• I RUTE: Adm. direktør Geir Magne Aarstad konstaterer at arbeidet er i rute. Foto: Skanska

  • GODT ARMERT: Det er ikke småtteri av jern som går med til ei moderne bru. Foto: Skanska

  • NOSTALGI: Med kontorveggen i tegl i ryggen tegner adm.direktør Christian Ebbesen og hans kolleger fremtidens veier, bruer og bygninger. Foto: Leif Haaland

Bru-estetikk og ingeniørkunst

Profilerte stillinger:

Et fruktbart samarbeid mellom arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører er oppskriften for mange vellykkede broer i Norge. Også for den nye Drammensbrua.

annonse:
annonse:
annonse:

Les også:

Estetikk er arkitektens utgangspunkt når han eller hun skal tegne ei bru. Det var også intensjonen bak utformingen av den nye Drammensbrua.

– Både trafikanter og fastboende skal tilgodesees, sier arkitekt MNAL Christian Ebbesen. Han leder Arkitektskap AS.

Den veifarende feier fort over den knapt 1900 meter lange brua. For de fastboende, og turister i byen, blir derimot dette et element til daglig ergrelse eller glede. Alt etter hvor godt brua glir inn i terrenget.

Trafikken på brua øker stadig. Åpningen av Strømsåstunnelen førte til at også trafikken på E134 mot Kongsberg måtte over Drammensbrua. Men når den nye brua åpner i 2006, blir trafikkproppen på E18 borte – uansett hvordan brua ser ut. Men da blir en ny flaskehals på E18 født. Tunnel og firefeltsvei på sørsiden av Drammenselva blir nemlig ikke ferdig samtidig med brua. Det antydes nå at dette kan skje i 2008.

Slanke søyler

Utsikten blir bedre med to bruer enn med dagens ene. Den eksisterende brua fra 1975 hadde brede, skiveformede pilarer. Dersom nybrua hadde fått tilsvarende fundamenter, ville den stjele mye av utsikten til fjorden.

Derfor bir de gamle pilarene erstattet med slanke søyler. Nybrua er utstyrt med tilsvarende søyler. Under grunnen er det benyttet H-profiler. Med slanke søyler blir utsikten under bruene god, og nytt og gammelt fremstår som en logisk enhet. Dagens bruteknologi gjør det dessuten mulig å bygge slankere brukasse.

Bruene er ikke forbundet med hverandre teknisk. De lever hvert sitt liv. Men åpningen mellom dem er dekket av et stålbeslag. For å skape en helhet sett fra bakken, er dessuten undersidene kledt med store sølv metallic plater fra Alucobond.

Ikke Manhatten

Arkitektskap AS fikk førstepris for sitt forslag "Manhatten Transfer" da Statens Vegvesen Buskerud utlyste brukonkurransen. Arkitektene Wolke, Larsen og Heyerdahl har vært sentrale i arbeidet med brua. Arkitektskap ville utvide eksisterende brubane med utkragede stålkonstruksjoner på begge sidene, montert til brubjelken. Denne vingeløsningen hadde mange estetiske fordeler.

De styrkemessige beregningene var utført av etterkrigstidens fremste brukonstruktør i Norge, Aas-Jakobsen AS. Dette samarbeidet var både spennende, uproblematisk og fruktbart, ifølge Ebbesen.

Det endelige oppdraget arkitektene fikk, var å lage ei parallellbru, ei ny "fritt fram"-bru og ikke Manhattan Transfer. Christian Ebbesen er vel tilfreds med løsningen. Tvillingbru var den egentlige oppgaven, fordi dette allerede lå i reguleringsbestemmelsene. Det ville selvsagt fungert helt greit både estetisk og praktisk å bygge ei ny bru totalt ulik gamlebrua, dersom utbyggeren hadde ønsket det.



To utfordringer

I vinnerutkastet var undersiden av brua kledt med perforerte plater, belyst innenfra. Brua skulle fremstå som en lysende vinge over Drammenselva. Utfordringen ble å få vingeformen smekker nok med den nye utformingen med to bruer.

Den andre utfordringen var å få benytte de slanke søylene i stedet for skivesøylene. Dermed ville bruene se ut som en enhet, men uten en massiv vegg av søyler.

– Estetisk sett er det en utfordring at brua er så lang og at mange innbyggere ser på den som et negativt element. Den måtte derfor bli mindre prangende, sier Ebbesen. Han er tilfreds med den generelle utviklingen der arkitekter og formgivere er sterkere involvert i vei- og bruprosjekter.

I rute

Skanska Norge bygger nybrua og rehabiliterer den gamle Drammensbrua. Det er fjerde gangen denne entreprenøren bygger bru i Drammen. Når nybrua er ferdig, skal gamlebrua rehabiliteres.

Hele prosjektet kommer på rundt 930 millioner kroner. Kommunikasjonsdirektør Pia Farstad i Skanska sier arbeidet er i rute. Det ser dermed ut til at begge bruene kan åpne for trafikk i desember 2006. Når platearbeidet er ferdig, blir prosjektet overlevert i juli 2007 - som planlagt.

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook