De tre lanserte tirsdag ettermiddag planer for å gjøre brenselscelleteknologi til et lønnsomt og miljøvennlig energialternativ i framtida. I første omgang skal en gruppe lage en forstudie. Planenen virker imidlertid klare for å nå målene, men ikke uten norske myndigheters hjelp.

Ifølge Norske Shell vil teknologien være lønnsom i 2010, forutsatt at myndighetne trer støttende til. Potensialet for en langt mer miljøvennlig energiproduksjon sammenliknet med kull, olje og gassforbrenning, er stor på verdensbasis. Norge kan dermed skaffe seg et teknologisk forsprang og en lang rekke arbeidsplasser kan skapes, ifølge de tre selskapene.

Naturgass

Norske Shell, Aker Kværner og Statkraft vil basere prosessen på bruk av naturgass. Målet er, ifølge enfelles pressemelding, å bli først i verden med å kommersialisere store brenselceller for produksjon av miljøvennlig energi.

En prosjektgruppe fra selskapene skal utrede potensialet til brenselcelleteknologien nærmere. Noen av er reduserte CO₂-utslipp og høy energieffektivitet. Det betyr mer miljøvennlig produksjon av elektrisitet på land, offshore og i transportsektoren.

Lønnsomt, tror Shell

Helge Skjæveland, som leder avdeling for bærekraftig utbygging i Shell Technology Norway, mener det er gledelig at flere ser potensialet i ny brenselcelleteknologi.

-Sammen med Aker Kværner og Statkraft skal vi utrede om teknologien er kommersielt anvendbar. Vi håper å bidra til et økt marked for brenselceller, slik at kostnadene ved å bygge slike anlegg reduseres. Likevel er dette ikke nok til å gjøre brenselcelleteknologien lønnsom. For å kunne bygge et multimegawatt brenselcelleanlegg innen 2010, kan vi allerede nå si at vi er avhengige av myndighetenes støtte, sier Skjæveland.

Norske arnbeidsplasser

Aker Kværner skal være teknologipartner gjennom utvikling, testing og fabrikasjon av komplette brenselcelleanlegg, som systemintegrator og leverandør av systemet.

Oscar Graff, som leder Gas Technology i Aker Kværner sier at verdiskapningen for Aker Kværner kan være i størrelsesorden 50 til 75 prosent, avhengig av teknologivalg og størrelse.

Selskapene vil utvikle norsk teknologi til brenselceller og dermed skape nye, norske arbeidsplasser, ifølge en pressemelding. Over 50 prosent av kostnadene med en brenselcelle er beregnet å være innen mekanisk industri.

Miljøpotensial

Statkraft jakter stadig etter flere miljøvennlige energiløsninger i tillegg til vannkraft. De ser spesielt på markedsmulighetene.

- Denne brenselcelleteknologien har et enormt potensial nasjonalt og internasjonalt, sier Per Øyvind Hjerpaasen, som leder Statkrafts forsknings- og utviklingsavdeling.

Med Bellona på råd

Miljøstiftelsen Bellona har vært aktiv partner i den tidlige fasen med ideen om å danne en samarbeidskonstellasjon av Norske Shell, Aker Kværner og Statkraft. Bellona vil i framtiden være en viktig støttespiller gjennom en rådgivingsgruppe som blir nedsatt i forbindelse med det nye samarbeidet.

Fakta om brenselcelleteknologien:

Brenselceller konverterer kjemisk energi til elektrisitet og varme. I en fastoksid brenselcelle konverteres metan og vann til hydrogen og karbonmonoksid gjennom reformeringsprosessen. Oksygenioner transporteres gjennom en elektrolytt og frigjør elektroner som gir elektrisk energi. Oksygenet reagerer med brenselet og danner vann og karbondioksid. Denne prosessen er eksoterm, dvs. at det dannes varme i tillegg til elektrisitet. Varmen kan utnyttes til dampgenerering og/eller oppvarming.

Denne typen brenselceller vil ha en elektrisk virkningsgrad på rundt 50%. Hvis varmen utnyttes blir virkningsgraden over 80%. Det arbeides med turbinløsninger som sammen med brenselceller som kan gi elektrisk virkningsgrad opp mot 70%. Shells konsept, som er utviklet i samarbeid med Siemens Westinghouse, består av et sperresystem og en etterbrenner (se skisse under). Dette gir ren CO₂ uten betydelige virkningsgradstap og ytterligere elektrisk kraft (elektrisk virkningsgrad øker med opp til 5 prosentpoeng). Ren CO₂ kan reinjiseres i reservoaret og gi grunnlag for økt oljeutvinning.

De største anleggene som finnes i dag er på noen hundre kilowatt. For å bringe teknologien til et effektnivå som er interessant for norsk industri (10-20MW), må kostnadene reduseres samt at enhetene må integreres effektivt for å redusere vekt og volum.