Teknisk Ukeblad TU.no

Kontakt oss Nyhetsbrev
Annonsere Abonnere

REGJERINGENS IT-NERD: Jørund Leknes (SV) er opptatt av åpen kildekode og å gjøre IT-systemer så tilgjengelige som mulig. Foto: ESPEN LEIRSET

Regjeringens datanerd

Når 24-åringer blir politiske rådgiverere i et departement, er de oftest politiske nerder. Men Jørund Leknes er like komfortabel med å bli kalt datanerd.

Av Espen Leirset Publisert: 25.11.2005 kl. 15:37

– Noe av det første jeg gjorde da jeg begynte her, var å laste ned Mozilla og bestille et ergonomisk tastatur fra USA, sier Jørund Leknes mens han stolt viser fram sitt nye «nerde-keyboard» til Teknisk Ukeblad.

Vi har fått audiens i hans rådgiverkontor i Moderniseringsdepartementet, som snart skifter navn til Fornyingsdepartementet. Departementets IT-ansvarlige nektet ham å installere Linux på kontormaskina, men han er glad for å ha fått ja til å bruke Linux på laptopen.

– Jeg er en person som jobber mer effektivt med Linux enn med Windows. Jeg liker å ha kontroll over de ulike operasjonene, påpeker han.

Når en 24-åring får kremjobb som politisk rådgiver i et departement, skyldes det gjerne at vedkommende har markert seg voldsomt på et felt. SV-eren Jørund Leknes fra Trondheim er opptatt av noe så politisk utypisk som programvarepolitikk og IKT-politikk generelt.

Ivrig programmerer

– Dette er et felt som politikere flest ikke kjenner så godt til eller er interessert i?

– Ja, det stemmer nok. Politikerne blir fort avvæpnet av teknologene fordi de ikke behersker hverandres sjargong, svarer han.

Selv har 24-åringen programmert i Java, C og C++ siden han var 14 år, og har markert seg med sterke plasseringer i programmerings-NM. Han ble nesten ferdig dataingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag før politikken slukte ham. Før han ble en del av regjeringsapparatet, ledet han IKT-utvalget i SV som skisserte ti tiltak som skal gjøre Norge til en ledende IKT-nasjon.

Målene er svært ambisiøse, og inkluderer blant annet ordninger med hjemme-PC også for de utenfor arbeidslivet, maks fire elever per PC i grunnskolen samt PC til alle lærere og elever i videregående skole. Ett av punktene Leknes er svært opptatt av dreier seg om åpen programvarepolitikk.

Åpne standarder

– Det handler like mye om åpne standarder som åpen kildekode, presiserer han. Et eksempel på offentlige tjenester som ikke er åpent tilgjengelig, er NRKs sendinger på internett. Programmene som ligger ute er kun mulig å se dersom du bruker Microsofts browser Internet Explorer. Leknes stilte den forrige regjeringen spørsmål om nettopp dette da han var stortingsrepresentant i vår.

– Når det offentlige digitaliserer sine tjenester, er jeg opptatt av at nettløsningene skal være tilgjengelig med alle typer programvare, sier Leknes. Han støtter tidligere moderniseringsminister Morten A. Meyers MinSide-prosjekt, hvor borgerne skal kunne finne alle offentlige tjenester under én paraply. Småbarnsforeldre skal kunne søke barnehageplass, utbyggere skal kunne få raskere svar på sine byggesøknader, mens lån og stipend fra Lånekassen kan signeres digitalt uten behov for personlig oppmøte. Det siste er allerede på plass via Lånekassens nettsider.

– Samordning er nøkkelen. I dag må man besøke hver enkelt etat. På MinSide skal alle offentlige tjenester være tilgjengelig på ett nettsted, påpeker Leknes.

Del på Facebook:

Les også:

Mange bruker Min Side

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon

Bredbånd til alle i 2007 (undersak)

Regjeringen har lovet at alle skal ha tilgang til bredbånd i 2007. Det pågår nå en analyse som skal vise hvor stor del av landet private aktører vil bygge ut innen denne fristen.

Staten skal finansiere utbygging der private aktører holder seg unna.

– Vi vet ikke hva bredbånd til alle vil koste før analysen er ferdig, sier Jørund Leknes.

I Sverige har den røde regjeringen brukt åtte milliarder kroner på statlig bredbåndsutbygging. Men dekningen er ikke bedre enn i Norge, hvor markedet har hatt hånd om utbyggingen.

– Viser ikke dette at markedet klarer å legge bredbånd uten statlig innblanding?

– Joda, markedet er godt for noe, innrømmer Leknes ettertenksomt før han fortsetter:

– Men dette fører til utbygging i bystrøk først. Vi ønsker et desentralisert næringsliv. IT-teknologien skulle gjøre det lettere å drive business i distriktene. Men så ser vi at det er dyrere å koble seg opp mot nettet for mange bedrifter i utkantene, slik at IKT blir et dis-incentiv for distriktsnorge, svarer Leknes.

Åpner for kutt i årsverk (undersak 2)

SV åpner for å kutte årsverk i offentlig administrasjon når IKT-teknologien gjør byråkratiet mer effektivt.

– Det er ikke noe i veien for å redusere årsverk dersom teknologien gjør folk overflødig. Men dersom effektiviseringen fører til arbeidsledighet må kostnaden ved dette inn i regnestykket, påpeker Jørund Leknes.

– Vi kjemper ikke for at byråkratiet skal være størst mulig, fortsetter han.

Leder Paul Chaffey i Abelia er spørrende til SVs strategi. Han regner med at IKT vil føre til at personer i offentlig administrasjon som i dag behandler papirbaserte søknader, vil bli overflødig. Ellers er mye av poenget med effektivisering av offentlig sektor borte, mener han.