent utbygging av en gigantisk vindpark.
Les mer

Vil ha høyere strømpris på luksusforbruk

Foto: Kjetil Malkenes Hovland SV vil at det skal koste flere øre per kWh å varme opp et badebasseng enn å koke opp en kjele.
Les mer

CO2-problemer på Snøhvit

Foto: Helge Hansen/Statoil Statoil klarer ikke å lagre all CO2-en fra Snøhvit.
Les mer

Dødens ingeniører

Foto:  © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar De var helt vanlige ingeniører. De var verken jødehatere eller nazister. Likevel bygget de produksjonslinjer for tilintetgjørelse.
Les mer

To av tre vil helst ha ingeniører

Foto: Dag Yngve Dahle Ikke alle vil ha sivilingeniører, viser tall fra NITO.
Les mer
Årets ingeniørbragd

Årets ingeniørbragd

Her kan du lese om vinneren av Ingeniørbragden 2009.

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Innsikt 04 10
Innsikt 04 10 On & Offshore
Fokus 03 10 Kunnskapsnasjon
Tema 02 10 Klynger
Tema 01 10 Kilowatt
Tema 10 09 Hordaland
Fokus 03 09 Jobb og helse
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.