Statkraft og et par troende Sintef-forskere har surfet ganske alene på saltbølgen siden slutten av 90-tallet.

Både forskere og representanter for energibransjen har møtt saltkraftentusiastene kun med høflig interesse.

Nå kommer resultatene, og Statkraft snakker om markedsintroduksjon om fem til åtte år.

- Fremgangen har vært jevn uten de store vanskelighetene, forteller prosjektleder Rolf Jarle Aaberg. Hovedutfordringen har vært membranene. Flere typer har vært forsøkt. En effekt på 1,5 w/m ² var ikke uvanlig allerede for flere år siden, men ytelsen er ikke bedre i dag. Helt til valget falt på membraner av tynnfilmkompositter. Disse membranene ga tidligere ikke mer enn 0,02 w/m², men har nå nesten hundredoblet ytelsen. Aaberg forteller at med ytterligere tredobling av effekten til 4,5 w/m², begynner han å se konturene av lønnsomhet. Ingenting tilsier at det målet ikke kan nås.

Statkraft disponerer drøyt 10 millioner kroner årlig til utvikling av saltkraft. Det er omtrent like mye til de tre andre viktigste satsingsområdene tidevann, hydrogen og miljøsiden av vannkraft. På saltkraftsiden er Statkraft med i ett prosjekt sammen med Sintef, delvis finansiert av Forskningsrådet, og ett større EU-prosjekt.

Faglige skylapper

Aaberg tror den svake interessen fra andre aktører kan forklares med store skiller mellom bransjer. Membraner er en teknologi energibransjen ikke føler seg fortrolig med.

Membraner brukes hovedsakelig til vannrensing. Dette er en bransje i sterk vekst og kan forklare hvorfor membranprodusentene selv ikke har vist voldsom entusiasme for produksjon av strøm.

Det tyske forskningsinstituttet GKSS utenfor Hamburg har vært en viktig medspiller i utviklingen av membraner for å utnytte osmotiske trykkforskjeller til produksjon av strøm.

- GKSS gjør en god jobb med utvikling av membraner. Det er også et institutt med høy internasjonal anerkjennelse, det gir nødvendig kredibilitet til saltkraftutvikling, sier Aaberg.

Statkraft har begynt forsiktige samtaler med enkelte membranleverandører. - Ja, vi er i ferd med å planlegge hvordan vi skal jobbe videre. Vi må ha med en større aktør på membransiden, bekrefter Aaberg.

Miljø

Saltkraft er en meget fleksibel teknologi. Et anlegg kan bygges med færre og mindre miljøinngrep enn de fleste. - Saltkraft kan bli bedre enn selv tradisjonell vannkraft, hevder Aaberg. Han begrunner dette med at det meste av anlegget kan legges i tunneler ute av syne og at både vanninntak og utløp kan legges skult.

- Økonomien i et saltkraftanlegg ligger i at det er miljøvennlig. Det kan lett komme inn under en eller annen miljøstøtteordning, sier Aaberg.