Distriktene lokker med traineejobber

Flytter hjem. Kampen om de beste kandidatene er i gang. Næringslivet i distriktene går nye veier for å sikre seg høy kompetanse.

Siste skudd på stammen er en traineeordning der de beste kandidatene får jobbe hos tre ulike arbeidsgivere. Næringslivet får høy kompetanse og de kommende arbeidstakerne får viktig erfaring, kunnskap og nettverk. Dette er en vinn-vinn-situasjon.

Ole Jørgen Kjelstad er fersk trainee ved Norske Skog Skogn i Nord-Trøndelag. Han er overbevist om at han får seg en god jobb etter traineeperioden.

- Det er flott å kombinere karriere med å flytte til hjemstedet, sier Kjelstad.

Sammen med tre andre er han en del av det første traineekullet i Intro Innherred. Vanligvis forbindes traineeløp med store konserner som Statoil og Orkla, som jakter på de beste ingeniør- og økonomstudentene. Flere regioner er nå i ferd med å etablere sin egen traineemodell. Bedriftene går sammen om å tilby de unge og attraktive fete jobber i de mest spennende bedriftene i lokalmiljøet. I stedet for konserntraineer blir de regiontraineer.

Ferske sivilingeniører er blant de mest attraktive søkerne til de nye traineestillingene på Innherred.

– Vi ønsker å gjøre næringslivet mer attraktivt for unge, høyt utdannede mennesker. Vi er avhengig av å tiltrekke oss flinke folk for å utvikle regionen videre, sier sivilingeniør Eivind Elnan. Han er konsulent i utviklingsselskapet Innherred Vekst og styreleder i traineeordningen Intro Innherred.

Rekruttering med lavere risiko

– For bedriftene er det en mulighet til å bli kjent med interessante arbeidstagere. Dette er personer de kanskje ellers ikke ville stiftet bekjentskap med. Det er en god rekrutteringsmåte med lavere risiko enn fast ansettelse, mener Elnan.

Hver trainee skal jobbe i tre bedrifter i til sammen to år, og får åtte måneder i hver bedrift.

– Ordningen er dessuten viktig som profilering for næringslivet. Traineeordningen gjør at vi framstår som en attraktiv arbeidsregion, og vi viser at det er spennende jobbmuligheter her, reklamerer Elnan.

Ole Jørgen Kjelstad er sivilingeniør i produktutvikling og produksjon fra NTNU. Ved Norske Skog arbeider han med å forbedre kvaliteten og kjørbarheten i papirmaskinene og forbedre online overvåking av produksjonsprosessen. Her jobber han sammen med 32 år gamle Morten Indbryn. Han er ingeniør i elkraft fra Narvik og sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU. Indbryn jobber med å finne ut hvilke muligheter Norske Skog Skogn har til å øke datafangsten og øke beslutningsstøtten i produksjonen. Problemet i dag er at fabrikken har en fragmentert applikasjonsstruktur med mange øyer av informasjon.

– Jeg har lenge tenkt på å flytte til denne regionen. Men det er ikke så mange jobber å velge mellom. Denne muligheten til å jobbe i tre perioder i forskjellige bedrifter er helt unik, sier Indbryn.

Vil bo i distriktet

Et viktig mål for traineeordningen er å få de unge, attraktive jobbsøkerne til å bosette seg permanent i regionen. De to traineene ved Norske Skog har gode grunner til å satse på en arbeidskarriere i regionen. Mens Indbryn har en samboer fra nabobygda Verdal, har Kjelstad vokst opp i Skogn. De mener det ville vært nesten umulig å fått en så spennende jobb uten traineeordningen.

– Det ville iallfall ha vært veldig vanskelig. Mange stillinger her i området lyses aldri ut, sier Kjelstad. Innavl i jobbmarkedet har vært et problem i Nord-Trøndelag i lang tid. Det sies at så mange som sju av ti ansettelser skjer ved at noen kjenner noen. Bare 30 prosent blir lyst ut i det offentlige stillingsmarkedet, får TU opplyst.

Etter åtte måneder ved Norske Skog, skal både Kjelstad og Indbryn til Aker Kværners verft i Verdal. Deretter skal de på ny ta turen til Norske Skog.

Erstatter ikke andre

– Jeg søkte fordi jeg synes stillingene virket veldig spennende. Jobbene virket ikke veldig fastlagt, det så ut som vi skulle få mulighet til å legge rammer selv, sier Kjelstad.

Dette inntrykket bekreftes av Norske Skogs personalleder Paal Strand. Han sitter også i styret i Intro Innherred. Han opplyser at traineene ikke erstatter andre stillinger ved papirfabrikken. Bedriften er bevisst på at ordningen skal gi konkret erfaring til traineene, og de anser ordningen som en slags avansert lærlingeordning.

– Vi var ute etter folk med praksis til de ordinære ansettelsene vi hadde i vinter, men skal traineene få erfaring. Disse stillingene ville ikke blitt utlyst hadde det ikke vært for traineeordningen, opplyser han. Arbeidsoppgavene deres er ikke like sterkt knyttet opp til den daglige produksjonen. Traineene skal blant annet se på hvordan produksjonen kan gjøres mer effektiv – for eksempel ved mer effektiv håndtering av papirbrudd og andre feil. Traineene får ogsåmer oppfølging enn vanlig ansatte, blant annet med en faglig veileder.

– Norske Skog ble med på ordningen for å støtte det lokale næringslivet. Vi ønsker å bidra med det vi kan, og vi har stor tro på at ordningen kan styrke evnen til næringsutvikling ved å få inn ny kompetanse, sier Strand. Han mener ordningen er god for å bevare og øke kompetansen i grisgrendte strøk.

Tjener 300.000

197 unge, høyt utdannede personer søkte på traineestillingene da de ble utlyst sist vinter. På en kafé i Verdal snakker traineekoordinator Kari-Anne Vik-Mo om hvor vellykket ordningen ser ut til å være.

– Vi fikk svært mange godt kvalifiserte søkere. Men den ene gode søknaden fra en ingeniør eller sivilingeniør innen bygg var ikke å oppdrive, påpeker hun. Det førte til at byggefirmaene som ønsket å dele på en trainee valgte å stå over første år. De håper å huke tak i en neste år – nå er det bare fire måneder til neste års stillinger lyses ut.

Traineene har en årslønn på drøyt 300.000 kroner i den toårige perioden. Bedriftene betaler lønna, mens offentlige myndigheter gir støtte til koordinatoren.

– Det er et viktig poeng at lønna skal være konkurransedyktig. Det er en forutsetning for å få de beste søkerne. Det er selvsagt ikke tilfeldig at bedriftene selv betaler lønna. Det forplikter, og det gir dem et eieforhold til ordningen, påpeker traineekoordinator Kari-Anne Vik-Mo.

Sammen med henne sitter 26 år gamle Anniken Rygh. Hun arbeider med entreprenørskap og bistand til nye bedrifter i utviklingsselskapet Innherred Vekst. Avgjørelsen om å flytte fra byen tilbake til hjemstedet var ikke enkel, røper de.

– Jeg gjorde det litt mot min vilje, men det må du ikke skrive, ler Kari-Anne. Mannen fikk drømmejobben i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Kari-Anne trivdes med jobben i Oslo, men ble likevel med tilbake til hjembygda. Men med den nye jobben får hun tett kontakt med det lokale næringslivet. Hun har oppdaget at det finnes spennende utfordringer på hjemstedet.

– Det går jo ikke an å si nei til en spennende jobb bare fordi den ligger på hjemstedet, skyter Anniken Rygh inn. Hun har tatt steget til grisgrendte strøk alene, og er altså singel.

– Og det må du gjerne skrive, kommenterer hun med et smil.