Kaprer lite av Cern-kaka
Norge betaler rundt 100 millioner kroner i året til Cern, men både norske forskere og næringsliv er underrepresentert ved det gigantiske laboratoriet.
Av Daniel Rees Publisert: 29.05.2006 kl. 11:16
Det norske økonomiske bidraget til Cern utgjør knapt to prosent av totalbudsjettet.
Andelen ansatte utgjør mindre enn én prosent av arbeidsstokken - bare rundt 20 av de 2500 faste ansatte ved Cern er nordmenn, og kun en liten håndfull norske bedrifter har leveringskontrakter til senteret.
Gigantsummer
Og det er enorme kontrakter det er snakk om.
Byggingen av den nye akseleratoren LHC er for eksempel kostnadsberegnet til rundt 17 milliarder kroner.
– Norsk næringsliv har vært for passivt, mener professor Eivind Osnes, som er norsk representant i Cerns høyeste organ, Rådet.
Selv om det er langt fra Norge til Genève, er det ikke lenger enn at norsk næringsliv bør se mulighetene som et samarbeid med Cern fører med seg. Dette gjelder spesielt i forhold til teknologioverføring og ny teknologi, mener den norske norske industrikontakten ved Cern, Ole Petter Nordahl.
Selger med tap
– Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på samarbeidet med Cern, for det er helt åpenbart at man kan gjøre mer penger andre steder, mener Nordahl.
Kontraktene ved Cern ses på som svært interessante av store europeiske bedrifter. Anbudsprisene dumpes så kraftig at de enkelte ganger går med tap.
Årsaken er at teknologi utviklet gjennom samarbeidet i neste rekke benyttes av selskapene på andre forretningsområder. På flere felt er Cern ledende i verden, og ligger fem år foran andre. I tillegg regnes Cern for å være en god referanse for videre ekspansjon.
– Man må se på Cern som en mulighet til å få sponset utvikling av produkter, mener Morten Knutsen ved Cerns innkjøpsavdeling.
Mindre interesse i Norge
Det er flere årsaker til at Norge er underrepresentert ved Cern. Den mest åpenbare er den geografiske avstanden, men senteret har også en mindre plass i norsk offentlighet enn i andre europeiske land.
50-årsjubileet i 2004 var førstesidestoff i europeiske aviser, mens medier her i landet kun nevnte begivenheten som en liten notis.
Innenfor endel sektorer eksisterer det ikke norske selskaper som er store nok til å konkurrere om kontrakter på LHC. Men det er ikke bare kontrakter innen avansert elektronikk det konkurreres om. Hovedkontraktørene trenger en skog av underleverandører, for eksempel videokonferanseutstyr, forklarer Knutsen.
Sintef og Fast til stede
Sintef og Fast mener de får mye ut av å levere tjenester og utstyr til Cern. Sintef leverer silisiumdetektorer til det gigantiske LHC-prosjektet.
– Cern er en krevende kunde, men vi får også mye tilbake i forhold til teknologiutvikling. Derfor er det svært viktige leveranser for oss til tross for små marginer, sier forskningsdirektør Anders Hanneborg ved Sintef Microsystems & Nanotechnology.
En av de norske nykommerne på Cern er Fast Search & Transfer, som tidligere i år fikk en kontrakt på å utvikle søk for Cerns datasystemer. Mellom fem og ti millioner dokumenter skal sammen kobles opp til et enhetlig søkesystem.
Del på Facebook:
Eventyret Norsk Data
Det er mulig for norske bedrifter å nå helt til topps.
På et seminar arrangert av Norges Forskningsråd og Cern før påsken, fortalte tidligere Norsk Data-sjef Rolf Skår historien om hvordan selskapet på 1970- og 1980-tallet gikk fra å være en bedrift med rundt 100 ansatte til å sysselsette over 2000 personer - takket være kontraktene med Cern.
I konkurranse med amerikanske Digital og europeiske storselskaper, var det Norsk Data som leverte det laveste anbudet. Takket være en svært offensiv holdning gikk det slag i slag, først med leveranser til akseleratorens styringssystem, til å levere datamaskiner til hele Cern, og i tillegg spesialoppdrag som å konstruere en supermaskin for nobelprisvinner Carlo Ruggia.
Skårs fortelling kunne nesten oppfattes som et eventyr, men fungerte også som en påminner om at de store Cern-kontraktene kan vinnes fra Norge.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
