Abonnere –  Annonsere –  Løssalg –  Kontakt oss
Teknisk Ukeblad logo
  • TU.no
  • Bygg-anlegg
  • Energi
  • Industri
  • IT
  • Olje-gass
  • Miljø-klima
  • Motor
  • Forbruker
  • Jobb
TU.no Bygg-anlegg Energi Industri IT Olje-gass Miljø-klima Motor Forbruker Jobb

Full snurr på Smøla

Den nye vindparken på Smøla kan gi kraft til mer enn 22.000 husstander. Med gjennomsnittlig frisk bris hele året gir vindparken et stort tilskudd til kraftforsyningen på Nord-Vestlandet to måneder før planlagt produksjonsstart.

Av  Anders J. Steensen

Publisert: 18. august 2005 kl. 11:17

  • Tips en venn
  • Twitter
Ditt navn
Mottakers epost

Smøla: Få steder er bedre egnet for vindkraftverk enn den flate øya nordvest for Kristiansund.

Landskapet er flatt, den er nesten uten trær, og det er fritt leide ut i Nord-Atlanteren.

Med andre ord, vindkraftverket er sikret vind, uten store turbulenser. Gjennomsnittlig vindstyrke er frisk bris, eller over 8 meter per sekund. Nok til å kunne gi et høyt effektuttak av de 68 vindturbinene Statkraft har reist ute i havgapet.

Utbyggingen av Smøla Vindpark har gått smertefritt. Prosjektet ligger to måneder foran tidsskjemaet, hvilket betyr at kraftverket allerede i august kan produsere kraft ut i nettet fra alle vindturbinene. Total innstallert effekt er 150 MW.



To trinn

Prosjektet er gjennomført i to trinn. Trinn en som var ferdig 2002, bestod av 20 2 MW vindturbiner. Trinn 2 som er ferdig i disse dager, består av 48 stykk 2,3 MW vindturbiner.

De to forskjellige vindturbinene ser til forveksling like ut, men de som ble montert i trinn 2, er en oppgradert versjon av de første 20 vindkraftmaskinene.

Opprinnelig var det danske Bonus som hadde kontrakten med Statkraft. Under prosjektets gang, har den danske produsenten blitt overtatt av Siemens, slik at det ved overlevering er Siemens Windpower som står som hovedkontraktor og leverandør av det komplette anlegget, inklusive veier og grøfter og arondering.



Store beist

Dimensjonene på en vindturbin er imponerende. Generatoren og propellen ser ikke så stor ut, mer som et knappenålshode. Selve søylen som bærer generatorhuset er 70 meter høy. Generatorhuset har en diameter på vel tre meter, mens lengden er rundt 12 meter.

Hele toppenheten veier 136 tonn, hvorav maskinhuset, navcellen veier 83 tonn, selve navhuset står for 26 tonn. Til denne toppenheten er det montert tre vinger, hver 40 meter lange. Et vingeblad veier 9 tonn. Vingebladene er produsert i glassfiberarmert epoksy.

Hele installasjonen er montort på et solid åttekantet betongfundament som er 7,5 meter i diameter. Dette fundamentet er 1,6 meter høyt. Dette er igjen festet til grunnen med 8 strekkstag som går ti meter ned i fjellet. Fundamenteringen er gjort av AF Ragnar Evensen.



690 volt

Selve generatoren sitter inne i navcellen. Den leverer effekt fra 400 kW til 2,3 MW full effekt. Spenningen ut fra toppen er på 690 volt. Fra nacellen føres kraften via kabel ned til en silikonfylt transformator som er montert på selve fundamentet. Her transformeres kraften opp til 22 kV og føres til vindkraftverkets hovedtavle.

Fra hovedtavlen transformeres kraften opp til 132 kV, før den eksporteres til land via både luftstrekk, nedgravd og via sjøkabel.

– Vi har ført kraftledningene gjennom vernede viltmarksområder hvor vi måtte ta særlig hensyn til fuglelivet. Derfor måtte vi grave ned kabelen i enkelte strekninger, forklarer prosjektleder Jan Hågå i Statkraft.

I alt er det lagt 9 +1,5 km i trinn 1, totalt 10,5 kilometer jordkabel med 630 mm 2 aluminiumskjerne. Sjøkabelen er på 5,2 kilometer. Den går helt ned til 200 meters vanndyp. Sjøkabelen er 19 cm i diameter, med en vekt på 69 kilo per løpemeter. Kabelen som kommer fra Nexans i Halden er på 3*500 mm 2 kobberkjerne. I midten av kabelen er det lagt fiberkabel som er koplet til overvåkingen av kraftverket, samt til telenettet. Dermed er Smøla-samfunnet forsynt med bredbåndsforbindelse til fastlandet.



Automatisk regulering

En vindturbin trenger en vindhastighet på minimum 3 m/s for å kunne virke. Før det er bladene stilt i nullstilling, slik at luften bare slippes forbi.

På toppen av hver vindturbin er det montert to værstasjoner som registrerer vindhastighet og retning. Når vinden da passerer nedre grense, stilles bladene inn mot vinden og den begynner å rotere. I det nedre vindområdet går bladene rundt med 11 omdreiningen per minutt. En egen sekspolet generator for det nedre området, generer da kraften.

Når vindstyrken overstiger rundt 6 m/s, økes hastigheten til 17 omdreininger per minutt. Da kan den firepolede generatoren på maks 2,3 MW settes i drift. Dette skjer automatisk. Bladenes vinkel mot vinden for å holde konstant hastighet, reguleres med hydraulikk. Ved en eventuell feil, vil bladene automatisk stilles mot vinden i nullstilling.

Blåser det mer en 15 m/s, dvs. stiv kuling, stilles bladene slik at de staller, dvs. at bladenes "løft" reduseres. Det er dette " løftet" (kraften) som genererer rotasjonen. Dersom det blåser full storm, 25 meter per sekund eller mer, settes bladene i nullstilling og vindturbinen stanses. For å sikre smøring roterer turbinen langsomt. Denne operasjonen gjøres for å sikre at den ikke skades av for høye vindstyrker.



Totalkostnad for anlegget 1,2 milliarder kroner.





Trinn 1

Trinn 2

Totalt

Antall vindturbiner 20

48

68

Installert effekt pr. vindturbin

2 MW

2,3 MW

Samlet installasjon 40 MW

110 MW

150 NW

Årlig produksjon 120 GWh

330 Gwh

450 Gwh

Båndlagt areal 4,5 km2

13,5 km2

18 km2

Interne veier 8 km

20 km

28 km

132 kV kraftlinje i luft 11.5 km

3,2 km

14,7 km

132 kV landkabel 1,5 km

8,4 km

9,9 km

132 Kv sjøkabel

5,2 km

5,2 km

Nyttig erfaring

For entreprenøren AF Ragnar Evensen er Smøla-prosjektet en ny erfaring. Særlig kontraktsvilkårene med fast pris var uvant. All risiko relatert til grunnarbeider, infrastruktur og fundamentering ble lagt p å entreprenørens egen kappe. Det var ikke mulig å komme med tilleggsordrer.

Torstein Lange Larssen i AF Gruppen forteller at de måtte tenke nytt. Særlig viktig ar det å ha et godt samarbeid med kunde og vindparkeieren for å finnne de beste praktiske løsningene for utbyggingen. – Vi optimaliserte veienes linjeføring og industrialiserte arbeidene med fundamentene.

Dette ble gjort ved å prefabrikere armeringen i fundamentene.

Smøla Vindpark
 
Relaterte saker
  • Vindkraftulykken: Vingene løp løpsk
Full snurr på Smøla
Siste nyheter

16:01 Her er Asus’ super-ultrabook

15:15 Denne appen skal lære deg matte

14:32 Disse kom gjennom eID-nåløyet

13:11 Ingen finner mer olje og gass enn Norge

10:42 Slik kan elbilen bli trådløs

Ledige stillinger
  • Scientist/Senior Scientist - Forsker/Seniorforsker MARINTEK
  • Vi søker dyktige medarbeidere til utfordrende IKT miljø Forsvarets Logistikkorganisasjon
  • Vi har behov for flere ingeniører innen computer hardware og elektronikk! Hatteland Display AS
  • Utbyggingssjef Drammen kommune
  • Fagansvarlig Fylkesveg og Trafikksikkerhetskoordin ator Buskerud fylkeskommune
  • Senior ingeniører - Mekanisk EnerQuip AS
  • Seksjonsleder Areal og Miljø/Miljøsjef og Seksjonsleder Grunn- og rettighetserverv Statnett
  • Prosjektleiar, Arealplanleggar eller jurist/rådgjevar, Ingeniør/saksbehandlar og Prosjektleiar anlegg Tysvær kommune
  • Researcher pipeline technology (P256) Statoil ASA
  • Vi etterlyser lærere Innen fagområdene: Elkraft, Maskin, Bygg Bergen Tekniske Fagskole
  • Sivilingeniør/Ingeniør - Årsnes Norsafe AS
  • Marine Automation R&D Engineers Billingstad, Asker ABB
  • Ingeniører / Sivilingeniører Oslo og Trondheim Statnett
  • Avdelingsingeniør kommunalteknikk Midtre Gauldal kommune
  • Byingeniøren i Kristiansund Prosjektleder Kristiansund kommune
  • Prosjekt- og byggleder for VVS tekniske systemer og anlegg Advansia
Teknisk Ukeblads nyhetsbrev

Vennligst skriv inn søkeord

Dilbert
Siste kommentarer
  • Slik kan elbilen bli trådløs
    • Morten Evensen: Vennligst forklar hva induksjon h...
    • gjest: man blir ikke lenger co2 forgiftet, men is...
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
    • Tom R. B.: La oss selge alt olje og gass til utla...
    • Per: Hvor mye penger har Norge brukt på å lete et...
    • Gunnar Littmarck: Yes Norway, you can!
    • IvarF: Maiken Ree, Du presenterer Rystads budskap...
    • Gustav: Det blir ikke akkurat mer seriøst av "ING...
    • IvarF: Maiken Ree, Dette er lite seriøst. "Oljebo...
  • Privat romfartøy på vei ut i rommet
    • @Tore_Aurstad: Ifølge Wikipedia og SpaceX sine hj...
  • Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
    • Kjetil: Bra du melder deg frivillig!
  • Direktør slutter i Tekna
    • Knut: Ingeniører kan vel i grunn ikke fordra dire...
  • Velger subseakompresjon på Gullfaks
    • Arnfinn: Gratis tips til dere i olje bransjen fra...
Fikk du med deg?
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
Her kan du fly innendørs
 
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
http://www.tu.no/incoming/2012/05/14/1200005036.jpg/ALTERNATES/w300/1200005036.jpg
http://www.tu.no/forbruker/2012/05/14/hvilken-ultrabook-skal-jeg-velge
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/1200004867.jpg/ALTERNATES/w300/1200004867.jpg
http://www.tu.no/miljo/2012/05/09/unike-bilder-av-norge-fra-verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/sintef_c02_diagram_02__med_logo___alpha__3514_copy_3557.jpg/ALTERNATES/w300/SINTEF_C02_Diagram_02__Med_Logo___Alpha__3514_copy_3557.jpg
http://www.tu.no/olje-gass/2012/05/13/slik-fungerer-manelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
http://www.tu.no/incoming/2012/04/11/1200003549_1965.jpg/ALTERNATES/w300/1200003549_1965.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/17/dette-kan-bli-verdens-nye-energikilde
Her kan du fly innendørs
http://www.tu.no/incoming/2012/04/13/sequence-01.jpg/ALTERNATES/w300/Sequence+01.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/13/her-kan-du-fly-innendors
beta.tu.no
beta.tu.no
Vi videreutvikler tu.no
  – hjelp oss å bli bedre!
Mest lest
  • Slik kan elbilen bli trådløs
  • Amerikansk militærteknologi full av falske deler
  • – Matte skal løse virkelige problemer
  • Småkraft er verst for miljøet
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
  • Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat
  • Se verdens største vikingskip ta form
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Skal sikre kysten med sensorer
  • Denne appen skal lære deg matte
Papirutgaven av Teknisk Ukeblad
Abonnere Adresseendring eAvis/PDF
Kjøp siste utgave av Teknisk Ukeblad
Siste videoer
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Tre mann på vei til romstasjonen
  • Omdiskutert rekordbygg brant ned
  • Lag din egen animasjonsfilm
  • Skal bekjempe malaria med dataspill
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. publisher: Jan M. Moberg
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Nettsjef: Svein-Erik Hole
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media AS
c/o: Nitschke & Borgting Økonomibyrå AS
PB 6793 St. Olavs plass, 0130 Oslo