Mars-odysseen er på vei
2001 Mars Odyssey skal få det amerikanske Mars-programmet tilbake på skinnene. I går foretok Nasa den vellykkede oppskytingen.
Av
Publisert: 8. april 2001 kl. 13:32
Hvis alt går etter planen, kommer sonden fram til Mars den 24. oktober i år. Den skal da kretse rundt planeten og undersøke overflaten. Planen er at Nasa ved seinere Mars-ferder skal bruke sonden som en kommunikasjonssatellitt med Jorda. Navnet har sonden fått etter romanan 2001 – A Space Odyssey av forfatteren Arthur C. Clarke, som også ble en like berømt film av regissøren Stanley Kubrick.
Leite etter vann
Ved den neste av disse ferdene, i 2003, planlegger den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa å sende hele to fjernstyrte og automatiske kjøretøyer, liknenede Sojourner i 1998. Et av de viktigste oppgavene ved disse Mars-ferdene er å finne spor etter vann. Der det har vært vann, kan det også ha vært liv, tror vitenskapsfolkene.
Når 2001 Mars Odyssey etter nesten 200 jorddager kommer fram til Mars, vil den starte nedbremsingen ved å fyre av bremserakettene i 22 minutter over planetens nordlige halvkule. Deretter vil den gå inn i en elliptisk bane. Underveis vil sonden bruke bremserakettene for å stabilisere høyden. I desember skal den være kommet inn i sin endelige bane i 400 kilometers høyde.
Herfra vil den kartlegge de kjemiske og mineralogiske sammensetningene på overflaten. Sonden skal også fotografere og fylle hull i kartleggingen etter Viking-sondene på syttitallet og Mars Global Surveyour på slutten av nittitallet. I løpet av 917 jorddager vil sonden omløpe Mars over 10.000 ganger, og dekke hvert mål av planeten med en oppløsning ned mot 18 meter. Ved en seinere Mars-ekspedisjon i 2005 vil Nasa kartlegge overflaten med en oppløsning helt ned i 20 centimeter.
Andre oppgaver
Andre oppgaver i løpet av denne tiden: Et termisk kamera skal levere detaljerte temperaturvariasjoner på overflaten. Med et gamma-spektrometer skal forskerne forsøke å «se» ned i de øverste centimetrene av overflaten, og lete etter spaor av hydrogen. En strålingsdetektor skal kartlegge strålingen omkring planeten. Dette er viktig når Nasa skal planlegge bemannede ferder.
Når så Nasa og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sender de neste Mars-sondene og landingsfartøyene fra 2003, vil Mars Odyssey gå over til sine kommunikasjonsoppgaver. Nasa og ESA planlegger i fellesskap følgende eksedisjoner de neste femten årene:
2003: To kjøretøyer skal utforske planetens overflate og grunn.
2005: Mars Reconnaissance Orbiter skal kretse rundt planeten for ytterligere kartlegging.
2007: Nasa skal etablere et fjernstyrt og automatisk mobilt laboratorium.
2007: Nye «stifinner»-ekspedisjoner.
2014: Den første ekspedisjonen som kan sende prøver tilbake til Jorda
2016: Den andre ekspedisjonen som kan sende prøver tilbake til Jorda
Leite etter vann
Ved den neste av disse ferdene, i 2003, planlegger den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa å sende hele to fjernstyrte og automatiske kjøretøyer, liknenede Sojourner i 1998. Et av de viktigste oppgavene ved disse Mars-ferdene er å finne spor etter vann. Der det har vært vann, kan det også ha vært liv, tror vitenskapsfolkene.
Når 2001 Mars Odyssey etter nesten 200 jorddager kommer fram til Mars, vil den starte nedbremsingen ved å fyre av bremserakettene i 22 minutter over planetens nordlige halvkule. Deretter vil den gå inn i en elliptisk bane. Underveis vil sonden bruke bremserakettene for å stabilisere høyden. I desember skal den være kommet inn i sin endelige bane i 400 kilometers høyde.
Herfra vil den kartlegge de kjemiske og mineralogiske sammensetningene på overflaten. Sonden skal også fotografere og fylle hull i kartleggingen etter Viking-sondene på syttitallet og Mars Global Surveyour på slutten av nittitallet. I løpet av 917 jorddager vil sonden omløpe Mars over 10.000 ganger, og dekke hvert mål av planeten med en oppløsning ned mot 18 meter. Ved en seinere Mars-ekspedisjon i 2005 vil Nasa kartlegge overflaten med en oppløsning helt ned i 20 centimeter.
Andre oppgaver
Andre oppgaver i løpet av denne tiden: Et termisk kamera skal levere detaljerte temperaturvariasjoner på overflaten. Med et gamma-spektrometer skal forskerne forsøke å «se» ned i de øverste centimetrene av overflaten, og lete etter spaor av hydrogen. En strålingsdetektor skal kartlegge strålingen omkring planeten. Dette er viktig når Nasa skal planlegge bemannede ferder.
Når så Nasa og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sender de neste Mars-sondene og landingsfartøyene fra 2003, vil Mars Odyssey gå over til sine kommunikasjonsoppgaver. Nasa og ESA planlegger i fellesskap følgende eksedisjoner de neste femten årene:
2003: To kjøretøyer skal utforske planetens overflate og grunn.
2005: Mars Reconnaissance Orbiter skal kretse rundt planeten for ytterligere kartlegging.
2007: Nasa skal etablere et fjernstyrt og automatisk mobilt laboratorium.
2007: Nye «stifinner»-ekspedisjoner.
2014: Den første ekspedisjonen som kan sende prøver tilbake til Jorda
2016: Den andre ekspedisjonen som kan sende prøver tilbake til Jorda
Mars-odysseen er på vei
Siste nyheter
Ledige stillinger
- Vi søker dyktige medarbeidere til utfordrende IKT miljø Forsvarets Logistikkorganisasjon
- Vi har behov for flere ingeniører innen computer hardware og elektronikk! Hatteland Display AS
- Utbyggingssjef Drammen kommune
- Fagansvarlig Fylkesveg og Trafikksikkerhetskoordin ator Buskerud fylkeskommune
- Senior ingeniører - Mekanisk EnerQuip AS
- Researcher pipeline technology (P256) Statoil ASA
- Vi etterlyser lærere Innen fagområdene: Elkraft, Maskin, Bygg Bergen Tekniske Fagskole
- Sivilingeniør/Ingeniør - Årsnes Norsafe AS
- Avdelingsingeniør kommunalteknikk Midtre Gauldal kommune
- Byingeniøren i Kristiansund Prosjektleder Kristiansund kommune
Siste kommentarer
- Slik kan elbilen bli trådløs
- Morten Evensen: Vennligst forklar hva induksjon h...
- gjest: man blir ikke lenger co2 forgiftet, men is...
- Ingen finner mer olje og gass enn Norge
- Tom R. B.: La oss selge alt olje og gass til utla...
- Per: Hvor mye penger har Norge brukt på å lete et...
- Gunnar Littmarck: Yes Norway, you can!
- IvarF: Maiken Ree, Du presenterer Rystads budskap...
- Gustav: Det blir ikke akkurat mer seriøst av "ING...
- IvarF: Maiken Ree, Dette er lite seriøst. "Oljebo...
- Privat romfartøy på vei ut i rommet
- @Tore_Aurstad: Ifølge Wikipedia og SpaceX sine hj...
- Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
- Kjetil: Bra du melder deg frivillig!
- Direktør slutter i Tekna
- Knut: Ingeniører kan vel i grunn ikke fordra dire...
- Velger subseakompresjon på Gullfaks
- Arnfinn: Gratis tips til dere i olje bransjen fra...
Fikk du med deg?
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
Her kan du fly innendørs
http://www.tu.no/incoming/2012/05/14/1200005036.jpg/ALTERNATES/w300/1200005036.jpg
http://www.tu.no/forbruker/2012/05/14/hvilken-ultrabook-skal-jeg-velge
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/1200004867.jpg/ALTERNATES/w300/1200004867.jpg
http://www.tu.no/miljo/2012/05/09/unike-bilder-av-norge-fra-verdensrommet
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/sintef_c02_diagram_02__med_logo___alpha__3514_copy_3557.jpg/ALTERNATES/w300/SINTEF_C02_Diagram_02__Med_Logo___Alpha__3514_copy_3557.jpg
http://www.tu.no/olje-gass/2012/05/13/slik-fungerer-manelandingen
http://www.tu.no/incoming/2012/04/11/1200003549_1965.jpg/ALTERNATES/w300/1200003549_1965.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/17/dette-kan-bli-verdens-nye-energikilde
http://www.tu.no/incoming/2012/04/13/sequence-01.jpg/ALTERNATES/w300/Sequence+01.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/13/her-kan-du-fly-innendors
Mest lest
- Slik kan elbilen bli trådløs
- Amerikansk militærteknologi full av falske deler
- – Matte skal løse virkelige problemer
- Småkraft er verst for miljøet
- Ingen finner mer olje og gass enn Norge
- Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat
- Se verdens største vikingskip ta form
- Her kan du følge livet på romstasjonen live
- Skal sikre kysten med sensorer
- Denne appen skal lære deg matte


















