SFT med CO2-døra på gløtt

Mongstad: Det finnes argumenter for at kraftvarmeverket kan drives uten rensing inntil et rensanlegg for kraftvarmeverket og resten av raffineriet er på plass.

SFT mener at det viktigste er å unngå nye store CO ₂-utslippskilder i Norge. Derfor anbefaler SFT at det bygges CO ₂-renseanlegg fra første dag av hensyn til klimaet på jorden.

Men SFT vektlegger også at det finnes andre tungtveiende grunner for å tillate å bygge kraftvarmeverket uten CO ₂-rensing.

– Dersom kraftvarmeverket kan bygges uten CO ₂-håndtering, vil dette kunne representere en tidligere løsning på Statoils utfordringer for å bedre energieffektiviteten ved oljeraffineriet på Mongstad. Dette vil også ha en positiv effekt på kraftforsyningssituasjonen i området. Mongstad-verket har fordeler sammenliknet med rene gasskraftverk fordi en her kan gjenbruke varmen fra kraftverket, sier SFT i en pressemelding.

Bjørnøy avgjør

Dermed er det opp til den rød-grønne regjeringen å bestemme utfallet. I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at ingen nye gasskraftverk skal bygges i Norge uten CO ₂- rensing, bortsett fra de tre kraftverkene som ble gitt konsesjon av Stoltenberg 1-regjeringen. Det er Miljøvernminister Helen Bjørnøy som skal fatte det endelige vedtaket.

– Det er synd at SFT ikke støtter vår vurdering om at Energiverk Mongstad er et miljøprosjekt som bør få utslippstillatelse uten krav om CO ₂-fangst. Det gjenstår å se hva myndighetene endelig beslutter. Krav om CO ₂-fangst fra første dag vil bety at prosjektet ikke kan la seg gjennomføre, sier Egil Sæl, direktør for forretningsutvikling i Statoils forretningsområde Foredling og markedsføring.

Ønsker kvoter

Raffineridirektør Bjørn K. Viken mener at utbyggingen på Mongstad bør gjennomføres med kjøp av CO ₂- kvoter, som faslått i Kyoto-protokollen.

– Det finnes ikke tilgjengelig kommersiell rensteknologi som er konkurransedyktig. Jeg mener at politikerne er feilinformert når det gjelder dette temaet. Da må vi kunne bruke kvotesystemet i stedet, uten at dette går ut over Kyoto-protokollens forpliktelser, sier Viken.

Statoil har undersøkt med tre mulige leverandører om renseteknologi. Ingen er istand til å levere de nærmeste fem årene. Kostnadene er estimert til mellom fire og fem milliarder kroner for hele Mongstad. Da er ikke mulige kostnader til deponering inkludert. Dette gir igjen en rensekostnad på nærmere 500 kroner tonnet.

Som Oslo

Et raffineri krever store mengder varme. Det totale behovet er på hele 850 MW eller nok til å forsyne 350 000 husstander. På Mongstad er i det i dag fem kjeler og 23 ovner for å varme opp 1000 tonn råolje i timen, som er dagens kapasitet. – De største kjelene er fra den første utbyggingen av raffinneriet på 70-tallet, og er basert på 60-tallets teknologi. I forhold til dagens krav er ikke disse særlig energieffektive, forteller Viken.

Kjelene fyres i dag med avkok fra raffineringsprosessene. Ytterligere overflødig gass brennes i fakkel. De nye planene innebærer at i stedet for å kjøpe nye kjeler, installeres gassturbiner hvor eksosgasssene brukes til å varme råoljen. I tillegg til 350 MW varme, genereres 280 MW elektrisk kraft . – Da får avkoksgassene en verdi i form av elektrisk kraft i tillegg, understreker Viken.

Gass fra Kollsnes

For å få tilstrekkelig varme til å varme opp råoljen, er det behov for ekstra tilførsel av naturgass fra Troll, ca: 1,2 million Sm ³ daglig. Det tilsvarer omtrent tillatt fiskal måleunøyaktighet fra Trollanleggett på Kollsnes. Kraftproduksjonen på Mongstad vil sendes tilbake via en høyspentkabel til Kollsnes for å sikre kraftforsyningen til gassbehandlingsanleggene der. Troll har et stort behov for mer kraft når nye kompressorer må inn for å opprettholde trykket fra feltet.

Trollanlegget vil dermed få en sikrere kraftforsyning med mulighet fra to separate kraftforsyningslinjer. I tillegg vil kraftvarmeverket frigjøre kraft i det eksisterende nettet i Hordaland.

Høy virkningsgard

Kraftvarmeverket på Mongstad vil få en mye høyere virkningsgrad enn de gasskraftverkene som er planlagt brukt i Norge. Der er virkningsgraden rundt 50 prosent, mens virkningsgraden på Mongstad er beregnet til 70 prosent. – Vår ambisjon er 80 prosent, sier Viken.

I tillegg skal kraftvarmeverket bruke gassen fra det nye VOC innsamlinganlegget som er under bygging. Dermed reduseres de mest skadelige utslippene. Denne gassen vil ved avslag brennes i fakkel.

Statoil planlegger også å bruke kraft fra Mongstad til å drive oljefeltet Gjøa, når det kommer i produksjon.

Stopp i prosjektet

Et nei fra miljøvernmininsteren vil bety et nei til investeringene og videreutvikling av Mongstad-raffineriet. – Vi er helt avhengige av mer varme og kraft hvis vi skal øke gjennomstrømmingen i prosessen. Et ja vil sikre et robust og konkurransedyktig Mongstad. Med nei vil vi fortsatt ligge i annendivsjon i Europa. Vårt mål er å komme som et av verdens mest lønsomme og energieffektive raffinerier, understreker Bjørn K. Viken.