Mobilbløff på sykehusene

Forsøk viser at avstanden mellom utstyret og telefonen må ned mot 10 cm for at noe skal kunne skje.

Stadig flere ledere av medisinsk-tekniske avdelinger ved norske sykehus mener at forbud ikke kan begrunnes med fare for at medisinsk-teknisk utstyr kan bli påvirket.

Likevel møtes pasienter og pårørende av forbudsskilt på mange sykehus.

Ved Rikshospitalet i Oslo har det vært tillatt å benytte mobiltelefon siden åpningen i 2000.

Haukeland sykehus i Bergen åpnet nylig for bruk av mobiltelefoner, St. Olavs hospital i Trondheim har startet en gjenomgang som ventelig vil føre til at forbudet oppheves i løpet av året, og det samme kan skje ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. På Sykehuset Telemark er mobiltelefon kun forbudt i enkelte soner.

Fundamentalister

Alt senderutstyr gir elektromagnetiske stråling, men for at det skal kunne skape interferensproblemer i medisinsk-teknisk utstyr må senderen være nær nok.

- Det sentrale spørsmålet blir da hva er nært nok, sier leder for medisinsk-teknisk avdeling på Rikshospitalet Øystein Jensen til Teknisk Ukeblad.

Han mener at "nært nok" betyr så nært at det nesten er snakk om berøring, og at en sikkerhetssone på en meter er mer enn godt nok. På Rikshospitalet ble mobiltelefonen redningen da sykehuset åpnet. Telefonsystemet var ikke på plass og telefonkataloger var ikke tilgjengelige.

- Derfor brukte vi mobiltelefoner i stor utstrekning, forteller Jensen. Leger og sykepleiere har brukt mobiltelefoner selv inne på operasjonssaler.

- Det er noe fundamentalistisk over deler av norsk helsevesen. De som ikke vil ha mobiltelefoner vil nok heller ikke ha moderne utstyr som bruker bluetooth og wireless LAN, der helsevesenet står foran en stor faglig utvikling, mener Jensen.

Allerede i fjor høst åpnet Rikshospitalet for forsøk, og det er inngått intensjonsavtaler med utstyrsleverandører om installasjon av trådløst nettverk på en operasjonsstue. Medisinsk-teknisk avdeling har modifisert en dialysemaskin og satt inn et vanlig PCMIA-kort for trådløs tilknytning til nettet.

- Dialysemaskiner er tradisjonelt ansett som "verstinger" når det gjelder faren for påvirkning. Dette gjør vi fordi vi vet at det er forsvarlig, ikke fordi vi tar sjanser, sier Jensen.

Rikshospitalet loggfører mellom 5000 og 7000 reparasjoner på utstyr hvert år. Ingen av disse kan føres tilbake til bruk av mobiltelefoner. Jensen hevder det er helt dagligdags at utstyr ikke virker som det skal, og at de problemene som kan oppstå som resultat av mobiltelefoni, vil være av helt marginal karakter.

- Det er mange som er uenig med meg, men de fleste har rett og slett ikke satt seg skikkelig inn i dette. Jeg har til gode å få se noen dokumentasjon på at utstyr ikke fungerer som det skal på grunn av mobiltelefoner, sier Jensen.

Slanger som antenner

Leder for medisinsk-teknisk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen Jan S. Randa karakteriserer eget sykehus som "litt konservativt" når det gjelder bruk av mobiltelefon.

- Vi brukte en del tid. En av problemstillingene er at når signaler som bare er en hundredel av vanlig EKG skal registreres, krever det at apparaturen står i omgivelser hvor det er veldig lite påvirkning fra elektromagnetiske felt, sier han. Et eksempel er signaler fra hjernen.

Men slikt utstyr kan plasseres med omhu i skjermede omgivelser. Det blir mer komplisert når pasienter beveger seg i sykehusområdet med dialyseutstyr, doseringsutstyr for medisin eller ernæringspumper.

- Slanger med elektrisk ledende væsker kan bli meget effektive antenner om dimensjonene er "riktige", det samme gjelder ledningsstumper eller sløyfer inne i apparatene. Om noe skjer er avhengig av kombinasjoner av strøm, antenner og elektromagnetiske felt, sier Randa.

Hans avdeling har forsøkt å provosere frem at noe skal skje ved bruk av mobiltelefon, uten å lykkes. - Jeg har aldri opplevd at en pumpe løper løpsk. Vi har funnet henvisninger til hendelser i litteraturen, men de ligger 10 - 15 år tilbake. De var ikke dramatiske og da var sendeeffekten langt høyere enn i dag, sier han.

Forbudet brytes

- Vi har annet å tenke på, det er en ikke-sak hos oss, sier Jens Anton Berge, leder for medisinsk-teknisk avdeling på Ullevål sykehus i Oslo.

Han forteller om en pumpe som slett ikke reagerte som den skulle på en større messe for medisinsk-teknisk utstyr i Düsseldorf. En selger talte varmt for en sprøytepumpe som skulle være sikret mot påvirkning fra mobiltelefoner.

- Vi måtte jo prøve. Det gikk et halvt minutt så gikk pumpen i stå, forteller Berge.

På Ullevål sykehus er det fortsatt forbud mot mobiltelefoner i de aller fleste bygningene. Berge er likevel ikke noen motstander av å oppheve forbudet: - Folk flyr jo rundt med mobiltelefoner hele tiden, at forbudet brytes er åpenbart, sier han.

Om forbudet skal oppheves, ønsker Berge seg detektorer som kan brukes i områder hvor det er ømfintlig utstyr, og gi alarm om noen skulle bringe en mobiltelefon inn i sonen. På et moderne sykehus som Rikshospitalet er det meste av det kritiske utstyret konsentrert i deler av sykehuset.

Ullevål derimot, er som en liten by med en mengde hus og avdelinger og utstyr spredt over alt.

- Det er mange steder på Ullevål hvor det er helt ufarlig å benytte mobiltelefon, men hvor det likevel er forbudt. Problemet er å definere grensene, og å overholde dem, sier Berge.

Ikke bare telefoner

Enkelte av radiosenderne portører og ambulansepersonell benytter, har kraftigere effekt enn mobiltelefoner. Berge avviser likevel at disse dermed er farligere. - Mens en mobiltelefon sender kontinuerlig når den er slått på sender en slik radio kun når brukeren trykker på sendeknappen. Disse brukes kun av profesjonelle, som vil vite når de ikke skal bruke radioen, understreker han.

På Ullevål er det ikke aktuelt å revurdere forbudet nå. - Vi oppfatter det ikke som en veldig viktig sak. Problemet varierer fra sykehus til sykehus og det vil være uenighet om hvor stor faren er og om nærhet. Den debatten blir nok aldri ferdig, tror Berge.

Vil fjerne forbud

På St. Olavs Hospital i Trondheim er det fortsatt forbud mot å bruke mobiltelefon, men det kan det bli slutt på. Stig Koteng, leder av medisinsk teknisk avdeling, setter i disse dager ned et utvalg som skal vurdere forbudet, og legge frem en rapport for ledelsen.

- Jeg deler oppfatningene til Øystein Jensen. Vi ønsker å forsere dette hos oss nå. I første omgang skal vi samle dokumentasjon fra andre, så må vi også skaffe nødvendig utstyr for å gjøre egne tester og undersøkelser., sier han

Koteng mener at selv eldre utstyr ikke blir påvirket før avstanden til en mobiltelefon er godt under en meter.

- Det syndes mye mot forbudet uten at det later til å plage noen. Jeg venter ikke sterke protester på å oppheve forbudet, det måtte eventuelt være fra legene og sykepleierne som arbeider på intensivavdelinger, sier Koteng.

SMS-bølgen

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø er det fortsatt forbudt å ringe, men også der kan det gå mot slutten for forbudet.

- Vi har diskutert det, men bare helt overfladisk. Men vi ser at vi nok må gjøre en ny vurdering, sier sikkerhetsansvarlig Per Bruvold i IT-avdelingen.

- Se på den oppvoksende generasjon og deres bruk av SMS. Det må vi forholde oss til, sier han.