VARMEPUMPE: Utedel av en Toshiba varmepumpe. Foto: Toshiba
Varmepumper: Så mye sparer du
Lønnsomheten for varmepumper avhenger både av varmepumpen, hustype, klima og strømpris. Testen til Forbrukerrapporten simulerer hvor mye du kan kutte strømregningen i et godt og et dårlig isolert hus i tre klimasoner.
Av Henrik Ebne Publisert: 08.12.2004 kl. 09:03
Ingen av varmepumpene i testen er klare vinnere. Det er kun noen hundrelapper på strømregningen som skiller de ulike pumpene fra hverandre.
Unntaket er varmepumpen fra Foma som kommer klart dårligst ut, skriver Forbrukerrapporten .
Valg av varmepumpe avhenger derfor av klimaet du bor i. Og ikke minst hvilken pålitelig leverandør som kan gi en gunstig pris. For å gjøre det enkelt å sammenligne varmepumpene, har vi tenkt oss at vi monterer dem i et hus som så flyttes rundt i ulike klimasoner. Rent praktisk er testen utført ved at utedelen er montert i et kjølerom der temperaturene kan varieres mellom pluss sju og minus atten grader.
Innedelen er montert i et annet kammer, der temperatur og varmetap kan styres. Dermed er det mulig å teste hvor effektive og økonomiske de ulike varmepumpene er under like forhold. Testen er utført i henhold til godkjente vitenskaplige metoder. I tillegg har importørene vært invitert til å delta under installeringen, slik at det ikke skal være tvil om at utstyret er korrekt montert. Konklusjonen er at ingen pumpe er best under alle forhold.
Store variasjoner på varmepumpene
Varmepumpene er mest effektive i temperaturområdet minus sju til pluss sju grader.
Når utetemperaturen synker under minus ti grader, avgir pumpene stadig mindre varme i forhold til den strømmen som tilføres. Og ved utetemperaturer under minus 20 grader, avgir pumpene ikke særlig mer varme enn den tilføres i form av elektrisitet, slik at det da lønner seg å stoppe pumpene.
Dette betyr at varmepumper er best egnet som hovedvarmekilde i områder med forholdsvis milde vintrer. I innlandet Østafjells og lengst i nord vil man ved bruk av varmepumpe få mange dager som krever at man kombinerer varmepumpen med bruk av annen fyring. Produsentene av pumpene i vår test anbefaler heller ikke bruk av pumpene når temperaturen synker under minus 20, noen skruer seg dessuten av automatisk ved slike temperaturer. Den årlige besparelsen øker likevel i områder med kaldt klima, noe som skyldes at fyringssesongen varer lenger.
I vår beregning bruker vi strømpris på 75 øre/kWh. Beregningene er utført ved å simulere installasjon i et godt og et dårlig isolert hus, som så er tenkt flyttet mellom tre steder med ulikt klima. Siden testen er utført i Sverige, er det brukt svenske klimadata. Ved hjelp av Meterologisk institutt har vi tilpasset disse til Norge. Beregningene baserer seg på at varmepumpene kjøres så lenge utetemperaturen ligger mellom minus 15 og pluss 17 grader. Tallene gir kun en pekepinn om hvor mye du kan spare. Men forutsatt at du utnytter pumpen optimalt, vil det ta mellom fire og seks år å tjene inn investeringen på strømregningen.
Så mye sparer du med de ulike varmepumpene i testen:
Årsvarmefaktoren viser hvor mye varme pumpen gir i forhold til den tilførte energimengden som trengs for å varme opp huset gjennom fyringssesongen. Høy årsvarmefaktor betyr at pumpen klarer å levere mer av det totale varmebehovet, eller sagt på en annen måte at behovet for annen tilleggsfyring avtar.
Se vedlagt Excel-ark "Besparelser" for full oversikt.
Det er viktig å være klar over at årsmiddeltemperaturen varierer mye, selv innen samme kommune. I Oslo er den ca 6 grader i sentrum, men bare 3,4 grader på Tryvann.
Temperaturforholdene der du bor finner du på: www.met.no/observasjoner
Varmepumper på nett:
www.enova.no
www.forbrukerportalen.no
www.novap.no
www.enok.no
Sjekkliste før du investerer:
- Har leverandøren godt renommé?
- Be om referanser og sjekk dem!
- Be om pris inkludert montering.
- Inkluderer monteringen etterkontroll?
- Er leverandøren sertifisert kjølemontør, helst med godkjenning fra Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
- Sjekk at pumpen er stor nok for ditt behov. Det er bedre å kjøpe en pumpe som er for stor enn for liten.
- Sjekk at varmepumpen er tilpasset norsk vinter. Den bør ha varmekabel i bunnpanne/ dreningskanal
- Få spesifisert at pumpen passer til klimaet der du bor. Noen produsenter skriver at pumpene deres ikke tåler saltholdig luft, noe som er vanlig lang kysten.
- Sjekk at pumpen har trinnløs regulering/ inverter.
- Pumpen bør ha R410A som kjølemedium.
- Inngå skriftlig kontrakt og ta med alle løfter fra leverandør.
Les også: Ny test - velg riktig varmepumpe
Del på Facebook:
ORDLISTE
COP: Kalles også varmefaktor. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt, m.a.o hvor mange ganger mer varme som avgis i forhold til den elektrisiteten som tilføres. Jo høyere, desto bedre. Varierer med utetemperatur og hastighet på pumpen.
Årsvarmefaktor: Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet gjennom fyringssesongen. Det vil si totalt oppvarmingsbehov dividert med summen av drivstrøm til pumpen og den tilleggsenergien du trenger til oppvarming på de dagene pumpene ikke klarer å levere nok varme. Jo høyere tall, desto bedre. Mange leverandører operer med optimistiske tall, ofte opp mot 4. Høyeste i vår test er Sharp med 3,3 forutsatt et godt isolert hus i et mildt klima.
Avgitt effekt: Den energien som tilføres innendørs i form av varme. Er summen av varmen pumpen tar fra uteluften pluss en del av den tilførte elektrisiteten.
Tilført effekt: Den energimengden som tilføres i form av elektrisitet, og som du følgelig betaler e-verket for.
kWh: Et mål på energimengde, d.v.s tilført effekt multiplisert med tid. En vanlig villa trenger 15-25.000 kWh til oppvarming i løpet av et år.
Inverter: Elektronisk styring som regulerer hastigheten på motoren og dermed hvor mye varme pumpen gir.
Kjølemedium: Væske som lett fordamper. Ved å veksle mellom gass- og flytende form kan den oppta og avgi varme. Vanligste type betegnes R410A. Denne skader ikke ozon-laget dersom den lekker ut, og den er heller ikke giftig eller brennbar. Den kan likevel gi kraftige frostskader eller ødelegge øynene dersom man får den på seg.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1440 kr!















