Det er en kjensgjerning at vi i Norge er lite konkurransedyktige mht produksjonsarbeidsplasser. Vi har derimot tilgang på mange dyktige ingeniører og annen teknisk arbeidskraft til konkurransedyktige kostnader.

I praksis bør vi derfor kunne konkurrere på teknologi, og særlig hvis vi blir mer aktive med å sikre oss rettigheter til det vi utvikler. I motsatt fall må vi forvente at den produsenten som har det beste og rimeligste produksjonsapparatet vil vinne.

I mange tilfeller vil norske bedrifter være best tjent med å lisensiere ut sin teknologi til andre som har klare konkurransefortrinn når det gjelder produksjon og markedsføring. Alternativet er at vi ved bruk av høyteknologi i produksjonsprosessen kan utkonkurrere typiske lavkostland. Sikring av egne immaterielle rettigheter er uansett en nødvendig forutsetning for at norske bedrifter skal lykkes med å kommersialisere sine ideer.

Patentering er et viktig redskap for å sikre avkastning på innsats innen forskning og utvikling. Ved patentering fremmes den tekniske utvikling ved at det gis en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse, og ved at omverdenen gis fullt innsyn i oppfinnelsen.

Det er nå vedtatt en lovendring i "Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere", dette innebærer at rettighetsspørsmål til ny teknologi må komme på dagsorden også i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2003. I det minste må denne lovendringen fremtvinge mer kunnskap om immaterielle rettigheter i miljøer som rekrutterer mennesker til mange viktige nøkkelposisjoner i norsk næringsliv.

Med nye lovbestemmelser om arbeidstakeroppfinnelser for ansatte ved universitet og høgskoler kan patenter også snart bli en viktig inntektskilde for disse utdanningsmiljøene, om de velger å utnytte mulighetene. Dette tvinger universitetene til å ta ansvar for mulige ideer som blir generert og å hjelpe forskere med å kommersialisere sine ideer. Fra utenlandske universitetsmiljøer ser vi at immaterielle rettigheter ikke bare legger grunnlag for en bedre økonomi for både universitetene og oppfinnere/forskere, men også utgjør en viktig faktor for et nyansert næringsliv.

EUs strategiske mål (ref: Lisboa-møtet i mars 2000): "to become the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world capable of sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion" er ambisiøst. Målet om å bli verdens

mest konkurransedyktige økonomi skal nåes innen år 2010! Skal vi delta i denne kampen må norske forskningsmiljøer og bedrifter for alvor få øynene opp for betydningen av å sikre egenutviklet teknologi.

Patentstrategi/lisensiering.

Offensiv bruk av industrielle rettigheter kan gi norske forskningsmiljøer og bedrifter betydelige inntekter gjennom lisensering. Bevisst bruk av nasjonale og internasjonale patent- og varemerkesystemer er også viktig for å sikre investeringer i FoU, og for å unngå kostbare og tidkrevende rettssaker.

Et nytt produkt utvikles som regel med tanke på å oppnå en konkurransefordel i forhold til konkurrenter. Siden patenter verden over inndeles etter et felles klassifikasjonssystem (IPC), vil patentlitteraturen være en nyttig kilde for informasjon om hva konkurrentene har patentert eller patentsøkt. Denne informasjonen bør fremskaffes i en tidlig FoU-fase slik at kostbare rettssaker unngås og/eller at betydelige FoU-midler går til spille.

I verste fall kan man ende opp med å måtte betale lisensavgift til andre for teknologi som man selv har brukt betydelige ressurser på å utvikle. . Videre kan andres patenter gi informasjon om hvor genuin ens egen løsning er, og derved en indikasjon på hvorvidt egne ideer kan patentbeskyttes.

Patentmyndigheten i de ulike land, samt frittstående patentkontor, kan utføre undersøkelser i patentlitteraturen. Dette kan f.eks gjøres for å sjekke hva som finnes av patenter innen et bestemt område, innen bestemte land osv.

For å kunne nyttiggjøre seg av sine patenter på en offensiv måte, for eksempel gjennom lisensiering, bør man utvikle og implementere en patentstrategi. Det er ikke uvanlig i dag at høyteknologibedrifter krysslisensierer teknologi og i mange sammenhenger er en patentportefølje et bedre forhandlingskort enn rene penger og en inngangsbillett til et felles samarbeidsforetak.

Utvikling og implementering av en patentstrategi er ikke en engangsforeteelse, men en pågående prosess. Helst et par ganger om året bør man lage en patentoversikt for bedriftens viktigste produkter. Samtidig bør man stille seg følgende spørsmål:

1.Er bedriftens viktigste produkter beskyttet av egne patenter?

2.Har bedriften oppdaget noen farlige konkurrerende patenter?

3.Finnes det konkurrenter som gjør inngrep i egne patenter?

4.Er det patenter som bør/kan utgå, selges eller lisensieres ut? Det kan være greit å sitte på noen patenter som kan være av interesse for egen bedrifts viktigste konkurrenter.

5.Finnes det produkter under utvikling som ikke er beskyttet av egne patenter?

6.Hvem har patentaktivitet i nærheten av egen bedrifts viktigste inntjenende produkter? (kan være en potensiell ny konkurrent).

En velutviklet strategi bør dessuten omfatte mer enn kun patenter. Varemerker og designbeskyttelse kan også gi verdifullt bidrag til økonomisk gevinst.

Forskjellige/vanlige strategier

Strategiske betraktninger må knyttes til om bedriften skal basere seg på:

A.Egenutviklet teknologi, og patentstrategiske betraktninger rundt dette:

-Typer patentrettigheter (produkt, anvendelse eller fremgangsmåte/prosess)

-Markedsbetraktninger (hvilke markeder er viktigst for vårt produkt, i hvilke land opererer våre konkurrenter etc.)

-I hvilken retning vil markedet utvikle seg og hvor bør FoU og derfor patentering foretas mht fremtidige muligheter.

B.Støtte seg på andres teknologi helt eller delvis (innlisensiering/krysslisensiering).

Mange ganger kan det være lønnsomt å kjøpe ferdigutviklet teknologi istedenfor å utvikle alt selv.

C.Utnytte immaterielle rettigheter gjennom lisensiering/salg av rettigheter.

D.Bruk av patentering for å beskytte tilstøtende områder eller eventuell oppnåelse av forhandlingsstyrke vis-a-vis konkurrenter/potensielle partnere (strategisk, indirekte bruk). For eksempel kan det være verdifullt å sitte på rettigheter som er helt avgjørende for bedrifter man ønsker å forhandle med.

Bruk av immaterielle rettigheter for å sikre seg retten til å operere fritt i et marked

Konklusjon/utfordringer.

På oppdrag fra WIPO (World Intellectual Property Organization) har STEP (Studier i teknologi, innovasjon og økonomisk politikk) uttalt: " Today there seems to be a lack of a visible, coherent policy-discussion about industrial property and the strategic role of intangible assets in Norway in enhancing competitiveness. This has a generally negative effect on awareness and knowledge throughout the system... We therefore recommend the elaboration of strategy at the ministerial level (Ministry of Trade and Industry) designed to focus policy attention on the strategic use of IPRs in the economy".

Vi har alt å hente på å sikre rettighetene til det som utvikles I Norge. Verktøyet har vi. Vi trenger bare flere "håndverkere" som skjønner å bruke verktøyet, og som vil bruke det.