CONCEPT HOUSE: NCC har utviklet et konsepthus for å finne løsninger for fornybar energi. Ill: NCC Foto: NCC

Bygger med nye ideer

Byggebransjen tenker nytt - og det er nytt. De største entreprenørene kaster gamle dagers åk av seg og satser friskt på innovasjon og forskning.

Både hos Skanska og NCC mener man innovasjon vil gi avkastning.

Administrerende direktør Geir M. Aarstad i Skanska tror det vil skje mer i byggebransjen de neste fem årene enn det har gjort de siste 20.

Veidekke forholder seg tause, men kommer neppe til å sitte stille og se de to hovedkonkurrentene bykse framover.

Verken hos NCC eller Skanska har man problemer med å vise til eksempler på at konsernene tenker nytt og er innovative. På kontraktssiden og energieffektivisering skjer det mye. Men hos begge selskap er man skjønt enige om at det kunne ha skjedd litt mer.

- Vi kunne bygget mer effektivt, redusert byggekostnadene ytterligere, brukt andre type materialer og fjerne "krigen" fra byggeplassen, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Øyvind Kvaal i NCC Construction AS.

Administrerende direktør i Skanska Norge, Geir M. Aarstad, mener at større innovasjonsgrad i bransjen ikke ville ført til fantasifulle bygg, men heller bedre og billigere bygg. - Vi ville også fått flere energiøkonomiske boliger, sier han. Han tror at det vil skje mer i norsk byggenæring de neste fem årene enn i de siste 20 årene.

Mer enn 100 millioner

Byggenæringens Landsforening jobber intenst med å overbevise myndighetene til å satse på forskning og ønsker blant annet et nytt brukerstyrt program i Forskningsrådet med en størrelse på 100 millioner kroner pr. år.

- Det er en start. Vi har sett i den nye forskningsmeldingen at det er mange gode tanker om forskning og utvikling, sier Aarstad i Skanska. Kvaal i NCC mener at Staten burde yte mer: - Det burde vært brukt enormt mye mer penger på utvikling i bransjen, og staten må bidra.

Odd N. Trender, direktør for omdømme og innovasjon i Byggenæringens Landsforening, mener at grunnen til at myndighetene må på banen er at entreprenøren, som tar innovasjonsrisikoen, ikke alltid får innovasjonsgevinsten.

- Et eksempel er energieffektive bygg. Det er ikke entreprenøren som tjener penger på lavere energikostnader. Trender viser til en EU-studie som viser at den største hindringen til innovasjon er måten byggeprosessen er organisert på.

- De tekniske underentreprenørene som ofte kunne ha kommet med nye løsninger kommuniserer sjelden med byggherre.

Så tidlig som mulig

- Målet vårt er å komme inn i byggeprosessen så tidlig som mulig, slik at vi kan bruke vår kompetanse i utviklingen av produktet. I dag er det slik at vi involveres ofte i byggeprosjekter etter prosjektene er tegnet. Da kan det ved enkelte tilfeller være nødvendig å korrigere noen planer for å klare å gjennomføre prosjektet i praksis. Dette kan være fordyrende for byggherre, sier Aarstad.

Han men er likevel positiv fordi Norge ligger foran for eksempel Sverige når det gjelder kontraktsformer.

- OPS-kontrakter er et tegn på at vi er innovative når det gjelder måten vi jobber på, sier Aarstad.

OPS står for Offentlig privat samarbeid og innebærer at private aktører planlegger, bygger, finansierer, drifter og vedlikeholder offentlige bygg- og anleggprosjekter.

Utnytte erfaringer

Kvaal i NCC tror at den lave innovasjonsgraden i bransjen skyldes bransjens struktur. - Bransjen er fragmentert og man er mest opptatt av å løpe etter prosjekter. Andre bransjer er flinkere til å gjøre gjenbruk av nye ideer. Det er det ikke kultur for å utnytte erfaringer fra et prosjekt til et annet , sier han.

Men selv om det er få gulrøtter for å øke innovasjonsgraden generelt, mener både Kvaal i NCC og Aarstad i Skanska at deres innovasjonssatsing vil gi avkastning: - Vi utvikler produkter for å bli mer konkurransedyktige enn andre, sier Kvaal.

- Vi bruker innovasjon som salgsargument, sier Aarstad.

Odd Trender mener at byggherrene også må et ansvar:

- De må bli mer krevende og bestille mer raffinerte løsninger.


Del på Facebook:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

Nye tanker i bygg:

ECO

NCC Constrution AS lanserer et nytt prosjektverktøy som gir oversikt over totale kostnader i hele byggets levetid. Verktøyet som har fått navnet NCC Eco, beregner drift- og vedlikeholdsutgifter, forbruk av energi og samlet utslipp av CO2 ved produksjon av de byggevarer som blir brukt under byggingen. Kunden vil nå også vite hvilke utgifter han må regne med etter at han kan ta bygget i bruk. NCC Eco er et verktøy som gjør det mulig å velge bort ulønnsomme løsninger og materialer i veldig tidlig fase.

Concept House

Concept house er utviklet av NCC og er et virtuelt hus uten el-kabler. Prosjekthuset som er utviklet i Sverige er kun bygget for fornybare energiformer. Huset vil ifølge, NCC, neppe bli, bygget slik det ser ut i dag, men er et forsøk på å påvise nye løsninger.

Partnering

NCC satser stekt på partnering. Partnering er et tett samarbeid mellom alle involverte parter i bygg- og anleggsbransjen. Det samarbeides med fullstendige åpne bøker og alle problemstillinger løses underveis til det beste for prosjektet. Alle sentrale deltakere er med fra starten av og former prosjektet. Pris fastsettes på tidspunkt i byggeprosessen når alle forhold er avklart. Oppdragsgiver sparer den tiden han hadde brukt i en tradisjonell anbudsprosess.

Kloke tegninger

Skanska er med på å utviklet digitale verktøy som bedrer informasjonsflyten mellom ulike arbeidsgrupper skal gå bedre. Data skal kun tastes inn en gang. Målet er å skape den kloke tegning der data i 3D modeller kan brukes om igjen helt i fra byggherrens første datagrunnlag, videre til entreprenøren og senere i forhold til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og anlegg.

BoKlok

Skanska har sammen med IKEA utviklet boligkonseptet BoKlok. Leilighetene produserer industrielt som moduler og et kompleks kan settes sammen på 48 timer.

Gjentakelseseffekt

Skanska har et forskningsprosjekt under navnet Skanska Product Design. Prosjektet går ut på å optimalisere byggeprosessene og sikre god kvalitet. Skanska ønsker også i dette prosjektet å utvikle metoder som kan brukes om igjen fra prosjekt til prosjekt. Det kan for eksempel være ytterveggsløsninger. Her har det vært benyttet mange ulike varianter i Norge. Dette er fordyrende. Ved å standardisere kan man utnytte gjentakelseseffekt mellom prosjektene.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer


Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Foto: Marit Hommedal Statoil har byttet ut kontrollsystemene på undervannsbrønnene i feltene Vigdis og Tordis. Det sikrer drift fram til 2030. Les mer

Tredoblet effekt og lavere forbruk

Foto: Ford Jo da, énlitersmotorene fra Ford har gjort framskritt på 35 år. Les mer

Superjumbo skal undersøkes for sprekker

Foto: Qantas Alle A380-fly skal sjekkes etter vingesprekk hos Qantas. Les mer

Ny passiv osloskole

Foto: Veidekke Entreprenør Bjørnsletta skole skal bygges etter passivhusstandard. Les mer




Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.