Gjennom en rekke avisartikler de siste par år har leserne fått et inntrykk av at dagens ungdom kan alt for lite matematikk. Ingeniørstudentene er så dumme at de tror 10 ganger 10 er 20, kunne vi lese i Aftenposten, og derfor stryker de som fluer ved første og beste - og neste - eksamen. Legg imidlertid merke til hvem som står bak disse artiklene. Det er i hovedsak de matematiske miljøene som uttaler seg og dermed "vokter sitt revir".

Men dette er dødsens alvor for ingeniørstudentene. Når strykprosenten i matematikkfag ligger på 50-65 prosent, blir studentene nærmest desperate i tiden før deres siste sjanse til "konte-eksamen". Da legger de lesingen i de praktiske ingeniørfag til side. Det eneste som teller er å stå i matte. Ellers er det over og ut. Hovedårsaken til lav gjennomføringsprosent på ingeniørutdanningene ligger her. Mange gode ingeniøremner får aldri sin drøm oppfylt, fordi de ikke består teoretiske grunnlagsfag som de egentlig ikke har bruk for. Dette er på grensen til det tragiske, og et tap for Norge som nasjon.

Dropper eksamen

I vår spurte vi avgangsstudentene i 3. klasse på bygglinjen om hvem som hadde hengefag, og hvilke fag dette var. Fire av fem hadde fag de måtte ta på ny. Ca 80 prosent av disse igjen var matematikk- og fysikkfag.

Vi har sett en økende tendens til at studenter som mangler en del studiepoeng rett og slett gir blaffen i hengefagene. De får jobb i det private næringsliv (entreprenører og konsulentfirmaer) selv uten et fullstendig vitnemål. Men for å søke på offentlige stillinger er vitnemål nødvendig. Derfor søker ikke disse studentene på slike jobber, som gjerne også er dårligere betalt. Det særnorske matematikksyndromet forsterker dermed ingeniørmangelen også i kommunene og andre offentlige etater.

Enhver som skal utføre et arbeid, vil intuitivt ta med seg den redskapen man trenger for å få jobben gjort. Skal man ta ned et tre i hagen, bruker man ikke en terrenggående skogsmaskin. Det holder med en liten motorsag eller kanskje en øks. Våre ingeniørstudenter blir imidlertid tvunget til å lære mye mer matematikk enn hva de trenger i linjefagene senere i studiet - eller i sitt fremtidige yrke, for den saks skyld.

Vi står ved en viktig korsvei: Et forslag til ny "Rammeplan for Ingeniørutdanningen", det som skal hete Bachelor-studiet i Ingeniørfag, ligger ute til høring. Som det aller første mål for ingeniørutdanningen står det at utdanningen skal være "basert på et solid fundament av matematikk og naturvitenskap". Matematikk- og statistikkfagene skal utgjøre 24 studiepoeng og fysikkfaget 6 studiepoeng. Dette er nøyaktig det samme som i den gamle Rammeplanen fra 1996 og utgjør til sammen et halvt studieår.

På Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg og andre treårige ingeniørhøgskoler i Sverige (KTH, Linköping, Lund) belaster de studentene med bare halvparten av hva norske studenter må slite med. På en Ingeniørhøgskole i Ballerup i København-regionen, brukes bare halvdelen av første semester til Tema Grundfag - Matematikk og Fysikk.

Det er ingen grunn til at Norge skulle ha behov for å bruke dobbelt så mye tid og ressurser på grunnlagsfagene generell matematikk, statistikk og fysikk. Vi bør i stedet betrakte matematikken som en kalkulator til bruk i linjefagene, der det trengs og når det trengs.

På Ingeniørhøgskolen i Oslo har vi lagt opp et hinderløp på hele fem fag, fordelt over fire semestre i de to første studieårene:

Matematikk I

Matematikk II

Lineær algebra

Statistikk

Fysikk

Det sier seg selv at mulighetene for å snuble i hekkene blir ganske store. Og på grunn av stryk til eksamen, drar de fleste med seg matematikken også over i det tredje studieåret.

Vi skal selvsagt ta hensyn til de 25-30 prosent av ferdige høgskoleingeniører som ønsker å studere videre for å bli sivilingeniør ved NTNU eller andre tekniske universiteter. Disse vil selvsagt trenge noe mer matematikk- og fysikkunnskaper. Men det får disse heller skaffe seg gjennom valgfag. I dag tvinges alle de norske ingeniørstudentene til å lære hele 85 % av matematikken som kreves for opptak til videre "Masterstudium" ved NTNU i Trondheim. Dette er bortkastet tid og lite motiverende for de fleste.

Enkelte ingeniørutdanninger, f.eks elektroteknikk, krever nok noe mer matematikkunnskaper enn hva bygnings-, kjemi- og maskiningeniører har behov for. Men da får disse tilfredsstille sine spesielle behov uten å belemre alle andre studenter med det samme. Det er ikke matematikkingeniører vi skal utdanne.

Tid for å snu

Vi er allerede inne i dødsspiralen på innerskjær, der flere regionale høgskoler overveier å legge ned, eller skjære ned studietilbud, av mangel på søkere. Blant de unge i videregående skole går det et budskap med munn til munn-metoden om at man ikke bør søke Ingeniørutdannelse fordi matematikkravene er så strenge.

Vi har allerede en betydelig ingeniørmangel i Norge, og den er dessverre i ferd med å øke. Derfor virker det helt uforståelig at utvalget som skal forme fremtidens ingeniørutdanning bidrar til å forsterke problemet med lav søkning og enda lavere gjennomføringsprosent i ingeniørstudiet.