TELE Teknisk Ukeblad 2306 hadde en større reportasje om det norske nødnettprosjektet med flere artikler og faktaruter om både prosjektet og valg av teknologi. Etter å ha lest mye rart av tvilsom kvalitet om dette emnet i lang tid nå, trodde jeg at dette var en fin anledning til å få en grei oversikt.

Jeg sitter igjen med et stort spørsmål: Hva er budskapet i reportasjen, hva skal leserne få ut av den? Etter å ha lest den flere ganger, sitter jeg igjen med et inntrykk av at formålet ikke er å opplyse og informere TUs lesere om status for dette omfattende, interessante og viktige prosjektet, men snarere å forsøke å gi inntrykk av at prosjektet og prosjektledelsen har mistet kontrollen; de informerer ikke Stortinget, de tar ikke med alle kostnadene, de driver innføring av ny teknologi «i det skjulte», de snakker med to tunger, osv.

Jeg vil gjerne grunngi mitt syn med noen eksempler.

Man opererer med «kilder» som ikke vil stå fram, verken med delvis eller fullt navn, i beste tabloidstil. Vi kan bare spekulere i årsaken.

Man forsøker å skape et inntrykk av at prosjektledelsen forsømmer sin informasjonsplikt overfor Stortinget, og at man ikke er i stand til å forklare hva de nye mulighetene i TETRA Release 2 skal brukes til. Bakgrunnen er at man har greid å få frem to forklaringer fra prosjektmedarbeidere som ikke er helt i samsvar.

Videre står det at prosjektet «i det skjulte» jobber med å innføre TETRA Release 2. Bakgrunnen er at de visstnok skal ha bedt de to tilbyderne om tilleggsinformasjon om dette. Siden Release 2, med de nye mulighetene denne standarden gir, nå er ferdig, vil det i mine øyne være en alvorlig forsømmelse av prosjektet å se fullstendig bort fra dette. I stedet bør man, slik man trolig har gjort, be tilbyderne om tilleggsinformasjon angående migrasjonsmuligheter m.m. til den nye standarden, status for håndsett, osv.

Man forsøker å sjokkere med til dels enorme tall i en ekstraregning for videoterminaler (det heter vel ikke «videomobiler» i et seriøst fagtidsskrift?) og med utgangspunkt i at alle 40.000 terminaler skal være av denne typen. I neste setning «innrømmer» man at dette er lite trolig, men hvorfor tar man i det hele tatt med et slikt tall da?

Muligheten til videokommunikasjon er noe som har kommet med utvidet mulighet til pakkeformattert datakommunikasjon i TETRA Relase 2. Artikkelen beskriver dette nærmest som en stor ulempe, mens det i virkeligheten er en naturlig, forventet og ønsket videreutvikling av en ti år gammel standard, og som vil gi nye muligheter for brukerne. Dette burde være kjent for alle som har interesse av å følge arbeidet med videreutviklingen av standarden, spesielt de som skriver kritiske artikler om emnet.

På siste side i reportasjen tar man med en slags grafisk gjengivelse av den såkalte «hastigheten» (vi fagfolk foretrekker «kapasitet» eller «båndbredde») til ulike radioteknologier under overskriften «Tetra taper hastighetsløpet». Hva er vitsen? For det første er ingen av de oppførte kommunikasjonskonseptene noe reelt alternativ til TETRA i det hele tatt, og det er på høy tid å glemme alle mer eller mindre realiserbare alternativer med omfattende spesialtilpasning av ulike mobiltelefoniteknologier (NMT og GSM).

For det andre greier ikke journalisten å skille mellom netto og brutto båndbredde for de ulike systemene, noe som gjør at de angitte «hastighetene» ikke er sammenlignbare. Som vanlig er i slike usaklige sammenligninger kommer WLAN ut på topp, og her angir man rundt 11 Mbit/s som «hastighet». Det vil ta for mye plass å forsøke å forklare hvorfor WLAN ikke egner seg til katastrofekommunikasjon, men jeg hadde nok forventet at TU har kompetanse nok på området til å unngå slike «brølere».

Dessverre må jeg konkludere med at reportasjen ser ut til å ha et annet formål enn jeg trodde. Etter gjennomlesning sitter jeg igjen med inntrykk av at her skal vi få vite hvor dårlig jobb folkene i nødnettprosjektet har gjort, og her skal noe «tas», dvs. skikkelig «tabloid» behandling av et interessant emne. Hvis dette skal være TUs linje fremover, vil nytteverdien for meg, og trolig for mange andre fagfolk, bli svært begrenset. Da er det ikke mye igjen av «verdens eldste polytekniske tidsskrift».

Sverre K. Myren

senior IKT-konsulent

Konrad Kommunikasjon