Patenter – muligheter eller problemer?

Et patent er en tidsbegrenset, nasjonal rett til å hindre andre i å selge, bruke, produsere eller importere en oppfinnelse. Eneretten må i prinsippet søkes om i hvert enkelt land, men ordninger som Patentsamarbeidskonvensjonen (www.wipo.org) og Europapatentordningen (www.epo.org), forenkler den internasjonale prosessen.

Et norsk patent gir altså innehaveren et kommersielt monopol i Norge slik at investeringer i forskning og utvikling kan gjenvinnes og en god markedsposisjon etableres før konkurrentene slipper til. Patentsystemet funksjon er å være et insentiv for innovasjon, og investorer bruker i stadig større grad patentindikatorer for å definere et selskaps innovative evne og potensial for å generere verdier i fremtiden.

Et patent dokumenterer retten til oppfinnelsen og er i flere land, blant annet USA, helt nødvendig for å finne samarbeidspartnere. Patenter kan kjøpes og selges, og ikke minst er de grunnlaget for lisensavtaler. Det er penger å tjene både på å lisensiere ut egne oppfinnelser og lisensiere inn andres teknologi f. eks. for å redusere egne utviklingskostnader og time-to-market.

Patenter er altså et verktøy for å optimalisere overskuddet og er en viktig faktor i forretningsstrategien. Våre naboer har skjønt dette. Mens Norge er nasjon nummer 16 for antall patentfamilier innlevert til både det europeiske, amerikanske og japanske patentverket sett i forhold til GDP, er Finland, Sverige og Danmark på henholdsvis 1., 4. og 8. plass. For europeiske patentsøknader alene er Norge på 18. plass mens Finland, Sverige og Danmark innehar henholdsvis en 3., 4. og 8. plass (OECDs patentkompendium fra 2004).

Det stilles strenge krav til innvilgelse av et patent. For å få patent i Norge må oppfinnelsen representere noe nytt, inneha et teknologisk fremskritt og være industrielt anvendbar. Generelt er prinsippene for patenterbarhet i de ulike land like, men programvare er et unntak. I USA kan alle former for programvare og forretningsmetoder på Internett (så som ”one-click shopping på Amazon.com) patenteres. Det foreslåtte EU-direktivet legger opp til at kun oppfinnelser som benytter programvare for å oppnå den tekniske effekten, skal kunne patenteres. Hensikten med direktivet er å harmonisere reglene i Europa og sikre europeisk programvareindustri og arbeidsplasser ved å gi dem tilnærmet samme konkurransefordel i sitt hjemmemarked som amerikanske bedrifter har i sitt.

Felles for Europa og USA er imidlertid at programvaren må være ny. I Norge er nyhetskravet absolutt. Dette betyr at en hvilken som helst beskrivelse av en oppfinnelse skal hindre patentering. En oppfinnelse av ikke helt ukjente Ole, Dole og Doffen har faktisk resultert i et avslag i Norge, men slik informasjon kan vanskelig fanges opp i datasøkene Patentstyret benytter for å undersøke om teknologien allerede er kjent. I praksis kan det derfor bli gitt patent på kjente oppfinnelser, og en kan spørre seg om dagens søkemetoder er egnet for å fange opp aktivitene i åpen kildekode-miljøet.

Dermed kan det nok oppleves som om ”patentkontorene gjør en for dårlig jobb fordi de patenterer ideer som allerede er i allmenn bruk”, men patentsystemet har etablert mekanismer for å bøte på det faktum at det ikke er perfekt. En patentsøknad vil bli avslått dersom en tredjepart dokumenter overfor Patentstyret at oppfinnelsen ikke er ny. Likeledes kan et patent kjennes ugyldig ved å innlevere en protest til Patentstyret de ni første månedene etter innvilgelse og deretter ved å gå rettens vei.

For øvrig menes det at ”patentverkene” gjør en dårlig jobb ettersom ”patentkontorene” er private selskaper som bistår bedrifter og privatpersoner som vil beskytte sine forretningsideer gjennom bl.a. patenter.

Klarere europeiske retningslinjer for patentering av programvare vil være til hjelp for en riktigere og sterkere beskyttelse. Det er ikke ønskelig å oppnå amerikanske tilstander hvor store selskaper truer med å knekke de små gjennom stadige patentsøksmål. Vi håper at kontroversen rundt direktivet resulterer i en pragmatisk løsning som både åpen kildekode-miljøet og det patentaktive miljøet kan leve med.