Arkivfoto
- Kraftunderskuddet tyner industrien
- Underskuddet på elektrisk kraft skaper usikkerhet og uro i teknologiindustrien.
Av Knut Strøm Publisert: 29.05.2002 kl. 07:49
Dette hevdet administrerende direktør Karl O. Nysterud i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) under sitt foredrag i åpningsseminaret på Eliaden.
- Nå må det iverksettes tiltak for å gjøre noe med elkraftsituasjonen i Norge, sa han.
Han mente at å tro på at bygging av vindkraftverk og mikrokraftverk er tilstrekkelig for å skape balanse i energiregnskapet, er blåøyd.
- Vi må umiddelbart komme i gang med opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftsystem, noe som kan gi en elkrafttilgang på åtte til ti terawattimer i kort tidsperspektiv. Spaden bør dessuten stikkes i jorden for å første gasskraftverkene med tilgjengelig teknologi. Vi har ikke tid til å vente på forurensningsfrie gasskraftverk. Kommersielt sett ligger slike kraftverk mange år frem i tid, hevdet Nysterud.
Klart språk
TBL-direktøren viste til at tallene taler et klart språk. I forhold til et normalår har vi en underdekning på ti terawattimer (TWh) i det norske elkraftsystemet. Også Sverige har underdekning. Dessuten øker gapet mellom tilgjengelig kapasitet og forbruk. Frem til 2010 er det ventet en forbruksvekst på åtte prosent i Norden.
- Med en tørr sommer etterfulgt av en kald vinter vil krisen være et faktum, fastslo Nysterud. Han mente at det var unødvendig å bringe oss selv i en slik situasjon fordi vi er det landet i Europa som har best tilgang på miljøvennlige energibærere. Vi råder over 23 prosent av vannkraftressursene og 39 prosent av påviste gassressurser.
- Vi er i en gudbenådet ressurssituasjon, men nærmest handlingslammet når det gjelder å utnytte den, hevdet Nysterud.
Fokus-skifte
Også når det gjelder tilstaden i elkraftsystemet uttrykte han bekymring. Etter liberaliseringen av elkraftmarkedet på begynnelsen av 90-tallet er fokus flyttet fra teknisk tilstand til økonomi.
- Det var en ønsket utvikling. Konkurransen har gjort norsk energiforsyning mer effektiv og rasjonell. Men fokus på nederste linje må ikke bli slik at vi unnlater å vedlikeholde systemet.
Nysterud mente at det var greitt at offentlige eiere tar fra overskuddene i energiverkene for å finansiere andre samfunnsmessige oppgaver. Han rettet en advarende finger mot at denne utbytte-politikken fører til at det ikke blir noe igjen til service og vedlikehold.
- Antall havarier i systemet er økende. Det må brukes ressurser på å opprettholde en kvalitet i systemet som gir stabil og sikker tilgang av elektrisk kraft, sa han.
TBL-direktøren mente at vannkraftlandet Norge er i ferd med å forvitre.
- I løpet av få år er det funnet sted en nedbygging av kompetanse i det norske elkraftmiljøet som bekymrer mange. I vannkraftlandet Norge produseres det ikke lenger vannkraftgeneratorer og krafttransformatorer. En hel industri er i ferd med å bli borte, og konkurransejaget svekker kompetansen som er nødvendig for å opprettholde kvalitet og videreutvikle systemet, hevdet Karl O. Nysterud.
Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr!














