SLIK BLIR DET: Den nye broen er manipulert inn. Før den blir bygget, blir det hard kamp om prosjekteringen. Foto: Statens Vegvesen

Nettverksbuebroen kommer for fullt

For 50 år siden utviklet Per Tveit nettverksbuebroen da han jobbet med sin diplomoppgave på NTH. Bare to broer ble bygget, men nå vil plutselig alle ha Tveitbroen.

Per Tveit smiler bredt. Broen hans, nettverksbuebroen, ble forbigått i stillhet.

I 1963 fikk han riktignok bygget to stykker, en i Steinkjer og en over Bolstadstraumen, Så skjedde det ikke mye på mange år, men nå er mange interessert.

I midten av januar mottok Tveit en e-post fra Theodore Zoli, teknisk direktør i HNTB Corporation, et av USAs store rådgivningsfirmaer og spesialist på broer.

USA-forespørsel

«Jeg beklager at vi ikke var klar over dine arbeider da vi prosjekterte en bro over Ohio-elven», skriver Zoli, som også er professor.

Han skriver at Tveits bro åpenbart byr på langt høyere sikkerhet mot brudd hvis en eller flere hengere skulle ryke, for eksempel etter et terrorangrep. Zoli ber om tillatelse til å bruke Tveits konstruksjoner i undervisning ved Princeton University og Columbia University.

Tveit smiler enda bredere. – Så gildt! Det skal han få lov til.

Flere steder i verden

Også i andre deler av verden er mange i ferd med å få øynene opp for den geniale konstruksjonen hvor hengestengene mellom brobanen og buen føres diagonalt og krysser hverandre minst to steder, i stedet for vertikalt.

Åtte år etter at han gikk av med pensjon har Tveit flere studenter fra Tyskland, og en bro er nettopp ferdigstilt i Dresden. Ytterligere en er under bygging.

I Tsjekkia er det bygget en nettverksbuebro, og en tysk doktorgradsstipendiat arbeider med Tveitbroen i Spania. I Vietnam er en under planlegging på hovedveien mellom Hanoi og Saigon. På Rhode Island har de bygget en, og i Peru teller de på knappene.

– Jeg har hjulpet dem litt i Vietnam, men nå er det en stund siden jeg har hørt noe. Det kan hende de mangler penger, sier Tveit.

Tveitbro over Brandangersundet

Det er normalt ikke lett å bli profet i eget land, men nå har Vegvesenet også fått øynene opp for Tveitbroen. På Doffin er det lyst ut anbud på detaljprosjektering av en nettverksbuebro over Brandangersundet i Sogn og Fjordane.

Broen bli 290 meter lang med et spenn på 220 meter. To dager etter utlysningen hadde allerede fire store norske rådgivningsselskaper og et utenlandsk meldt seg. Tallet har senere steget til uvanlig mange for et broprosjekt.

– Hvis dette går bra, kommer vi nok til å bygge flere i årene som kommer, sier prosjektleder Aril Hanekamhaug. Plutselig blir det viktig for rådgiverne å vise at dette er en konstruksjon de behersker. Ytterligere en kan bli satt opp utenfor Alta.

Jan Teigen i Vegdirektoratet har vært ansvarlig for forprosjektet for broen over Brandangersundet. Broen skal sannsynligvis bygges på en industrikai i nærheten, og så løftes på plass ved hjelp av lektere og kraner.

– Hvis dette er gjennomførbart, hvilket vi tror, er dette et konsept som skal bli vanskelig å slå, sier Teigen. – Konseptet har også estetiske fordeler, det er en pen brokonstruksjon.

Holder foredrag verden rundt

Per Tveit har brukt årene siden han ble pensjonist til å legge forholdene til rette for alle som ønsker kunnskaper om broen. Han har reist to ganger verden rundt og holdt foredrag i til sammen 42 land. Bare i Kina har han holdt ti foredrag for ingeniører og myndigheter.

Fra kontoret han fortsatt disponerer ved Distriktshøgskolen i Agder, i Grimstad, hjelper han de tyske studentene som vil lære mer om nettverksbuebroer. Han vet ikke riktig hvorfor det later til at interessen og anerkjennelsen nå plutselig kommer fra flere kanter.

Ikke vanskelig

– Ingeniørene som har sagt nei må jo ha noen motargumenter når du presenterer en bro som under de rette forutsetninger er både billigere og bedre enn tradisjonelle konstruksjoner?

– Motargumenter? Nei, det trenger de ikke. De tror den er komplisert selv om den er meget enkel. De kan bare si nei. Brobyggende ingeniører tenderer nok mot en konservativ holdning, det som er vel kjent er også trygt og sikkert, antyder han.

Tveit forteller at professoren på NTH som vurderte diplomoppgaven, sa den var vanskelig å vurdere. Med fersk sivilingeniørtittel fikk han et stipend og dro til Tyskland for ytterligere studier.

– Professoren min der trodde ikke på meg, men han lot meg bygge en modell. Han ble meget overrasket da det viste seg at det jeg sa faktisk stemte. Siden hjalp han meg mye, forteller Tveit.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

Kryssende hengestenger

En nettverksbuebro skiller seg fra en tradisjonell buebro ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger. Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på broen når den blir belastet. Momentet som oppstår blir ubetydelig i forhold til en tradisjonell buebro. Når et tungt vogntog kjører ut på en buebro, vil både brobanen og buen synke noe sammen der vogntoget kommer inn. Dette resulterer i at buen og brobanen vil presses noe opp lenger frem, det oppstår en form for bølge. Dette gir slakk i flere av hengestengene.

Tveits konstruksjon gir bedre sikkerhet for at strekket på hengestengene opprettholdes, slakket blir mindre og rammer færre hengestenger. Bevegelsen i brokonstruksjonen blir mindre, og de fleste komponentene kan derfor lages smekrere med mindre materialforbruk. Konstruksjonen kan brukes på spenn fra 80 til 300 meter, men egner seg best for spenn mellom 120 og 180 meter, ifølge Tveit.

Forskjellene i materialbruk er imponerende. I forhold til en Tveitbro har en tradisjonell buebro følgende verdier, når lengde og kapasitet er lik:

– Brobanen blir fra to til åtte ganger så tykk.

– Stålvekten blir fra to til fire ganger så høy.

– Det blir fra 15 til 30 ganger så lange sveisesømmer.

– Det blir mellom tre og syv ganger så mye ståloverflate å beskytte mot korrosjon.

– Betongkonstruksjonene vil trenge mer vedlikehold enn på Tveitbroen.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer


Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Foto: Marit Hommedal Statoil har byttet ut kontrollsystemene på undervannsbrønnene i feltene Vigdis og Tordis. Det sikrer drift fram til 2030. Les mer

Tredoblet effekt og lavere forbruk

Foto: Ford Jo da, énlitersmotorene fra Ford har gjort framskritt på 35 år. Les mer

Superjumbo skal undersøkes for sprekker

Foto: Qantas Alle A380-fly skal sjekkes etter vingesprekk hos Qantas. Les mer

Ny passiv osloskole

Foto: Veidekke Entreprenør Bjørnsletta skole skal bygges etter passivhusstandard. Les mer




Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.